UiT: Dropp bussen

På ettermiddagen den 4. juli ble Przemyslaw Jeziorski (43) skutt og drept av en gjerningsmann i Athen, Hellas. Drapsofferet var førsteamanuensis ved Haas School of Business, UC Berkeley. Det meldte CNN tidligere denne måneden.

Jeziorski ble skutt på kloss hold i brystet og i ryggen, og CNNs kilder i politiet sa tidlig at de etterforsket saken som et bestillingsdrap.

Nå rapporterer internasjonale medier at fem personer er arrestert i drapssaken. Fire av dem har innrømmet deltakelse i drapet, opplyser det greske politiet til CNN. Jeziorskis tidligere kone og hennes nåværende kjæreste er blant de fem som er arrestert.

Kjæresten til Jeziorskis eks-kone, en 35-år gammel gresk mann, har blitt siktet for overlagt drap. Eks-konen og de tre andre mennene er siktet som medskyldige. En av de siktede er mindreårig.

De fire mennene har erkjent å ha deltatt i drapet, men Jeziorskis tidligere kone nekter for å ære involvert, sier hennes advokat til CNN.

Przemyslaw Jeziorski, som opprinnelig var fra Gdynia i Polen, arbeidet ved Haas School of Business, UC Berkeley, som førsteamanuensis i markedsføring. California-universitetet la tidligere denne uken ut et minneord på sine nettsider.

Studenter og ansatte ved institusjonen sørger nå over tapet av en kjær kollega. Universitetet vil huske ham som en «lidenskapelig lærer og ledende markedsføringsforsker», står det i minneordet.

I løpet av hans 13 år ved Berkeley Haas, hadde Jeziorski undervist i dataalyse for mer enn 1500 master- og ph.d.-studenter, skriver universitetet. En av disse studentene, Lawrence Tan, sier: «Allerede fra første dag på emnet, husker jeg at jeg tenkte ‘Wow, hvis alle forelesningene er som denne, kommer jeg til å lære tonnevis!’ Det var de, og det gjorde jeg.»

Da han ble drept, var Przemyslaw Jeziorski i Athen for å møte i retten i forbindelse med en barnefordelingssak.

10. juli fikk NTNU-studenter svar på om de kom inn på master eller ikke. Noen fikk til og med fire svar. Det skriver Universitetsavisa.

Avdelingsdirektør Anniken Løe i avdeling for utdanning forklarer til UA at de behandler 8000 søknader årlig, og mange av disse søknadene inneholder opptil fire søknadsalternativer.

En intern svikt i den tekniske løsningen Felles Studentsystem (FS) gjorde at studentene mottok svar på alle alternativene separat, slik skal det ikke være.

Alle brevene ble sendt til riktige mottakere, men det ble produsert og sendt ut inntil fire enkeltbrev per søker – ett for hvert søknadsalternativ – i stedet for et fellesbrev som skulle vise resultatet for alle valgene.

— Da vi oppdaget feilen, stoppet vi utsendingen og sendte ut en SMS til alle søkere, sier Løe.

Hun sier at NTNUs mål er at hver enkelt student skal få et samlet brev som viser resultatet for alle valgene.

Griegakademiet, Nygårdshøyden Sør og nytt HF-bygg. Dette er prosjekt som ligger inne i Universitetet i Bergen (UiB) sin nåværende masterplan for areal. I august blir det innspillsmøte om revidering av denne planen. Det melder UiB på egne nettsider.

Der heter det at endringer i statlige rammebetingelser og den økonomiske situasjonen gjør at man nå vil vurdere status for universitetets oppfølging av eksisterende Masterplan for areal.

Et utvalg, ledet av nåværende viserektor Gottfried Greve, har sett på eksisterende og fremtidige arealbehov. I tillegg ønsket universitetsledelsen blant annet tydelige prioriteringer i og mellom prosjekter.

Innspillsmøtet arrangeres 15. august, og er åpent for både studenter og ansatte.

Rundt 300 forskere, studenter og teknikere har deltatt i den seks år lange nasjonale dugnaden for å undersøke Barentshavet. Nå kommer resultat fra forskningsprosjektet Arven etter Nansen i bokform.

Både biologer, kjemikere, teknologer, fysikere, historikere og kybernetikere jobbet side om side. De har tatt i bruk helt nye metoder for å gjøre en svært grundig kartlegging av miljøet i havområdet.

– Det aller viktigste i dette store forskningsprosjektet er tverrfagligheten. Vi jobber tett sammen på tvers av fagområder. Vi spiller hverandre gode, sier Geir Johnsen, professor i biologi ved NTNU.

