Sørøst nummer to i køen for å bli nytt universitet
En uke etter Høgskolen i Oslo og Akershus har konkurrenten i Sørøst også fått levert inn sin søknad om å bli universitet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetssøknaden til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har vært unntatt offentlighet, men torsdag lettet rektor Petter Aasen på sløret og sendte søknaden inn til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
På 196 sider argumenterer han for at HSN bør bli et universitet som har profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte, og samfunnsrelevante utdanninger, samt praksisnær, anvendt forskning.
Navnet blir Universitetet i Sørøst-Norge. Det har vært klart lenge - helt siden Høgskolen i Sørøst-Norge ble etablert ved fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark 1. januar 2016. Så selv om HiOA var først ute med å levere søknaden, er HSN langt foran med å finne navn.
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det fortsatt helt i det blå hva universitetet skal hete, selv om det har vært gjennomført en omfattende navneprosess med ekstern hjelp fra konsulentselskapet Burson-Marsteller.
Virksomhet ved Høgskolen i Sørøst-Norge skal ha høy internasjonal
kvalitet.
Petter Aasen
Les også: Først i køen for å bli universitet
Skal videreføre profil
Rektor Petter Aasen i Sørøst-Norge viser til at høgskolens sentrale samfunnsoppdrag er å bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Han sier at denne hovedprofilen skal videreføres og styrkes gjennom universitetsambisjonen.
— En høyere utdanningsinstitusjon som HSN skal styrke kunnskapsgrunnlaget for, og kvaliteten i våre profesjons- og arbeidslivsrettede utdanninger, og sette institusjonen bedre i stand til å kunne lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Arbeidet mot å innfri de norske akkrediteringskriteriene for universitetsstatus er derfor et resultat av nødvendig kvalitetsutvikling, sier rektor Petter Aasen til høgskolens nettside, usn.no.
Ser konkurransefortrinn
Aasen mener også at universitetsbetegnelsen vil gi høgskolen et konkurransefortrinn, blant annet når det gjelder rekruttering av medarbeidere og studenter, eksternt samarbeid og mulighetene for å hevde seg på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer for finansiering av forskning og utviklingsarbeid.
Han sier også at universitetsstatus vil styrke HSN i konkurransen med andre institusjoner som er blitt del av et universitet gjennom fusjon. Det gjelder blant annet høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, som er blitt en del av NTNU og høgskolene i Narvik og Harstad, som er blitt en del av UiT Norges arktiske universitet. Videre er Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag blitt en del av Nord universitet.
Vil ha riktig flagg
— HSNs virksomhet skal ha høy internasjonal kvalitet. Våre fagmiljøer er stadig mer aktive på internasjonale samarbeids- og konkurransearenaer. Da er det viktig å seile under et flagg som signaliserer hva slags høyere utdanningsinstitusjon vi er, sier Petter Aasen.
— I et hvilket som helst annet land ville en institusjon med HSNs kompetanseprofil, utdanningsportefølje og forskningsvirksomhet hatt betegnelsen universitet. Vi er derfor opptatt av å dokumentere vår status i forhold til de særnorske kriteriene, sier han.
Høgskolen i Sørøst-Norge har arbeidet med søknaden siden institusjonen ble etablert 1.1.2016. Det har hele tiden vært et mål at den nye institusjonen skal kunne bli akkreditert som universitet.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!