Tror HiOA vil greie krav om doktorgrader
Nye prognoser over hvor mange ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus som kommer til å ta doktorgrad fram mot 2018 er er godt nytt for universitetssøknaden, mener rektor Curt Rice.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
For få som tar doktorgrad har vært det største hinderet på veien mot universitet for Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå presenterer rektor Curt Rice nye prognoser som viser at HiOA ligger an til å klare kravene, mye takket være en overgangsordning som gir høgskolen anledning til å telle med disputaser som avlegges på andre institusjoner.
Applaus i ledergruppen
Rektor Curt Rice (bildet under) er godt fornøyd med de nye prognosene over hvor mange HiOA-ansatte som kommer til å disputere til og med 2018.
— Vi ligger veldig godt an på doktorgrader på fem av programmene våre, sier han og legger til:
— Dette var mye bedre enn hva jeg både trodde og håpet på, sier han og kan fortelle at det var applaus i ledergruppen da tallene ble presentert.
Dette var mye bedre enn hva jeg både trodde og håpet på.
Curt Rice
Det nytter ikke å komme med noen luftige tall som ikke overbeviser
komitéen.
Øystein Lund
(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)
Prognoser er godt nytt
I 2015 var det bare åtte disputaser på høgskolens seks doktorgradsprogrammer, men teller man med ansatte som disputerte andre steder kommer tallet opp i 24. I år ligger det an til 11 disputaser på egen høgskole, men i alt 30 hvis man regner med de som disputerer andre steder. HiOA er likevel foreløpig langt unna kravet om at minst to av doktorgradsprogrammene i snitt skal ha hatt fem disputaser per år i en treårsperiode.
Derfor er det godt nytt for høgskolen at overgangsordningen også sier at det er tilstrekkelig at de som søker universitetsstatus sannsynliggjør at de kommer til å nå kravet innen 2018.
De nye prognosene for HiOA viser at fem av seks doktorgradsprogrammer ligger an til å klare kravet om minst fem disputaser per år i snitt i årene 2016, 2017 og 2018. Det eneste som ikke ser ut til å klare det er programmet i atferdsanalyse, der prognosen sier fire i snitt.
Sørøst teller fortsatt
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) søker også om å få bli universitet, og er i gang med å telle opp hvor mange disputaser som kan ventes fra høgskolens egne ansatte som disputerer ved andre institusjoner.
Seniorrådgiver Ellen Margrethe Rye ved rektors stab ved HSN opplyser at dette arbeidet ikke er ferdigstilt.
— Vi har oppfattet det på samme måte som HiOA, det vil si at det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at vi vil nå målene om antall disputaser innen 2018, sier Rye og refererer til overgangsordningen som Kunnskapsdepartementet legger opp til.
Må være troverdig
Tilsynsdirektør Øystein Lund i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sier at det er riktig oppfattet av HiOA og HSN at de kan få telle med disputaser som avlegges på andre institusjoner, og også at det kan være tilstrekkelig at høgskolen sannsynliggjør gjennom prognoser at den kommer til å nå kravene om antall disputaser innen 2018.
(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)
— Det er riktig at dette ligger i overgangsordningen. Og ja, det kan være tilstrekkelig. Men så skal NOKUTs sakkyndige komité som behandler universitetssøknaden tro på tallene. Det nytter ikke å komme med noen luftige tall som ikke overbeviser komitéen, sier Lund (bildet over).
Han sier at tallene som presenteres for NOKUT må vise at det tegner seg et mønster og at det må være marginer som gjør det troverdig at kravene kan nås.
Glad for overgangsordning
Det er i et rundskriv som Kunnskapsdepartementet sendte ut samtidig med den nye forskriften det står at høgskolene som søker om å bli universitet er innvilget en overgangsordning ut 2018, der man også kan telle med egne ansatte som tar doktorgrad på andre institusjoner innenfor de aktuelle programmenes fagfelt.
— Er det overgangsordningen som «redder» HiOAs universitetsplaner, Rice?
