I universitetssøknaden argumenterer rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus for at høgskolen har forskning og utdanning av høy internasjonal kvalitet på fire fagområder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
I universitetssøknaden argumenterer rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus for at høgskolen har forskning og utdanning av høy internasjonal kvalitet på fire fagområder. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Mener å ha høy internasjonal kvalitet

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus påberoper seg å være på nivå med NTNU og Universitetet i Oslo og dermed være kvalifisert som Norges neste universitet.

Publisert Oppdatert

Universitetssøknaden til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er klar og presenterer argumentene som Curt Rice håper skal gjøre HiOA til Norges neste universitet snarest mulig.

I forskriften NOKUT vedtar fredag 3. februar kommer de konkrete kravene til hva som må til for å bli godkjent som universitet. Et av kravene er at man må vise høy internasjonal kvalitet på minst fire fagområder som leder fram mot hvert sitt doktorgradsprogram.

— Høy internasjonal kvalitet er ikke et begrep vi finner igjen i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning og det viser hvor vanskelig det er å definere dette begrepet. Nå er det i stedet opp til institusjonene å definere det, og det gjør vi i søknaden vår, sier Curt Rice.

Hemmelig på HSN

Også Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er med i racet om å bli Norges neste universitet, men i motsetning til HiOA holder HSN universitetssøknaden hemmelig. HSNs søknad behandles i høgskolestyret i dag, torsdag, og er unntatt offentlighet.

Høy internasjonal kvalitet er ikke et begrep vi finner igjen i stortings-meldingen om kvalitet i høyere utdanning og det viser hvor vanskelig det er å definere dette begrepet.

Nå er det i stedet opp til institusjonene å definere det, og det gjør vi i søknaden vår.

Curt Rice

Ifølge rektor Petter Aasen skyldes det at NOKUTs studietilsynsforskrift ennå ikke er vedtatt og at søknaden dermed ikke er helt ferdig.

— Søknaden er fortsatt under utarbeidelse og er ikke derfor ikke å regne som et opprettet dokument i offentlighetslovens forstand ettersom det verken er ferdigstilt eller sendt ut av høgskolen, skriver Aasen i en epost.

Ser til NTNU og UiO

Kravet om å vise høy internasjonal kvalitet i forskning og utdanning kom i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift, som ble fastsatt i statsråd 24. juni ifjor. I september ble NOKUTs forslag til studietilsynsforskrift sendt ut på høring, og det er denne som skal vedtas fredag 3. februar.

Her står at at det er et krav for å bli akkreditert som universitet at man viser høy internasjonal kvalitet på minst fire sentrale fagområder som leder fram til hvert sitt doktorgradsprogram.

Det er ikke kjent om forskriften er blitt endret etter høringsrunden fordi NOKUT har unntatt dokumentene i saken fra offentlighet med begrunnelse at de er utarbeidet for egen intern saksbehandling (offentleglova § 14 første ledd).

Les også: Må dokumentere høy internasjonal kvalitet

Måler seg mot noen av de beste i Norge

I sin søknad argumenterer Høgskolen i Oslo og Akershus for at høgskolen faktisk har høy internasjonal kvalitet i forskning og utdanning på fire sentrale fagmiljøer som fører fram til hvert sitt doktorgradsprogram. 

De fire er helsevitenskap, utdanningsvitenskap, sosialt arbeid og sosialpolitikk, og bibliotek- og informasjonsvitenskap. På disse områdene sammenligner HiOA seg med NTNU og Universitetet i Oslo, som forutsettes å ha høy internasjonal kvalitet, basert på internasjonale rangeringer.

«Er fagmiljøene ved HiOA på samme høye nivå eller i nærheten, vil det være rimelig å vurdere at HiOAs fagområder også holder høy internasjonal kvalitet», heter det.

På noen av områdene sammenligner HiOA seg med  to andre universiteter; Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet - dette for at sammenligningene skal bli relevante, og ifølge HiOAs søknad har disse fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet.

Har valgt indikatorer

I sammenligningen har HiOA valgt ut fire indikatorer for å vurdere kvaliteten på forskning; publisering per faglig årsverk, andel med førstestillingskompetanse (doktorgrad eller tilsvarende), mengden ekstern finansiering, og andel vitenskapelige publiseringer som er gjort sammen med forskere utenfor HiOA.

