UiT godtar vedtaket

Før jul møtte Odd Hove i Oslo tingrett. Han hadde saksøkt Justis- og beredskapsdepartementet for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.

Som ansatt i seksjon for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen varslet Hove om hvordan høgskolen gjennomførte ulovlige bakgrunnssjekker av studenter som hadde søkt om opptak til høgskolen i perioden 2016-18. Etter at praksisen ble kjent og høgskolen endret sine rutiner, fikk Hove klapp på skulderen fra Justisdepartementet for å ha vist mot som varsler. Likevel skulle tiden etterpå vise seg å være alt annet enn lett for Hove.

I tiden etter varslingssakene ble han 100 prosent sykemeldt, og da han kom tilbake ble han midlertidig omplassert til Oslo politidistrikt. Etter perioder på jobb avbrutt av nye runder med sykemeldinger, ble han permanent ansatt ved politidistriktet i 2021. De neste to årene hadde han nye runder med sykemelding i varierende grad, før han i juni 2024 fikk en skriftlig advarsel knyttet til sin jobbprestasjon. I desember samme år fikk han sparken fra sin stilling i Oslo politidistrikt.

Hove mener oppsigelsen har sammenheng med varslingssaken, og gikk derfor til søksmål mot staten. Departementet mener på sin side at Hove fikk sparken på grunn av arbeidsinnsatsen.

I en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av Dagsavisen, konkluderer tingretten med at oppsigelsen av Hove ikke var en gjengjeldelse for varslingssaken. Tvert imot mener retten at årsaken til oppsigelsen var Hoves lave produksjon og arbeidsytelse over tid.

Hove erkjenner til Dagsavisen at arbeidsytelsen har vært lav, men mener den har vært det på grunn av belastningene han har blitt utsatt for som varsler.

Han vurderer nå å anke dommen, og han har startet en Spleis for å følge saken videre i rettssystemet. I skrivende stund har han samlet inn nesten 70.000 kroner fra 170 givere.

Årets bærekraftskonferanse (SDG-konferansen) i universitets- og høgskolesektoren blir arrangert i Oslo 2.-3.februar, etter å ha foregått i Bergen i perioden 2018-25.

Temaet for konferansen er hvordan utdanning, livslang læring og tettere samarbeid om å ta i bruk kunnskapen vi har, kan bidra til å møte vår tids store og sammensatte utfordringer. Det dreier seg om klimakrisen, desinformasjon, KI-kappløpet, autoritær politikk og globale ulikheter.

– SDG-konferansen er en viktig arena som samler aktører fra hele landet og på tvers av sektorer for å snakke om utvikling for en bærekraftig framtid, sier prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Thodesen på oslomet.no.

– Jeg ser fram til å møte alle deltakerne i Oslo i februar, der vi skal tenke nytt om hvordan vi innretter utdanningssystemet og tilpasser måten vi samarbeider på i en tid med flere globale kriser, sier Thodesen.

OsloMet er arrangør sammen med den nasjonale komiteen for bærekraft i høyere utdanning.

Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) kan nå søke om støtte til prosjekter som bidrar til økt bærekraft ved universitetet. Ordningen, kalt Grønne midler, forvaltes av Grønt kontor og har som mål å støtte konkrete tiltak som kobler kunnskap og handling.

Det skriver Uniforum.

Den totale potten er på 300.000 kroner, og hvert prosjekt kan få inntil 30.000 kroner i støtte. Midlene deles ut fortløpende, uten fast søknadsfrist.

Blant prosjektene som tidligere har fått støtte, er et drivhus ved Naturhistorisk museum bygget med gjenbrukte materialer, samt et masterprosjekt om bærekraftige alternativer til blant annet betong, stål og plast.

— Vi søker særlig prosjekter som skaper samhandling mellom ansatte og studenter, og som er relevante for UiOs klima- og miljøstrategi, sier Julia Bueso, kommunikasjonansvarlig ved Grønt kontor.

I løpet av 2025 disputerte 138 og fikk sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er ny rekord. Den tidligere rekorden er på 132, fra koronaåret 2021, melder UiT på sine nettsider.

Av kandidatene som fullførte doktorgraden ved UiT i 2025, brukte 75 prosent under seks år, som Kunnskapsdepartementet regner som normert tid.