Han er en av redaktørene av boken The Barents Sea system – gateway to the changing Arctic.

Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

Prisen er på 10.000 kroner.

To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

– Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

– Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

– Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

– Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

– Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Universitetsstyret ved NMBU har ansatt Per Eirik Lund som ny universitetsdirektør, skriver de i en pressemelding.

– NMBU har et sterkt renommé nasjonalt og internasjonalt. Både bærekraftsprofilen og det tydelige studentfokuset motiverte meg til å søke. Jeg har fulgt NMBU fra sidelinjen over flere år, og er stolt og glad over at jeg nå får muligheten til å bidra til å videreutvikle organisasjonen videre i tett samspill med rektorat, tillitsvalgte og øvrig ledelse, sier Lund.

Lund kommer fra stillingen som direktør for administrative fellestjenester på USN, Tidligere har han vært personaldirektør, fakultetsdirektør og leder for rektors stab ved USN og tidligere Høgskolen i Vestfold.

– I prosessen har styret vært opptatt av å finne en samlende, tydelig og strategisk sterk leder med solid erfaring fra komplekse kunnskapsorganisasjoner. Vi mener å ha funnet den

rette personen til å lede NMBUs administrative virksomhet i en tid med både omstilling og store ambisjoner, sier styreleder Hanne Refsholt.

Universitetsdirektøren vil inngå i universitetets toppledelse og ha sekretariatsansvar for universitetsstyret. Den nye direktøren skal samarbeide tett med rektor for å iverksette og følge opp styrets vedtak.

Lund starter som universitetsdirektør den 1.november 2025.

UiT Norges arktiske universitet har deltatt på en vellykket oppskytning av en forskningsrakett. Det melder Vesterålen Online.

— Jeg er rett og slett fantastisk stolt av teamet mitt og samarbeidet med UiT. Til sammen fikk vi dette til å virke helt knirkefritt, sier Kolbjørn Blix, leder av Andøya Space Sub-Orbital i en pressemelding.

Raketten ble skutt opp 5. juli klokken 08:00 om morgenen, norsk tid. Den fløy opp til mesosfæren, og landet etterpå i havet, der den ble plukket opp igjen av forskerne med båt.

UiT har konstruert flere avanserte eksperimenter og instrumenter om bord i forskningsraketten. Forskere fra Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt ved Universitetet i Stockholm, og Institutt for Atmosfærisk Fysikk i Tyskland har også deltatt i samarbeidet.

UiT Norges arktiske universitet skal ansette to viserektorer, seks dekaner og direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag. Alle stillingene er nå utlyst.

I tillegg er prorektorer allerede ansatt, Rikke Gürgens Gjærum som prorektor for utdanning og Jørgen Berge som prorektor for forskning og utvikling. De skal tiltre samtidig som Dag Rune Olsen tar fatt på sin andre periode som ansatt rektor ved UiT 1. august.

Nå er det stillingene som viserektor for formidling og viserektor for region og samfunn som er utlyst. Disse skal tiltre 1. januar 2026.

Fra samme tidspunkt skal UiT ha nye dekaner ved alle sine seks fakulteter.

– Vi ser etter personer som brenner for å gjøre en forskjell. UiT er en institusjon med et stort samfunnsansvar, og vi trenger visjonære personer som kan bidra til å videreutvikle vårt arbeid med forskning, utdanning og formidling. Dette er en unik mulighet til å bli en del av et sterkt og fremtidsrettet lederteam, sier rektor Dag Rune Olsen.

Nobelprisvinner Ivar Giæver er død, 96 år gammel, skriver Bergens Tidende og NTB.

Giæver ble født i Bergen i 1929, men familien flyttet tidlig til Toten. I siste del av 1950-tallet flyttet han til USA.

Sammen med Leo Esaki og Brian Josephson ble Giæver tildelt nobelprisen i fysikk i 1973. Prisen fikk de for arbeidet med elektron-tunnelering.

NTNU utnevnte norsk-amerikaneren til æresdoktor i 1985.

Giæver engasjerte seg etter hvert i Klimarealistenes vitenskapelige råd og stilte seg tvilende til at klimaendringer var menneskeskapte, skriver Bergens Tidende.

Urnenedsettelsen skjer på Hoff kirkegård i Østre Toten, står det i dødsannonsen som ble publisert i Aftenposten torsdag.

Torsdag 2. juli lanserte EU en ny strategi for kvantevitenskapsatsing.

— Med den raske utviklingen innen kvantevitenskap står vi på terskelen til noen av de mest banebrytende vitenskapelige og teknologiske gjennombruddene, sier EU-kommissær for teknologi, sikkerhet og demokrati Henna Virkkunen i en pressemelding.

Som en del av strategien for kvantevitenskap, vil EU i 2026 lansere det nettbaserte European Quantum Skills Academy.

Kvantevitenskap er studiet av naturens minste byggesteiner og deres oppførsel, basert på kvantemekaniske prinsipper. Faget inngår i studier som fysikk, ingeniørfag, informatikk, materialteknologi og matematikk, og danner grunnlag for blant annet kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

Akademiet vil fremme samarbeid mellom akademia, opplæringsinstitusjoner, forskningsmiljøer og industripartnere for å utvikle og tilby tverrfaglige utdanningsprogrammer og enkeltstående opplæringsmoduler.

Programmene vil tilby pensum på master og doktorgradsnivå og benytte det europeiske studiepoengsystemet (ECTS). Egne stipendordninger følge med programmene. Akademiet vil være ønsker å tiltrekke seg talenter fra og utenfor EU. På lang sikt ønsker EU å etablere flere nettbaserte akademier i ulike EU-land.

EU vil også starte et pilotprosjekt med kvantelærlinger for å gi talenter praktisk erfaring.

Allerede i 2025 vil det etableres en pilot for å matche forskere med kvantegründerbedrifter kalt Researchers-in-Residence.

Det skal også etableres et mobilitetsprogram for kvanteforskere og doktorgradsstipendiater.

Strategien har også som mål å øke mangfoldet og redusere kjønnsgapet innen kvantejobber.

Tidligere samme dag lanserte EU ny strategi for livsvitenskap.

Nesten én av fire studenter fikk bedre karakter etter å ha klaget, viser tall samlet av TV 2.

63 prosent av de som klaget beholdt karakteren, og en av ti gikk ned i karakter.

Det er forskjellig fra studiested til studiested hva som skjer med klagen.

Ved Universitetet i Oslo, som behandlet 4925 klager, gikk 30 prosent opp i karakter. Ved NTNU, som behandlet 10.343 klager, var det 22 prosent som gikk opp i karakter, og ved Universitetet i Sørøst-Norge var det kun 17 prosent som gikk opp i karakter.

Politihøgskolen (PHS) i Bodø starter videreutdanning innen bekjempelse av fiskeri- og miljøkriminalitet, skriver Fiskeribladet.

Det første studiet starter opp i desember i år og er nettbasert. I juni 2026 starter fiskerikrimstudiet, som er samlingsbasert.

Målgruppen for utdanningen er påtalejurister, politi og kontrolletater som Fiskeridirektoratet, Tolletaten og Kystvakten.

I mange år hadde politihøyskolen et liknende tilbud om videre utdanning innen bekjempelse av fiskeri og miljøkriminalitet. De siste årene har tilbudet ligget i brakk, men fra høsten er det satt av penger til å sette i gang, skriver Fiskeribladet.

Jennifer Lamson startet i jobben som leder for bærekraft i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 1. juni.

— Jeg gleder meg til å jobbe med og for studenter som er opptatt av bærekraft og fremtidens ressurser, sier Lamson i en pressemelding fra SiO.

Hun kommer fra stillingen som bærekraftansvarlig i Höegh Eiendom, og har tidligere vært seniorrådgiver i Evotek AS og energi- og miljørådgiver i Reinertsen AS.

Som bærekraftansvarlig i SiO vil Lamson ha ansvaret for å utvikle og implementere SiOs bærekraftstrategi og støtte ledere i arbeidet.

I SiOs nye strategi er bærekraft løftet frem som en av tre hovedambisjoner, med mål om å vektlegge bærekraft i alle beslutninger og prosesser.

— Med sin brede erfaring og engasjement for bærekraft er Jennifer et verdifullt tilskudd til SiO, sier Fredrik Refsnes, direktør Samfunn og Bærekraft i SiO.

Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap hos VID vitenskapelige høgskole. Hun vil begynne i stillingen 1. oktober.

Det skriver VID i en pressemelding.

Jørgensen kommer fra stilling som avdelingsleder og førsteamanuensis ved OsloMet, Avdeling for prehospital akuttmedisin.

