UiO vil styrke samarbeid med Yara, Telenor, Statoil og 14 til

Styret ved Universitetet i Oslo som har bedt om en oversikt over universitetets samarbeid med næringslivet. Lista over 426 samarbeidspartnere var klar allerede i januar i år, ihvertfall så langt det har vært mulig å kartlegge samarbeidet.

Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat) står for samarbeidet med rundt halvparten av bedriftene, nærmere 200, på listen. Enkelt andre fakulteter har så godt som ingen samarbeidsbedrifter, viser oversikten.

Vanskelig å holde oversikt

«Det har vært et omfattende arbeid på instituttene og fakultetene med å frembringe oversikten over næringslivssamarbeid. Samarbeid mellom enkeltforskere og næringslivet kan være vanskelig å holde oversikt over», skriver universitetsdirektør Gunn Elin Bjørneboe i styrepapirene. Sannsynligvis samarbeides det samlet sett med flere enn til 426.

Til styremøtet i oktober hadde universitetsdirektøren prioritert de største og viktigste samarbeidspartnerne basert på innspill fra samtlige fakulteter.

17 bedrifter og selskap har samarbeid med flere av fakultetene og er pekt ut som bedrifter man kan satse særlig på å videreutvikle samarbeidet med. Noen flere kan også komme til å bli lagt til prioriteringslisten.

Les også: Styrepapirene om næringslivssamarbeid ved UiO

De 17 viktigste

• Aker Solutions ConocoPhilips, DnB, DNVGL (Det norske Veritas), FMCTechnologies, Gyldendal, Hewlett Packard, Hydro, Lundin Norway, Orkla, Simula Research Laboratory, Spermatech, Statnett, Statoil, Telenor, Tine og Yara.

Som et ledd i kartleggingen av alle UiOs samarbeidsbedrifter, ble fakultetene bedt om å definere enhetens viktigste samarbeidspartnere , gi en kort, strategisk vurdering av dagens samarbeid med næringslivet og orientere om planer for videreutvikling av samarbeidet. De ble også bedt om å peke på eventuelle strukturelle utfordringer knyttet til utvikling av samarbeidet med næringslivet.

Fakultetene er ikke blitt bedt om å anslå den økonomiske verdien av de ulike samarbeidsavtalene, så dette kommer ikke fram i oversikten. Heller ikke etiske vurderinger er etterspurt. Men UiO har et omfattende etisk regelverk som skal følges.

Kontroversielle google-treff

Det skal imidlertid ikke mange google-søkene til på de 17 enkeltbedriftene som topper UiOs samarbeidsliste før det dukker opp kontroversielle saker som noen av bedriftene er, eller har vært, involvert i. De fleste sakene er allment kjent: Korrupsjonsdom mot Yara, Vimpelcom-saken og Telenor, DnB og skatteparadiser, korrupsjonssak mot Hewlett Packard, er bare noen eksempler. Debatten rund Statoilavtalen i akademia er kjent. UiT Norges arktiske universitet i Tromsø sa i fjor nei til å videreføre avtalen.

Øverste leder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen, mener det er søkt av Khrono å koble UiOs samarbeid til disse eksemplene:

— Alle disse selskapene opererer lovlig i Norge, og de søker FoU-midler i Forskningsrådet og EU sammen med oss og andre forskningsinstitusjoner. Jeg mener det er litt søkt å koble denne type prosjektsamarbeid til de episodene du nevner. Når det gjelder Akademia-avtalen valgte vi å fortsette samarbeidet da Statoil støttet våre entydige ønsker om at midlene i sin helhet skulle brukes til å utvikle generiske fagområder, sier Dæhlen.

Hessen er skeptisk

Biologiprofessor ved UiO, Dag O. Hessen, har tidligere uttalt seg kritisk til stadig mer krav til innovasjon og krav om næringslivssamarbeid i akademia. Overfor Khrono understerker han at han ikke er motstander av næringslivssamarbeid generelt:

— Jeg er ikke imot samarbeid med næringslivet generelt, men jeg er veldig skeptisk til at slik samarbeid skal bli et overstyrt mål. Det kan være at vi ser en dreining i den retningen og det synes jeg er betenkelig. Slike krav må ikke bli for dominerende, sier Hessen til Khrono på telefon fra Galapagos.

Samarbeider med 14 av 17 prioriterte

Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MatNat) ved UiO, Morten Dæhlen, som er den øverste ansvarlige for omlag halvparten av universitetets næringslivsavtaler totalt, nærmere 200. Av de 17 på den prioriterte listen har MatNat avtaler med 14. Dæhlen er helt enig med professor Hessens skepsis.