— Når tre av fire fullfører på normert tid, viser det at vi lykkes med god veiledning og tilrettelegging. Det er et kvalitetsstempel for hele doktorgradsutdanningen, sier rektor Dag Rune Olsen.

Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT har gjennomført, jobber 67 prosent av alle som har disputert ved UiT fortsatt i Nord-Norge etter at de har fullført doktorgraden. Kun 11 prosent jobber utenfor Norge.

– Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.

Kandidatundersøkelsen viser dessuten at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen.

Blant de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også halvparten igjen i landsdelen.

– Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier Olsen.

En ny kandidatundersøkelse fra Universitetet i Agder viser at flere fra andre deler av landet velger å bli i regionen etter endte studier ved UiA.

Gøril Hannås, viserektor for nyskaping og samfunnskontakt ved UiA, opplyser at netto tilvekst av nyutdannet arbeidskraft til Agder er på 26 prosent, opp fra 17 prosent i 2022.

– Det viser at regionen har et betydelig potensial for å tiltrekke seg kompetanse og arbeidskraft, sier hun til uia.no.

Undersøkelsen viser videre at 53 prosent fikk jobb før de fullførte utdanningen. Innen 12 måneder har 8 av 10 fått jobb.

Ifølge Hannås refekterer årets undersøkelse en tøffere inngang til arbeidsmarkedet for nyutdannede, både for dem som blir i Agder og dem som flytter til andre deler av landet.

72 prosent er ifølge undersøkelsen i jobb, en nedgang på fem prosent fra 2022. Flertallet arbeider fulltid, mens 9 prosent melder at de kombinerer jobb og studier.

UiA gjennomfører kandidatundersøkelsen hvert tredje år.

Professor Hege Merete Somby ved Samisk høgskole og Universitetet i Innlandet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet lede arbeidet med en felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene. Planen skal erstatte dagens tre samiske læreplaner.

Arbeidet er en del av en større prosess, der regjeringen går fra elleve til to rammeplaner, én rammeplan for lærerutdanning og én rammeplan for samisk lærerutdanning.

Arbeidet med en felles læreplan for de andre lærerutdanningene er snart sluttført og åtte arbeidsgrupper som har jobbet med innholdet i underkapitler til planen skal levere sine forslag innen 15. januar.

Én felles rammeplan for samiske lærerutdanninger skal fremheve og styrke fellesskapet i lærerprofesjonen, ifølge mandatet.

Planens hoveddel skal beskrive formål, verdier og kjernekompetanser som skal være felles for alle lærere som har fullført en samisk lærerutdanning, mens føringer som er særlig kontekstavhengige og ikke gjelder alle, skal ivaretas i rammeplanens underkapitler, heter det.

Den norske forskings- og utdanningssektoren skal gjere sitt for å «bidra til ukrainsk motstandskraft og gjenreising», heiter det i «Program for Ukraina-kompetanse. No har HK-dir., som administrerer programmet, fordelt 44 millionar til 16 fleirårige prosjekt ved 11 institusjonar.

Ein av dei er Universitetet i Bergen, som har fått nær 3 millionar kroner som dei dei neste to åra skal brukast til å utvikle fleksible vidareutdanningar innan ukrainsk historie, språk, samfunn og kultur. Fleire av UiB sine forskarar har vore aktive i Ukraina-arbeid både nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Blant dei er Ingunn Lunde, professor i russisk, som skal vere med å utvikle utdanningspakken i Bergen.

— Vi legg opp til eit nettbasert bacheloremne i ukrainsk historie og litteratur på 10 studiepoeng, eit nettemne i språk på 10 studiepoeng og seks mikroemne som skal vere meir tematisk spissa, fortel ho.

Aktørar frå mellom anna kommune, departement og frivillige organisasjonar skal trekkast inn i arbeidet med å utvikle tilbodet. Eit viktig mål med å opprette tilbodet er ifølgje UiB å bidra til å rette opp ein ubalanse i ein del av kunnskapen om Ukraina i Noreg som lenge har vore prega av eit russisk perspektiv , eller har blitt formidla gjennom eit anglo-amerikansk perspektiv.