Hun vil erstatte nåværende dekan Elisabeth Jeppesen, som etter sin åremålsstilling begynner som prorektor for utdanning og samfunnskontakt ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

— VID står i spennende og viktige prosesser fremover, både med hensyn til ambisjonene om å oppnå universitetsstatus, men også med tanke på omstillingene i helsevesenet generelt, uttaler Jørgensen.

Rektor Bård Mæland er glad for å få Trine Møgster Jørgensen inn i ledergruppen.

— Trine er svært motivert for å bli leder ved en verdibasert institusjon som VID, og jeg ser frem til at hun blir en del av min ledergruppe, sier rektoren.

Forsvarets nye ekspertgruppe som skal gi strategiske råd i utviklingen ev fremtidens digitale forsvar, består blant annet av to kjente skikkelser fra norsk akademia og universitets- og høgskolesektoren.

Gruppen ledes av professor ved OsloMet og SimulaMet-direktør Olav Lysne, mens NTNU-professor og Årets navn i akademia-vinner Inga Strümke også skal være med på arbeidet.

Dette er ett av flere tiltak hvor Forsvaret aktivt søker innsikt og samarbeid fra sivil industri og akademia for å bygge robust digital kapasitet, står det i en pressemelding fra Forsvaret.

Direktør for Teknologi og IKT i Forsvaret, Bjørn-Tore Markussen, uttaler at Forsvarets operasjoner i økende grad er digitale.

Ekspertgruppen gir oss tilgang på kunnskap og perspektiver vi ellers ikke ville hatt, og er derfor helt sentral i vårt arbeid fremover, sier Markussen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen trekker frem at dette også er en tillitserklæring til norsk teknologimiljø.

— Et moderne forsvar krever moderne løsninger. At fremstående fagpersoner fra sivilsamfunnet vil bidra til vår utvikling, viser at vi står sammen om å sikre Norges trygghet — også i det digitale rom, sier han.

De første kullet på 33 juristene er uteksaminert fra master i rettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

De ble tatt opp på masterprogrammet for to år siden, etter at gradsforskriften ble endret og det ble åpnet for at flere universiteter enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet kunne tilby master i rettsvitenskap.

I februar 2023 fikk både UiA og Universitetet i Stavanger akkreditering.

Det var stor søkning til masteren ved UiA, 328 søkere kjempet om totalt 40 plasser.

– Dette er historisk for hele regionen, og en milepæl i vårt arbeid. Vi er allerede i gang med å øke antall studieplasser til neste opptak, for dette er kompetanse som er ettertraktet, sier instituttleder Ole Dag Rike ved Institutt for rettsvitenskap ved UiA.

Tall fra Eiendom Norge som kom i forrige uke, viser at leieprisene i de fire største byene økte med 5 prosent i andre kvartal, og hittil i år har økt med 4,8 prosent.

Det skriver NTB, gjengitt av Utdanningnsnytt.

De økte leieprisene går særlig utover studentene, mener leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak.

— Det er bekymringsfullt at prisene på leiemarkedet fortsetter å galoppere oppover. Utviklingen går i helt feil vei, dette rammer spesielt oss studenter hardt, sier studentlederen.

Tall fra Studentindeksen i fjor, viste at fulltidsstudenter uten ekstra inntekt kun hadde 2126 kroner igjen hver måned til leieutgifter.

— Med en allerede presset studentøkonomi havner de som ikke får hjelp hjemmefra, bakerst i køen, både økonomisk og faglig. For å sikre lik tilgang til utdanning må det bygges enda flere studentboliger, sier Kaja Ingdal Hovdenak.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) minner om at 5000 studentboliger er under bygging, og at regjeringen nylig har gitt tilsagn om ytterligere 3050 nye boliger.

Leiemarkedsundersøkelsen fra 2024 viser at gjennomsnittlig leie for en 1-roms i hele landet er på 8400 kroner per måned, mens gjennomsnittlig leie for en tilsvarende studenthybel er på 5902 kroner, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Tirsdag 1. juli går fristen ut for å endre prioriteringer på Samordna opptak, melder NTB.

142.000 har søk opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak i år. 1. juli er siste dag for endring av prioriteringer på søknader til høyere utdanning.

1. juli er også siste frist for å laste opp dokumentasjon.

Forrige uke skrev Khrono om at 16 studier trekkes fra årets samordna opptak. I mai skrev Khrono om at 383 av disse studietilbudene gjennom Samordna opptak har færre enn én førstevalgssøker per studieplass.

Etter at søknadsfristen gikk ut 15. april i år, skrev Khrono at det er medisin, sykepleie og juss som ser ut til å være de mest populære studieretningene blant norske studenter i 2025.