Riksrevisor Per-Kristian Foss sendte over den årlige rapporten om revisjon og kontroll, Dokument 1, til Stortinget tirsdag. Kunnskapsdepartementet for merknader på to punkter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Riksrevisor Per-Kristian Foss sendte over den årlige rapporten om revisjon og kontroll, Dokument 1, til Stortinget tirsdag. Kunnskapsdepartementet for merknader på to punkter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kritikk av leieavtaler og sikkerhet

Riksrevisjonen kritiserer universiteter og høgskoler for manglende informasjonssikkerhet og for dårlig kontroll med husleieavtaler med private utleiere.

Publisert   Sist oppdatert

Kritikken går fram av Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret 2015, som ble overlevert Stortinget tirsdag.

Kunnskapsdepartementet får kritikk på to punkter; for manglende sikkerhet i økonomisystemene ved universiteter og høgskoler og for manglende kontroll og oppfølging av husleieavtaler med private utleiere.

Se også: Riksrevisjonens kritikk mot kunnskapsdepartmentet

Lillehammer og Agder

To av institusjonene får dessuten vesentlige merknader for 2015, det gjelder Høgskolen i Lillehammer som har vesentlige feil i avsetninger til framtidige kostnader i regnskapet, og Universitetet i Agder, der det er usikkert om regnskapsføringen knyttet til eksterne inntekter og prosjektinntekter er korrekt.

Mens det i årets rapport bare er to institusjoner som får slike «vesentlige merknader», var det sju i 2014.

Se også:

For dårlig sikkerhet

På et mer overordnet nivå får Kunnskapsdepartementet kritikk for ikke å ha fulgt opp sitt ansvar for å sørge for at økonomisystemene ved universiteter og høgskoler tilfredsstiller statens krav. Svakheter, feil og mangler ved tilgangsstyring og forvaltning av passord øker, ifølge Riksrevisjonen, risikoen for at enkeltindivider kan gå inn og gjøre endringer blant annet i betalingsinformasjon, kontonumre eller sette i gang pengetransaksjoner.

«Undersøkelsen har avdekket forhold som vurderes å svekke det generelle sikkerhetsnivået i økonomisystemene», heter det i rapporten.

Kunnskapsdepartementets heleide aksjeselskap Uninett driftet i 2015 regnskaps- og fakturabehandlingssystemene for 25 av 33 statlige universiteter og høgskoler, for totalt 16 milliarder kroner.

Ber departementet fornye avtaleverk

Riksrevisjonen ber nå Kunnskapsdepartementet om å fornye og videreutvikle avtaleverket med Uninett, som er fra 2003, slik at sikkerheten bedres og at det tilpasses den nye strukturen i sektoren, heter det i rapporten.

(Foto: Ketil Blom)

Svaret fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over) er at departementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal revidere avtalene med Uninett. Da skal det blant annet legges vekt på å formulere konkrete krav til informasjonssikkerhet.

«Departementet vil videre følge opp de påviste avvikene på informasjonssikkerhet og vurdere nødvendige tiltak», heter det i Isaksens svar.

Lillehammer: — Feilen er rettet

Høgskolen i Lillehammer fikk i forbindelse med revisjonen av årsregnskapet for 2015 en merknad i revisjonsberetningen fra Riksrevisjonen og regnskapet ble godkjent av revisjonen med forbehold.

Høgskolen forklarer at bakgrunnen er at det ble foretatt en kostnadsføring av 5,6 millioner kroner til fremtidige forpliktelser i regnskapet, blant annet knyttet til økt husleie og forsinkede ombygginger. Dette skulle ikke vært ført som en kostnad i regnskapet for 2015 og ga som utslag at driftsoverskuddet ble 5,6 millioner for lavt. Feilen er rettet i regnskapet for 2016.

— Vi gjorde en beklagelig feil i forbindelse med årsoppgjøret for 2015 som medførte at driftsoverskuddet ble for lavt. Da feilen ble oppdaget var det for sent å gjøre om på det. Det er irriterende og uheldig, men den feilen vil ikke bli gjort på nytt, sier direktør Geir Bergkastet til Khrono.

Husleie-kritikk

Det andre punktet Kunnskapsdepartementet får kritikk for er at det ikke har fulgt opp at universiteter og høgskoler har klausuler om oppsigelse og framleie i sine husleiekontrakter med private.

Riksrevisjonen har undersøkt disse avtalene med private utleiere, som i 2014 omfattet nær 800.000 kvadratmeter bygningsmasse til en samlet årlig kostnad på 1,2 milliarder kroner.

Den gode nyheten er at Riksrevisjonen ikke har avdekket tilfeller av at det betales husleie for lokaler som ikke benyttes, men på den annen side etterlyser Riksrevisjonen klausuler om oppsigelse og framleie. Videre etterlyses klausuler som kan åpne for reforhandling av husleieavtaler, for eksempel hvis behovene endres eller prisnivået i leiemarkedet endrer seg. Dermed øker risikoen for at universiteter og høgskoler blir sittende med lokaler de ikke trenger, for eksempel som en konsekvens av alle fusjonene som pågår for tiden.

Tas delvis til følge

I sitt svar på kritikken sier kunnskapsministeren at oppsigelsesklausuler i noen tilfeller kan være hensiktsmessig, men at det kan bety økte kostnader og risiko for ensidig oppsigelse fra utleiers side. Han vil derfor ikke kreve slike klausuler i framtidige kontrakter, men vil heller be om at risiko og kost/nytte vurderes for hver enkelt avtale.

Derimot, når det gjelder fremleie, så sier Isaksen at dette ikke medfører risiko for økte kostnader. Han tar derfor Riksrevisjonens kritikk til følge på dette punktet og ber om at slik klausul innarbeides i framtidige kontrakter.