OsloMet har samla fått den største tildelinga frå søknadsrunden i programmet. Universitetet får til saman 9 millionar kroner fordelt på tre prosjekt. Også Universitet i Oslo og UiT – Noregs arktiske universitet har fått innvilga to søknader kvar.

Innan utlysingsfristen kom det inn heile 39 søknader.

Marte Ramborg er ansatt som ny generalsekretær i Tekna, fagforeningen for 117.000 teknologer, naturvitere og studenter.

Hun kommer fra stillingen som konsernsjef i Spoon, et strategisk kommunikasjonsbyrå som opererer i Norge, Sverige og UK.

Ramborg starter 1. mars, skriver Tekna i en pressemelding.

— Å jobbe for en så viktig organisasjon som Tekna er motiverende i seg selv, uttaler Ramborg i pressemeldingen.

Tekna-president Elisabet Haugsbø sier at Tekna ønsket en generalsekretær med toppledererfaring, forretningsforståelse og en empatisk lederstil.

— Ramborg har de formelle kvalifikasjonene, erfaringen og de personlige egenskapene som Tekna har vært ute etter. Hun beskrives som en verdibasert leder med høy arbeidskapasitet. Derfor kommer Marte til å passe godt inn blant medlemmene og ansatte, mener sier presidenten.

Kjersti Misje Østbakken er ansatt som ny forskningssjef i Fafo. Hun har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og har forsket på kjønn og likestilling i arbeidslivet, lønnsdannelse, arbeidstid og offentlig politikk, skriver Fafo i en pressemelding.

Østbakken kommer fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), hvor hun siden 2013 har vært forsker og siden 2020 ledet forskningsgruppen for arbeid og velferd.

— Jeg gleder meg til å få Kjersti med på laget. Hun har bred erfaring fra instituttsektoren og kjenner godt til rammebetingelsene for å levere relevant forskning av høy kvalitet, uttaler Fafos daglige leder, Hanne C. Kavli.

Østbakken tar med seg prosjekter innen grønn omstilling, kjønnssegregering i utdanning og arbeidsmarked, og seniorer i arbeidslivet. Hun ønsker å bygge videre på Fafos kjerneområder og bidra til at instituttet fortsatt leverer forskning av høy kvalitet.

— Det blir viktig for meg å bidra til at Fafo fortsetter å levere forskning av høy kvalitet. Jeg vil ha som utgangspunkt det Fafo allerede er gode på og videreforedle dette samtidig som vi er årvåkne på det som foregår rundt oss, sier hun.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) søker nye medlemmer for perioden 2026–2030, skriver de på sin egen nettside.

VKM er en faglig uavhengig komité som utarbeider vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer og risikovurderinger innen matproduksjon, trygg mat og miljø.

Komiteens arbeid gir myndighetene et uavhengig kunnskapsgrunnlag i saker av stor betydning for helse og miljø, og VKM leverer vurderinger til blant annet Mattilsynet og Miljødirektoratet, og har også oppdrag fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, står det på komiteens nettside.

For å bli medlem må søkerne ha doktorgrad og dokumentert vitenskapelig kompetanse innen ett eller flere av VKMs fagområder. Medlemmene deltar på bakgrunn av egen faglige ekspertise og representerer ikke arbeidsgiver eller andre interesser.

Medlemskap gir mulighet til å arbeide med samfunnsaktuelle problemstillinger, delta i tverrfaglige prosjekter og bygge faglige nettverk. Arbeidet godtgjøres etter statens satser. VKM arrangerer et digitalt informasjonsmøte 4. februar, informeres det om.

UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha.

Førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT skal lede utredningsarbeidet. Han har forsket på urfolks- og minoritetsspørsmål og var selv med i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Zachariassen får med seg en bredt sammensatt faggruppe med kompetanse i historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse.

Utvalgslederen er glad for at regjeringen i statsbudsjettet og i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet presiserer at UiT skal arbeide i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.

— Dialog og forankring er avgjørende for kvaliteten og legitimiteten i arbeidet som starter nå. Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som senteret er ment å tjene, sier Zachariassen til uit.no.

Forsker Kristin Aarland ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet er oppnevnt som leder av regjeringsutvalget som skal utrede bostøtten, melder OsloMet på sine internsider.

