Vurderer rektorlønn på nytt
Lønnen til UiTs valgte rektor Anne Husebekk skal vurderes på nytt av et utvalg satt ned av universitetsstyret.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektor Anne Husebekk får 400.000 kroner ekstra per år i tillegg til sin ordinære lønn på grunn av rektorjobben.
Hun ble valgt til rektor for andre gang i år, og er ellers medisiner og professor i immunologi ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.
Lønnen hennes er totalt 1.379.000 kroner, ifølge en oversikt som tidsskriftet Kapital laget over rektorlønninger tidligere i år. Inkludert i dette er tillegget på 400.000 kroner som ble fastsatt gjennom en sentral avtale mellom Kunnskapsdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene i 2013.
Les også:
Det er på tide å se på lønningene nå, ikke minst på grunn av endringer i sektoren og at UiT er blitt en helt annen institusjon på grunn av fusjonene som har skjedd.
Odd Arne Paulsen
Utvalg på tre
Styret ved UiT vedtok torsdag at et utvalg på tre styremedlemmer skal bistå universitetsdirektøren med å gjennomgå og vurdere lønningene til rektor Anne Husebekk og prorektorene Kenneth Ruud og Wenche Jakobsen.
De tre er eksternt styremedlem Stig Slørdahl, som er administrerende direktør i Helse Midt-Norge, professor ved Norges fiskerihøgskole Margrethe Esaiassen, som representerer vitenskapelig ansatte, og studentrepresentant Marte Seland.
Utvalget skal vurdere alternative modeller og gi råd om hvordan vervene som rektor og prorektor skal avlønnes.
De må jobbe raskt og finne ut av dette i løpet av desember, slik at ny lønnsordning kan tre i kraft allerede fra 1, januar 2018, går det fram av sakspapirene til UiT-styrets møte.
UiT er blitt større
Personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen ved UiT opplyser at lønnen til rektor og prorektorene ikke har vært reforhandlet siden 2012.
— Er grunnen til at denne saken kommer opp nå at dere mener at rektoratet tjener for lite?
— Det er på tide å se på lønningene nå, ikke minst på grunn av endringer i sektoren og at UiT er blitt en helt annen institusjon på grunn av fusjonene som har skjedd, sier han.
Paulsen forklarer at helheten i avlønningen av rektor og prorektorene delvis består av en lokal avtale og delvis av en sentral avtale.
Universitetsdirektøren ved UiT har to ganger spurt Kunnskapsdepartementet om å få reforhandlet den sentrale avtalen, som gir Husebekk 400.000 kroner i tillegg til sin ordinære lønn. Den ene prorektoren, som er stedfortredende for rektor, får 75 prosent av dette tillegget, mens den andre får 50 prosent av tillegget.
Vurderer avtalen
Avdelingsdirektør Rolf Larsen i Kunnskapsdepartementet sier at en reforhandling av avtalen vurderes.
— Vi vurderer om avtalen bør reforhandles, men har ikke konkludert. Som det framgår av avtalen, så løper den nå for ett år om gangen og frist for eventuelt å si opp avtalen er 1. mai, sier han.
Avtalen sier at på institusjoner der universitetsdirektøren er lønnet etter lederlønnssystemet i staten, slik tilfellet et ved UiT, skal den valgte rektoren ha 110 prosent av direktørlønnen eller minst 400.000 kroner ved UiT.
Rektor ved Universitetet i Bergen skal ha minst 450.000 kroner i tillegg til sin ordinære lønn, mens rektor ved Universitetet i Oslo skal ha 500.000 i tillegg, går det fram av avtalen. Den var gyldig i tre år fra 2013 og deretter for ett år om gangen.
Skal sammenligne
Noe av det utvalget skal gjøre er å sammenligne lønnen til rektor og prorektorene ved UiT med tilsvarende på andre institusjoner.
«Ordningen ved UiT skal legge til rette for at verv som rektor og prorektorer framstår som attraktive, og at avlønning i disse funksjonene er i samsvar med ansvar og oppgaver» , heter det i styrepapirene.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!