— Jeg er enig med Dag O. Hessen i dette, og er opptatt av det hver eneste dag. Vi må være veldig bevisste på at krav og ønske om næringslivssamarbeid ikke går utover den frie uavhengige forskningen. Jeg mener vi har en bevisst holdning til dette, f.eks. er det kun en marginal andel av vårt forskningssamarbeid med næringslivet som er oppdragsforskning, sier Dæhlen, og han legger til:

— Selv om det til tider er krevende å nå gjennom, er jeg selv veldig tydelig på dette. Det er et økende krav om at en større andel av forskningsmidlene skal komme fra private, og jeg ser at det kan utgjøre en fare for universitetets frihet og uavhengighet. Min viktigste oppgave er derfor å forsvare den åpne og frie forskning, sier dekanen.

Har god oversikt

Han mener også at de til enhver tid har rimelig god oversikt over de rundt 200 bedriftene og enhetene i offentlig sektor som fakultetet samarbeider med.

— Men det ligger ingen samlet oversikt over hvem de er, på hjemmesiden deres, for eksempel?

— Jeg er enig i at transparens er viktig, og vi har snakket om vi burde hatt en slik oversikt. Foreløpig har vi kommet frem til at det vil være en for stor jobb å holde en slik oversikt løpende oppdatert. Det er grenser for hvor mye ressurser vi kan bruke på det, sier Dæhlen, som legger til at folk får svar hvis de spør.

— Hva med de etiske vurderingene? Er det noen dere takker nei til samarbeid med?

— Vi følger en høy etisk standard og universitetets etiske regelverk og norske lover. Og våre forskere står fritt til å si nei til å være med på prosjekter, vi presser ingen til å delta hvis det er mot deres personlige overbevisning. Hvis noen forskere for eksempel ikke vil samarbeide med oljeindustrien eller forsvarsindustri, så slipper de det, sier Dæhlen.

— Hva med miljøverstinger?

— I den grad vi mener at et selskap er en miljøversting vil vi ikke samarbeide med disse, med mindre vi kan hjelpe dem å rydde opp.

Ingen kjente svin på skogen

— Du er helt sikker på at ingen av selskapene dere samarbeider med har noen «svin på skogen»?

— Det er jo selvfølgelig vanskelig å si helt hundre prosent sikkert, vi driver jo ikke utstrakt kontroll av våre samarbeidspartnere. Jeg kjenner ikke til at vi har hatt eller har samarbeid med bedrifter som driver med ulovlig virksomhet. Vår oppgave er å jobbe med bedrifter som opererer lovlig i Norge, sier Dæhlen.

— I styrepapirene står det at små- og mellomstore bedrifter er vel så viktige for dere som de store?

— På MatNat er alle samarbeidsprosjektene viktige, noen er større enn andre, men små og mellomstore bedrifter er både interessante og viktige samarbeidspartnere, sier Morten Dæhlen.

— Det er ikke laget noen økonomisk oversikt over samarbeidet. Hvor stort er det økonomisk?

— Anslagsvis 60 prosent av forskningen på MatNat er finansiert av eksterne kilder, primært Forskningsrådet og EU. En relativt stor andel av denne forskningen utføres i prosjekter der næringslivet og enheter i offentlig sektor deltar. Et godt eksempel er de store prosjektene under SFI-ordningen i Forskningsrådet. Det er imidlertid slik at bare en liten andel av prosjektsamarbeidet med næringslivet finansieres direkte av næringslivet selv og grunnen til dette er selvfølgelig at vi i all hovedsak driver med bidragsforskning og ikke oppdragsforskning, sier Dæhlen.

Fra praksisplasser til forskning

De ulike samarbeidsavtalene ved Universitetet i Oslo spenner over et vidt spekter innenfor utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Samarbeidet omfatter blant annet forskningssamarbeid, prosjektstøtte, næringslivs-phd, praksisplasser for studenter og samarbeid gjennom arbeidslivsråd og forskningssentre.

Selv om det er store selskaper som dominerer listen over de Universitetet i Oslo samarbeider mest med, så understreker både Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet også at de har et utstrakt samarbeid med små og mellomstore bedrifter, for eksempel samarbeider Det medisinske fakultetet med mange små spesialiserte virksomheter innen det medisinske feltet.

Det medisinske fakultet har også startet InnovEnt-satsingen, herunder det nye skandinaviske samarbeidsprosjektet Helseinnovatørskolen. Sistnevnte drives blant annet i samarbeid med Nansen Neuroscience Network, som blant annet består av en rekke private aktører i legemiddel- og farmasøytisk industri.

Samarbeid i sentre

En del av næringslivssamarbeidet ved UiO foregår også gjennom ulike sentre, for eksempel Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), der UiO er vertskap for ett og dessuten er deltaker i seks sentre. Gjennom disse sentrene samarbeider UiO med en rekke bedrifter innen olje og gass, maritim industri, helseindustri og IKT, går det fram av sakspapirene til UiOs styremøte 18. oktober.

Dessuten deltar UiO i tre Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), der det også er utstrakt samarbeid med bedrifter på energifeltet.