Utvalget skal utrede bostøtteordningens formål og rolle, både for husholdningene, og som en del av bolig- og sosialpolitikken, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.

— Dette utvalget ser jeg frem til å lede. Utvalget har et viktig og spennende arbeid foran seg med å gjennomgå en ordning som er rettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Aarland i en pressemelding fra departementet.

De andre medlemmene i utvalget er:

Analytiker André Kallåk Anundsen, Porsgrunn

Rådgiver Parminder Kaur Bisal, Drammen

Spesialrådgiver Øystein Nilsen, Nordre Follo

Professor Axel West Pedersen, Bærum

Enhetsleder Marianne Pleym, Tromsø

Professor Kjell Vaage, Bergen

Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen

Det svenske nasjonalbiblioteket også kalt det Kungliga biblioteket har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan litteratur som har vært, eller som i dagens verden er, forbudt eller sensurert, kan gjøres tilgjengelig for forskning.

Nasjonalbibliotekets mandat er å bidra til kvaliteten i svensk forskning og nasjonale forskningsinfrastruktur.

— Vi ser et økende behov internasjonalt for å bevare og gjøre forbudt og sensurert litteratur tilgjengelig for forskning, sier utdannings- og integreringsminister Simona Mohamsson i en pressemelding.

Globalt blir litteratur forbudt og sensurert av moralske, politiske og religiøse grunner. Khrono har skrevet om hvordan dette blant annet utspiller seg i USA og hvordan det også rammer universitetene.

— Dette oppdraget innebærer å undersøke hvordan Sveriges nasjonalbibliotek kan bidra til å styrke forskningens muligheter til å studere sensur og forbud mot litteratur, sier videregående-, høyere utdannings- og forskningsminister Lotta Edholm i pressemeldingen.

Oppdraget er gitt i Nasjonalbibliotekets tildelingsbrev og skal rapporteres innen 8. mai 2026.

Oppdraget vil utfylle eksisterende tiltak som Dawit Isaak-biblioteket i Malmö, som har opprettet en database over sensurert litteratur fra hele verden.

SiO Helse, som drives av Studentsamskipnaden SiO, har kraftig redusert ventetiden for studenter som søker psykisk helsehjelp.

For tre år siden var ventetiden til lavterskel samtaletilbud nær fem måneder. Nå er den i snitt 16 dager, skriver SiO i et innlegg i Dagens Medisin.

Ifølge samskipnaden er ventetiden redusert etter endringer i organisering og inntak.

– Vi gjennomførte tre store prosjekt i klinikken med overordnet mål om at alle skal få hjelp raskt, og at vi skal prioritere dem som trenger det mest. Prosjektene ble ledet av ansatte i fagmiljøet, skriver klinikksjef i SiO psykisk helse Anne Karin Mullally, studentrådgiver Mari Langmyr og direktør i Sio Helse Trond Morten Nejad Trondsen.

Blant tiltakene som trekkes fram, er innføring av digitalt søknadsskjema via Helsenorge, faste inntaksteam på hverdager og flere alternative tilbud til individuell oppfølging.

Antall henvendelser har økt med 52 prosent, noe SiO knytter til digitaliseringen av søknadsprosessen. Samtidig har ventetiden til individuell terapi i snitt vært 16 dager, en reduksjon på 82 prosent.

Antall konsultasjoner er redusert fra rundt 25.500 til 18.500 per år. Samtidig har klager fra studenter gått ned med over 50 prosent.

Tidligere handlet mange klager om ventetid. Nå gjelder klagene oftere ønske om individuell oppfølging framfor kurs, ifølge innlegget.

Førsteamanuensis Dag Erik Berg er den første ved Høgskolen i Molde som er utnevnt til merittert underviser.

Utnevnelsen ble vedtatt på høgskolens styremøte i desember, melder høgskolens nettavis Panorama, og er den første siden ordningen ble innført i 2019.

Berg ble i fjor hedret med pedagogisk pris ved høgskolen. Selv sier han at utnevnelsen er en stor ære og anerkjennelse. Han er førsteamanuensis i samfunnsendring og -vitenskap.

— Vi er veldig stolte av å ha fått Dag Erik Berg som merittert underviser, sier Thea Beate Brevik, viserektor for utdanning ved høgskolen.