Kvaliteten på utdanningene vurderes etter åtte indikatorer: Andel studenter som gjennomfører på normert tid, andel som får karakteren A eller B, hvor mange poeng studentene hadde ved opptak, andel lærere med doktorgrad (eller tilsvarende), antall faglig ansatte per student, søkertall, yrkesrelevans og hvor fornøyde studentene er.

Dessuten sammenlignes antallet som tok doktorgraden i 2015.

Utdanning på det jevne

På fagområdet helsevitenskap, for eksempel, er HiOA svakere enn både Universitetet i Oslo og NTNU når det gjelder vitenskapelig publisering. Ved de fire instituttene ved HiOA på dette fagområdet er publikasjonspoeng per faglig årsverk 0,67, mens tilsvarende ved NTNU er 1,1 og ved UiO 1,8.

Og mens HiOA ikke hadde noen som avla doktorgrad på området i 2015, var det 6 ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU og 31 ved Institutt for helse og samfunn ved UiO.

Når det gjelder utdanning, derimot, kommer HiOAs helseinstitutter godt ut i sammenligningen. I 2015 var antallet avlagte studiepoeng per student ved HiOA 42,6, mens  tilsvarende ved NTNUs helseinstitutt var 32 og ved UiOs 37,8. På indikatoren studentilfredshet er det ikke de helt store forskjellene mellom de tre.

Ved HiOA fikk fagområdet karakteren 4,2 på Studiebarometeret for 2015, og det er det samme som ved UiOs institutt og litt høyere enn NTNUs, der det ble 3,9. Konklusjonen som trekkes i HiOAs søknad er at høgskolens fagmiljø innen helsevitenskap er helt på det jevne med tilsvarende miljøer ved NTNU og UiO.

Varierende tall

På området sosialt arbeid sammenligner HiOA seg med tilsvarende miljøer ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet. Her viser tallene at HiOA ligger litt under NTNU i 2015 når det gjelder vitenskapelig publisering per faglig årsverk, men langt foran UiT. På samme måte har HiOA lavere andel ansatte med førstekompetanse enn NTNU, men høyere andel enn UiT.

Og når det gjelder utdanning på området sosialt arbeid har HiOA bedre tall gjennomføring enn NTNU, målt i avlagte studiepoeng, mens dårligere tall enn UiT. Studenttilfredsheten er den samme ved HiOA og UiT, og litt lavere på NTNU i 2015.

Universitetssøknaden til HiOA kan sendes inn etter at studietilsynsforskriften er vedtatt 3. februar.

Har hastverk

Rektor Curt Rice har hastverk med å få søknaden avgårde og grunnen er at det er vedtatt en overgangsordning, der de som søker om universitetsstatus slipper litt lettere unna de nye kravene til universitetsakkreditering, blant annet får de lov til å regne med doktorgrader som høgskolens egne ansatte avlegger på andre institusjoner.

Rice ber derfor styret om fullmakt til å gjøre endringer i den hvis det blir nødvendig på grunn av endringer i forskriften. Dermed slipper han å vente på neste styremøte og sparer tid.

Les også: Høgskoler får to års utsettelse for å møte nye universitetskrav

Ifølge saksframlegget til høgskolestyremøtet 7. februar har NOKUT allerede avklart at HiOAs søknad er «behandlingsklar». Dette gjøres vanligvis etter at søknaden er sendt inn, men HiOA og NOKUT har hatt en dialog om dette i forkant.

Foran med navn

Noe navn på Høgskolen i Oslo og Akershus som universitet foreligger ikke. Til tross for en omfattende navneprosess og bruk av eksterne konsulenter har det ikke lykkes å finne noe navn.

Høgskolen i Sørøst-Norge har derimot for lengst fått universitetsnavnet på plass. Navnet University of Southeast Norway har vært klart lenge, mens HiOA først vil komme med en anbefaling om navn som universitet når universitetssøknaden er ferdig behandlet hos NOKUT og skal sendes over til Kunnskapsdepartementet for beslutning av Kongen i statsråd.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS