— En ensidig satsing på forskning kan bidra til at vi blir universitet noe tidligere enn med en annen ressursfordeling. Men det kan også hende at det er en uheldig satsing på lang sikt, sier professor Anton Havnes.
— En ensidig satsing på forskning kan bidra til at vi blir universitet noe tidligere enn med en annen ressursfordeling. Men det kan også hende at det er en uheldig satsing på lang sikt, sier professor Anton Havnes.

Havnes er bekymret for en ensidig satsing på forskning

Stadig flere ressurser overføres fra undervisning til forskning - også på Høgskolen i Oslo og Akershus. Professor Anton Havnes er bekymret.

Publisert Oppdatert

— Satsingen på kvalitet i profesjonsutdanning blir ikke lenger fremhevet i argumentasjonen for å bli universitet, og det bekymrer meg, sier Havnes.

Khrono snakker med professor Havnes fordi han er styrerepresentant på Høgskolen i Oslo og Akershus i sin andre periode, og før fredagens styremøte er det blitt kjent at høgskolens universitetssatsing kan komme til å koste 100 millioner kroner på tre år gitt at alle tiltak som kan være nødvendig blir gjennomført. Styret inviteres til å gi noen signaler på hva som skal prioriteres. 

Havnes ønsker ikke å uttale seg som styremedlem, men som professor som forsker på området. 

Regjeringens krav

Han mener det handler om prioriteringer i høyere utdanning.

Det som skjer nå er at myndighetene har klare og presise forventninger på forskningssiden, men upresise krav på utdannings-siden.

Anton Havnes

— Ser vi det i historisk perspektiv har det skjedd en gradvis overføring av ressurser fra undervisning til forskning, sier Havnes som mener dette har pågått siden 1980-tallet i større eller mindre grad, og noe ulikt fra utdanning til utdanning. 

— I all hovedsak synes jeg det har vært fornuftig, sier han.

— Men etter kvalitetsreformen har høgskolene og universitetene hatt samme lovverk, og høgskolene har blitt likere universitetene. Det er også en indre dynamikk i utdanningene som trekker i samme retning. Det er en utvikling som ikke lar seg stoppe. Vi blir nok universitet, det er bare spørsmål om når, og hvilke satsinger og prioriteringer som må gjøres for å bli det, sier han, og legger til: 

Hva med utdanningene?

– Satsingen er tydelig når det gjelder forskning. Men hva med utdanningene? Hva betyr det for sykepleier-, eller førskolelærerutdanningene at de blir universitetsutdanninger? Hvordan skal satsingen mot universitet være der? Å finne ut av det er en vesentlig side ved det å skulle bli universitet, og bør også ligge som premiss for universitetssatsingen, sier Havnes. 

­­– Når HiOA-ledelsen nå vil intensivere satsingen på forskning så kraftig, kan vi forstå dette som en tydelig reaksjon på signaler fra regjeringen, mener han. 

Havnes skrev også en rapport i 2011 der han drøftet hva satsingen på å bli et universitet med profesjonsprofil kunne innebære for utdanningsvirksomheten. 

Les også:

Har HiOA råd?

— Spørsmålet er om HiOA har råd til denne satsingen?

— Prislappen på 100 millioner kroner må forstås som en strategisk handling og et svar på regjeringens signaler om hva de forventer at HiOA gjør for å bli universitet. Det er vanskelig å tenke seg at vi blir universitet uten en slik satsing, sett i lys av departementets krav, mener han. 

— Når regjeringen nå stopper opprettelse av nye universiteter på tradisjonell måte, samtidig som de sier ja til fusjoner mellom høgskoler og universiteter skaper det et større og indre driv mot at flere vil bli universitet, sier Havnes. Konsekvensen av regjeringens politikk er at akademiseringen av høgskoleutdanningene eskalerer. De strengere kravene til omfang på doktorgradprogram kan vanskelig gjøres uten omprioriteringer av ressursene, mener han. 

Hva med utdanningene?

— Men hva skjer med satsingen på utdanningsvirksomheten i prosessen med å bli universitet?

— Tidligere var det et skille mellom forskningssterke og praksissterke institusjoner. Det er i ferd med å viskes ut, og spørsmålet er hvor departementet setter grensen for hvor langt man må gå i å prioritere forskning for å bli universitet, mener han. 

— Satsingene ved HiOA viser at institusjonen vil jobbe seg «opp mot» universitetsstatus. Når departementet fastsetter grensen må høgskolene ha det målet, og gjøre det som må til, sier Havnes. 

Professoren spør seg også om hvor det blir av regjeringens intensjoner om å bevare det praksisnære i høgskolene.

— Det ser ut til at regjeringen er uenig med sin egen politikk som de hadde da de overtok regjeringsmakten. Departementet har tidligere satt pris på at høgskolene skal beholde en profesjonsprofil, at de skulle være praksisrettet. Men det som skjer nå er at myndighetene har klare og presise forventninger på forskningssiden, men upresise krav på utdanningssiden, sier han.


— Jeg er opptatt av, og mener at utdanningsvirksomheten er viktig. Jeg er sikker på at høgskolen kommer til å sikre utviklinga av forskningsdelen. Men jeg er ikke like sikker, og er bekymret for at styrkingen av utdanningene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet, sier Havnes og mener at dette er spørsmål som selvsagt må diskuteres når det gjelder fordeling og overføring av ressurser.

— En ensidig satsing på forskning kan bidra til at vi blir universitet noe tidligere enn med en annen ressursfordeling. Men det kan også hende at det er en uheldig satsing på lang sikt. For vi vet at det å satse på utdanning er helt avgjørende for den videre utviklingen av høyere utdanning, også forskningen, sier Anton Havnes.

Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal drøfte budsjett og langtidsplan 2016-2018 fredag, der dette vil bli viktige tema. 

Khrono dekker møtet på vanlig vis, direkte, fra kl. 09-12 fredag 20.november.














 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS