La fram nye kriterier for å bli universitet

Studentparlamentet og Khrono arrangerte torsdag 10. april debattmøte om Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin framtid. Hva blir annerledes hvis HiOA blir universitet, var ett av spørsmålene innlederne ble utfordret på. 

Med på møtet var også Hanne Gro Aas, ansvarlig for akkreditering i NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanning).

Aas deltok ikke som debattant men hadde en faktagjennomgang om hva som skal til for å bli akkreditert og nye kriterier aktører skal vurderes etter hvis de søker om status som universitet.

Ikke bare tellekanter

Aas hadde med seg flere interessante nyheter til høgskolen. Selv trakk hun fram punktet vurderingen av vitenskapelig publisering.

— Vi benytter bevisst ordet vitenskapelig og ikke forskningsbasert publisering. Dette fordi begrepet gir en bredere forståelse enn det som telles i dag, sa Aas på møtet.

— Dette er absolutt noe dere her på høgskolen bør merke dere, understreket hun.

Aas fortalte også at det er utarbeidet en veileder for skoler som søker om å bli høgskoler, men at det ikke finnes tilsvarende veileder for høgskoler som vil bli universitet.

— Det er noe vi må få gjort noe med raskt, sa Aas.

Helt ubrukte kriterier

Hun fortalte også at når man skal blir vurdert for mulig status som universitet ligger det til grunn både standarder fra departementet og kriterier fra NOKUT.

— Standardene fra departementet har ikke endret seg siden NOKUT-regimet ble innført i 2003. Men våre kriterier har endret seg. Siden 2003 har fire nye institusjoner fått status som universitet. Men ingen er vurdert etter de nye kriteriene NOKUT har etablert, fortalte Aas. Hun delte også ut et dokument med kriteriene som var satt sammen i anledning debattmøtet.

LES OGSÅ: Akkreditering som universitet, NOKUT-dokument

Både ansatte og studenter

Det var rundt 40 studenter og tilsatte, og omtrent likt fordelt blant de to gruppene som møtte opp på torsdagens debattmøte.

Rektor Kari Toverud Jensen stilte og hadde med seg prorektor for utdanning og regionalisering, Olgunn Ransedokken, samt prorektor for forskning og internasjonalisering, Frode Eika Sandnes. (bildet under)

De presenterte høgskoleledelsen tanker om både begrunnelser for å bli universitet og hva de tror blir annerledes med en slik status. Alle tre svarte også på innlegg og spørsmål fra salen.

Toverud Jensen påpekte i sin innledning at hun mener høgskolen langt på vei er på høyden når det gjelder den utdanningen høgskolen tilbyr.

— Vår største utfordring ligger på rekruttering og publisering, men dette jobber vi aktivt med, understreket rektor.

Hun trakk fram etableringen av Senter for velferds- og arbeidslivforsking (SVA).

— Til sammen har vi nå et av de tyngste og største forskningsmiljøene på anvendt samfunnsforskning, understreket, Toverud Jensen.

Hva skjer med undervisning og studenter

To studentledere holdt innledning på torsdagens møte. Tuva Aune Wettland som nå er fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon og Eline Stølan (bildet under), dagens leder av Studentparlamentet ved høgskolen. Stølan etterfulgte nettopp Wettland i denne lederrollen.

Både Stølan og Wettland var opptatt av undervisningen og studentenes kår på høgskolens vei mot universitetsstatus. Wettland hadde telt opp en del fakta rundt de fire nye universitetene, og hun mente å kunne vise en trend som kan tyde på at nettopp studenter og undervisning blir rammet når institusjonene vil bli, eller nylig har blitt, universitet.

Viktig med kritiske røster

En av dagens mer kritiske innledere var førstelektor Jan Storø (bildet under). Han understreket at han ikke er i mot det å bli universitet, men han sa samtidig at han ikke visste om han var for heller.

— Jeg er bekymret for hvilken vei utvikling vil gå og om vi vil klare å fortsette å utdanne de profesjonsutøverne samfunnet trenger, sa Storø, og la til at han syntes han hørte lite i hverdagen som trygget ham i opplevelsen av dette aspektet blir godt nok ivaretatt.

— Jeg var mangeårig praktiker før jeg begynte på høgskolen, og mener jeg vet mye om hva som behøves for at vi skal klare å utdanne studenter som kan gjøre god nytte for seg og føle glede over det yrket de har valgt seg, sa Storø.

Han var likevel opptatt av at han ikke ville være en bremsekloss.

— Det er en stor omlegging vi skal gjennom og det trengs kritiske røster i en slik prosess. Hvis jeg kan bidra i en slik retning vil jeg være fornøyd, sa Storø.

Flere av innleggene fra salen dreide seg om de nye signalene fra NOKUT, og ble tatt godt imot av flere av de som er skeptiske til universitetssatsingen.

Resten av Storøs innledning, innspill fra salen og de andre innledernes synspunkter kan du se i vårt opptak av debattmøtet under her: