Tatanya Valland er en av de fem som avla doktorgrad ved Senter for profesjonsstudier ifjor. Her blir hun hedret av rektor Curt Rice og prorektor for utdanning Nina Waaler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Tatanya Valland er en av de fem som avla doktorgrad ved Senter for profesjonsstudier ifjor. Her blir hun hedret av rektor Curt Rice og prorektor for utdanning Nina Waaler. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Få doktorgrader øker sårbarhet på satsing mot å bli universitet

Det har bare vært fire disputaser på Høgskolen i Oslo og Akershus så langt i år. Det er ikke gode nyheter for universitetssatsingen.

Publisert   Sist oppdatert

Målet for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er at det skal avlegges 17 doktorgrader på høgskolens egne doktorgradsprogrammer i 2016. Så langt i år har det ikke gått veien.

Hittil er det bare fire, altså under halvparten av målsettingen, som har avlagt doktorgrad på HiOAs egne programmer i første halvår. Tallene er dårlig nytt, ikke bare med tanke på at man ikke når egne målsettinger, men også med tanke på høgskolens sterke ønske om å bli godkjent som universitet.

Venter spent på nye og strengere regler

HiOA venter i spenning sammen med blant andre Høgskolen i Sørøst-Norge, og nå også Høgskulen på Vestlandet på regjeringens nye og skjerpede krav til å bli universitet. Ny studiekvalitetsforskrift var lovet før påske, men er forsinket. Avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet opplyste nylig til Khrono at forskriften er rett rundt hjørnet.

Det som er sikkert er at forskriftens krav til gjennomstrømming og omfang på doktorgradsprogrammene blir strengere enn dagens, men hvor strenge kravene blir er altså ennå ikke kjent.

Gjennom-strømming av stipendiater er veldig, veldig viktig. Alle som har ansvar for oppfølging bør kjenne på dette ansvaret. Dette vil jeg gjerne være veldig tydelig på.

Curt Rice
Rektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Et av punktene regjeringen har hatt på høring er at institusjonene må dokumentere at minimum to av deres egne doktorgradsprogrammer gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode.

Bare fire disputaser på HiOA

Ifølge virksomhetsrapporten for første tertial var det kun tre som disputerte på de tilsammen seks doktorgradsprogrammene på HiOA i løpet av årets første fire måneder. 

I tillegg var det en disputas 14. juni på doktorgradsprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Fakultet for samfunnsfag.

De tre andre stipendiatene som har disputert i første tertial hører til ved Senter for profesjonsstudier, og en er på doktorgradsprogrammet for sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Fakultet for samfunnsfag.

— Må kjenne på ansvaret

På høgskolestyremøtet tirsdag 14. juni sa HiOA-rektor Curt Rice at han forventer at veilederne til doktorgradsstudentene kjenner på ansvaret. For svak gjennomstrømming på doktorgradsprogrammene er HiOAs svakeste punkt når det gjelder å bli godkjent som universitet.

— Gjennomstrømming av stipendiater er veldig, veldig viktig. Alle som har ansvar for oppfølging bør kjenne på dette ansvaret. Dette vil jeg gjerne være veldig tydelig på, sa han, og gjentok poenget også senere i møtet.

Styreleder Trine Syvertsen påpekte at fødselspermisjoner er en naturlig ting.

— Det er mange saker i denne virksomhetsrapporten som styret kommer tilbake til - for eksempel doktorgrader. Men man må nok begynne å budsjettere med at noen skal ha fødselspermisjon i perioden, sa hun.

Stipendiater på perm

Senter for profesjonsstudier (SPS) har det eneste av doktorgradsprogrammene som er i nærheten av å nå målet om et gjennomsnitt på fem disputaser per år. Ifjor var det fem som disputerte på dette programmet, men i år ser det ut til å bli bare tre. Forklaringen er at to stipendiater har gått ut i fødselspermisjon.

Professor Håvard Helland (bildet under), som leder doktorgradsprogrammet, sier at måltallet er fem disputaser, men at SPS er forberedt på at dette tallet vil variere noe fra år til år, blant annet på grunn av permisjoner.

— Vi har hatt to disputaser så langt i år, og en tredje avhandling er levert og vil forhåpentligvis ende i en disputas. I tillegg er det to stipendiater som er omtrent ferdige, men ute i svangerskapspermisjon. Begge vil nok levere i løpet av høsten, men det er knyttet noe usikkerhet til det grunnet fødselspermisjon, og det er usikkert om vi rekker å gjennomføre disputas for dem i løpet av høstsemesteret, forklarer Helland.

Viktig å holde tida

Opplever dere mye press for å få gjennom flest mulig?

— Tja, det tematiseres jo i styringsdialogene, men vel så viktig er det presset vi legger på oss selv. Det er viktig for både stipendiatene og oss at de ikke går over tida, så vi jobber kontinuerlig med å få flest mulig gjennom på normert tid, sier Helland.

Og fødselspermisjoner er vel noe man må regne med?

— Naturligvis. De aller fleste av våre stipendiater er i en alder hvor det er vanlig å bli foreldre, svarer han.

Ulik varighet for programmene

SPS har det eldste doktorgradsprogrammet ved HiOA og er det programmet som de siste årene har fått flest kandidater fram til disputas. I hele fjor var det åtte som disputerte på HiOA, og av disse sto SPS for fem.

Situasjonen for doktorgradsprogrammene på de ulike fakultetene er litt forskjellig. Doktorgradsprogrammet utdanningsvitenskap på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ble etablert i 2013. Her venter de første disputas i 2017. 

Ved Fakultet for helsefag var det ingen disputaser i første tertial i år. Doktorgradsprogrammet i helsevitenskap på HF ble etablert i 2013, og det er altså for tidlig å forvente å få kandidater ut. HF har også doktorgradsprogrammet atferdsvitenskap, som har eksistert siden 2010, men heller ikke her har noen disputert denne våren.

Fakultet for teknologi, kunst og design har ikke noe eget doktorgradsprogram.