Også ulike klynger spiller en viktig rolle i UiOs samarbeid med næringslivet, blant annet Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech, Nansen Neuroscience Network og The Life Science Cluster.

Også i «myke» fag

På fakultetene ved UiO er det svært ulikt omfang av samarbeid med næringslivet, går det fram av styrepapirene, og noen av dem har ingen stor tradisjon for dette. Det humanistiske fakultet har for eksempel lite samarbeid utenom å sørge for praksisplasser for studenter, men ber nå alle sine institutter om å etablere langsiktig samarbeid med minst tre aktører hver i næringslivet innen utgangen av 2018.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet påpeker at stadig flere utlysninger fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram Horisont 2020 krever samarbeid med næringslivet. Fakultetet ønsker et utvidet samarbeid med næringslivet, i mer omfattende og forpliktende form, som for eksempel langsiktige fellesprosjekter og stillinger,.

Også det utdanningsvitenskapelige fakultetet mener at det er viktig å ha mer samarbeid med næringslivet. En del av deres masterstudenter i pedagogikk spesialiserer seg innen organisasjonslæring, kompetanseutvikling og HR, og fakultetet mener at denne kompetansen blir stadig viktigere for et næringsliv som står overfor økende krav til kompetanseutvikling og omstilling.

Det teologiske fakultet er de som har den korteste tilbakemeldingen om samarbeid: «Det teologiske fakultet har i liten grad samarbeid med næringslivet. Til gjengjeld har vi utstrakt samarbeid med organisasjoner, statlige aktører (helsevesen og skole) og Den norske kirke», skriver de.

Hallén etterlyste åpenhet

I desember 2015 skrev Khrono at universitetene mangler oversikt over sin kontakt med næringslivet og i særlig grad sine gavestillinger. Administrerende direktør Arvid Hallén (bildet over) i Forskningsrådet uttalte da i et intervju om saken at han ønsket mer åpenhet om akademias samarbeid med næringslivet.

Les også:Universitetene uten oversikt over gaveprofessoratene sine

I et intervju med Khrono i desember 2015 sa Hallén at han mener institusjonene må kommunisere sine samarbeid med næringslivet bedre, og at institusjonenes må bedre sin åpenhet og synliggjøring av sine avtaler og samarbeid.

Les også: Hallén vil ha mer åpenhet om samarbeid med næringslivet

— Jeg ser det som naturlig at institusjonene har oversikt, både for egen del og med tanke på informasjon utad, om sine samarbeidspartnere og gavestillinger. Også med tanke på transparens er det viktig at samarbeid av denne karakter blir synliggjort, sier Hallén i intervjuet.

Kritiserer tette bånd

Ikke alle er like begeistret over at båndene mellom UiO og næringslivet blir tettere. I en kronikk i Aftenposten tidligere i år, med tittelen Er professoren fri og uavhengig, eller kjøpt og betalt? er professor emeritus Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo svært kritisk til at kommersialisering, patenter og entreprenørskap blir løftet fram som sentrale oppgaver for universitetene.

«Kampen om eksterne midler, oppdrag og kontrakter er blitt viktig for mange fagmiljøer. Man ser etter penger der de finnes og lar ofte tilgangen på midler styre prioriteringene», sier han i kronikken.

«Akademia er i endring. Før var idealet at forskerne skulle være uavhengige og maktkritiske. Nå er man opptatt av kontrakter og inntjening. Budsjettbalansen kan bli viktigere enn idealene. Nå ønsker også universitetene gründere med forretningsideer og patenter i lomma. Det som tidligere var en skam, er blitt et ideal», skriver han i kronikken.

Foreslår juridisk hjelp og middag

Universitetsledelsen er opptatt av å videreutvikle samarbeidet med næringslivet og har blant annet planer om å invitere representanter for de 17 store selskapene som UiO har flest samarbeidsavtaler med, og også noen fra andre store virksomheter, til et møte for å undersøke mulighetene for videre samarbeid.

Av andre tiltak som universitetsledelsen foreslår er juridiske støttetjenester knyttet til næringslivssamarbeid, å utvikle Råd for samarbeid med arbeidslivet videre, følge opp et «trepartssamarbeid» mellom UiO, LO og NHO etter et møte de tre hadde i september i år, og å videreutvikle ulike møteplasser. De årlige arrangementene Oslo Science-konferansen og Tøyenmiddagen, foreslås som møteplass for politikk, næringsliv, forvaltning og forskning trekkes fram som eksempler.

Tøyenmiddagen holdes hvert år på Tøyen Hovedgård, som er representasjonslokaler for Universitetet i Oslo. I 2008 ble middagen etablert som en ny arena for samtale mellom politikere, næringsliv, forvaltning og akademia.

(Khrono var ikke tilstede på styremøtet til UiO da denne saken ble behandlet og vet derfor ikke hvordan diskusjonen der forløp).