— Jeg er veldig glad for at departementet innførte denne overgangsordningen. Og den hjelper oss langt på vei, selv om vi ville hatt en realistisk sjanse til å klare kravene uten ordningen også. Noen av programmene våre er helt på grensen til å kunne lykkes på egne bein, sier Rice.
— Hvor mye kan man stole på tallene og anslagene her?
— Høgskolen har relativt unge doktorgradsprogrammer og vi har ikke noen lang erfaring med slike tall. Det har vært konservative og forsiktige anslag her, og jeg mener det er gode og realistiske tall vi nå legger fram, sier rektor Rice.
Han mener at overgangsordningen med å kunne regne med doktorgrader som også tas utenom egen institusjon, gir en buffer for at høgskolen skal komme i mål med universitetssøknaden.
— Og med disse tallene er det viktig å bli ferdig med akkrediteringsprosessen i løpet av 2018, sier Rice.
Sakte økende rekruttering
Rice kan ennå ikke si noe om hvordan tallene på doktorgrader ser ut etter 2018. Men HiOA bruker fortsatt relativt mye av egne penger til å finansiere doktorgradsprogrammer.
Prorektor for forskning, Morten Irgens, opplyser at rekrutteringen til doktorgradsprogrammene er sakte økende.
— HiOA vil lyse ut minst 30 stillinger hvert år i årene framover, dersom finansieringen av rekrutteringsstillinger ikke blir redusert, sier han.
Han viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 innebærer en økning på fem rekrutteringsstillinger for HiOA, hvilket vil si at høgskolen har 83 rekrutteringsstillinger som er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
— HiOA vil foreslå for styret å beholde et høyt antall egenfinansierte rekrutteringsstillinger i strategibudsjettet. I tillegg legger HiOA mye arbeid ned i å øke eksternfinansiering av rekrutteringsstillinger, opplyser Irgens.
Må ha internasjonal kvalitet
Men det er fortsatt skjær i sjøen for å kunne bli godkjent som universitet.
— Ja, det kom inn et nytt krav her tidligere i år, som handler om at man skal ha utdanninger med «høy internasjonal kvalitet», uten at noen har definert hva det vil si. Definisjonen er overlatt til institusjonene selv og det synes jeg i grunnen er veldig bra, sier Curt Rice.
Rice sier at de jobber med å finne definisjonen av «høy internasjonal kvalitet».
— Akkurat dette kravet er et usikkerhetsmoment når det gjelder universitetssøknaden, og begrepet i seg selv er subjektivt. Jeg mener jo at vi allerede driver en høgskole av høy internasjonal kvalitet, sier han.
Jobber med sammenligning
Også ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) jobbes det med å finne ut hva som menes med «høy internasjonal kvalitet».
— Vi hadde et konstruktivt møte med NOKUT i forrige uke om hvordan vi skal forstå dette, og NOKUTs merknad vedrørende dette i høringsforslaget. Vi jobber nå internt med å vurdere hvordan vi skal legge opp arbeidet, hvilke fagmiljøer vi skal sammenligne oss med og hvilke indikatorer og hvilken annen informasjon vi skal legge til grunn for sammenligningen, sier Ellen Rye ved HSN.
Definisjonen og argumentasjonen for hva som regnes som høy internasjonal kvalitet skal følge universitetssøknaden, forteller Rice.
Søknad i februar
— Og det er fortsatt januar som gjelder for å sende den inn?
— Vi må vente til NOKUT har hatt sitt styremøte i januar, så kan hende blir det februar før søknaden blir sendt, sier Curt Rice.
HiOA sendte inn sitt grunnlagsdokument for en universitetssøknad til NOKUT i mars i år, mens HSN sendte sin foreløpige søknad 1. juli. Begge planlegger å sende inn sine søknader så snart NOKUTs studietilsynsforskrift er vedtatt.
Forskriften er på høring med høringsfrist 9. desember, og skal etter planen vedtas av NOKUTs styre i januar.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!