Høyskolen Kristiania lanserer en ny siviløkonomutdanning med teknologisk profil.

Studiet skal kombinere klassisk økonomi med teknologi, data science og problemløsning, og er ment å møte fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet, melder Kristiania i en pressemelding.

– Arbeidslivet etterspør økonomer som kan mer enn regnskap og revisjon. De må forstå data, teknologi og hvordan digitale løsninger skaper konkurransefortrinn, sier Knut-Eric Joslin, prodekan og førsteamanuensis ved School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania.

Den nye utdanningen inkluderer blant annet emner i programmering, cybersikkerhet og dataanalyse, og skiller seg ifølge Kristiania fra andre siviløkonomutdanninger ved å integrere teknologi tettere i faginnholdet.

– Hos oss møtes teknologer og økonomer i et integrert fagmiljø, sier Joslin.

Khrono fortalte nylig om Handelshøyskolen BI som gjør store endringer i sin siviløkonomutdanning. De vil gjøre den mer eksklusiv og går fra 200 til 90 studieplasser per kull, fra løpende opptak til rangert opptak med søknadsfrist og inndeling i mindre grupper. Også BI vil ha fokus på teknologi, blant annet kunstig intelligens.

– Vi vil dele dem opp i mindre grupper, gi dem relevante business-caser, og vi har ambisjoner om en type mentorordning og et høyere innslag av næringslivsaktører som kan bistå med caser og gjesteforelesninger, sier førsteamanuensis og ansvarlig for programmet Christian Andvik til Khrono.

HK-dir har nå fordelt 900 nye studieplasser ved fagskolene som tidligere i høst ble tatt inn i neste års statsbudsjett.

De 900 studieplassene koster 40 millioner kroner, og Oslo, Rogaland og Innlandet får flest. Færrest nye plasser går til Akershus og Finnmark.

Se fordelingen av studieplassene her.

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som har fordelt midlene til fylkeskommunene, og nå skal fylkeskommunene bestemme hvilke fagskoler som skal få flere studieplasser fra høsten 2026. De har fått beskjed om å prioritere tekniske fag, helse- og velferdsfag, fag som er viktige for det grønne skiftet og utdanninger som styrker forsvar og sivil beredskap.

Da nyheten om de 900 nye studieplassene kom i form av en budsjettlekkasje i september, var det bare dempet jubel blant fagskolene. I Hurdalsplattformen lovet Ap/Sp-regjeringen 1000 nye studieplasser årlig over fem år. Med 900 ekstra plasser i neste års statsbudsjett gjenstår det 2100 fagskoleplasser før dette målet er oppfylt.

Universitetet i Bergen (UiB) etablerer landets første sivilingeniørstudium i kvanteteknologi.

Det melder universitetet selv i en pressemelding.

Studiet åpner for studenter høsten 2026.

— Dette er et viktig steg for norsk teknologisatsing. Kandidatene fra UiB vil være med på å bygge nasjonal kompetanse og sikre at vi har fagpersoner som kan delta i utviklingen av fremtidens teknologi, både som forskere, utviklere og rådgivere, sier rektor ved UiB, Margareth Hagen.

Kvanteteknologi regnes som en av de mest banebrytende teknologiene i vår tid, og gir helt nye muligheter innen blant annet sensorteknologi, kryptografi, materialutvikling og databehandling. Med det nye programmet vil UiB ta en nasjonal lederrolle i utdanning av framtidens kvanteteknologer, står det i pressemeldingen fra UiB.

Fredrik Winther er ansatt som ny administrerende direktør i Sintef Technology Transfer Office (TTO).

Han begynner i stillingen 1. april 2026, skriver Sintef i en pressemelding. Han overtar etter Anders Lian, som har hatt rollen i 24 år.

Med Fredrik på laget ser Sintef fram til videreutvikling og forsterking av sin viktige posisjon, forteller konsernsjef i Sintef Alexandra Bech Gjørv.

Winther kommer fra stillingen som strategidirektør i Katapult, og har bred erfaring med investering, venturekapital, store innovasjonssystemer, og har en doktorgrad i industriell økonomi.

– Venture-drevet innovasjon har vært dominerende i den globale teknologiutviklingen de siste tiårene, en trend som har nådd Norge og Europa, og vil være en avgjørende driver for både norsk omstilling og europeisk innovasjon. Sintef, som et av Europas største forskningsinstitutter, er unikt posisjonert i dette landskapet, sier Winther.

HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes skal slutte etter mange år i jobben. Nå er NTNU på utkikk etter hans etterfølger.

I alt 17 søkere hadde søkt på jobben da fristen gikk ut 8. desember.

Det er flere interne søkere på stillingen.

Arve Skjervø er i dag administrativ leder på Institutt for energi- og prosessteknikk. Juristen har tidligere arbeidet i HR- og HMS-avdelingen under Hernes.

Seksjonssjef Hege Margrethe Sand er seksjonssjef og arbeider med HR- og HMS i Fellesadministrasjonen ved NTNU.

Thale Kvernberg Andersen er instituttleder ved NTNUs Handelshøyskole.

Postdoktor Øyvind Eikrem søker også. Det var ledelsen i HMS- og HR-avdelingen, sammen med daværende rektor Anne Borg, som gikk inn for å gi ham sparken. Den turbulente saken endte med et forlik.

Dette er søkerlista, der i alt fire søkere er unntatt offentlighet:

1. Fatima Rasool Baloch, arbeidsledet, Trondheim

2. Nagmeh Dekhoda, forsker, Stavanger

3. Anette Gimnes, HR-konsulent

4. Søker er unntatt offentlighet, kvinne

5. Søker er unntatt offentlighet, mann

6. Charlotte Akerø, arbeidsledig, Ålesund

7. Hana Klak Ustolin, Destination Manager, Trondheim

8. Søker er unntatt offentlighet, kvinne

9. Øyvind Eikrem, postdoktor, Trondheim

10. Christin Hermann, kommunikasjonssjef, Trondheim

11. Tony Indergaard, Global commercial project manager, Charlottenlund

12. Søker er unntatt offentlighet, mann

13. Hege Margrethe Sand, seksjonssjef HR/HMS Fellesadministrasjonen NTNU, Trondheim

14. Trude Wenche Skjelvan, organisasjonsdirektør, Heimdal

15. Ingunn Dåvøy, sikrings- og beredskapssjef, Trondheim

16. Arve Skjervøy, administrativ leder, Melhus

17. Thale Kvernberg Andersen, instituttleder NTNU Handelshøyskolen, Trondheim

Styret ved Universitetet i Innlandet vedtok på møtet 16. desember å tilby Nicoline Frølich stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet.

Det meldte seg ti søkere etter at stillingen ble utlyst med søknadsfrist 24. august. Frølich var ikke en av de åtte som fikk sitt navn offentliggjort.

— Tusen takk for tilliten styret ved Universitetet i Innlandet har vist. Nå skal jeg først snakke med rektor Peer Jacob Svenkerud og vurdere tilbudet nøye, sier Frølich til inn.no.

Frølich er professor og senterleder ved Link-Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært forskningsleder og forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning).

Hennes felt er blant annet studier av høyere utdanning, styring, ledelse og organisering av høyere utdanning, offentlig politikk rettet mot UH-sektoren, utdanningsreformer og kunnskapspolitikk.

Prorektorstillingen ved Universitetet i Innlandet ble ledig etter at Stine Grønvold takket ja til å bli organisasjonsdirektør ved universitetet. I dag er Kai Tore Bakke konstituert i stillingen.

Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.

Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.

NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.

Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.

NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.

Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.

Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.

Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.

— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.

— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.

Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:

— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.

Nokut har ansatt Gry Ulvedalen som direktør for den nye avdelingen for høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er i dag rektor ved Fagskolen Diakonova.

Avdelingen har 22 medarbeidere, og har blant annet ansvaret for akkreditering, tilsyn og veiledning innen høyere yrkesfaglig utdanning.

– Jeg gleder meg til å bli en del av Nokut og til å samarbeide med dyktige kolleger i avdelingen og ledergruppen, sier Gry Ulvedalen.

— Det er spennende å få bidra i et arbeid som har stor betydning for kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolesektoren er i sterk utvikling, og Nokuts rolle er avgjørende for å sikre tillit og kvalitet. Jeg ser frem til å ta del i dette viktige oppdraget, sier hun.

Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.

Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.

— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.

Her kan du sjekke hvem som får støtte.