De tre største trenger 14 milliarder til oppussing av bygg

Regjeringen nær halverer bevilgningen til oppgradering av bygningsmassen i forslag til statsbudsjett. Landets tre største universiteter har behov for investeringer i sine bygg på over 14 milliarder kroner.

Publisert   Sist oppdatert

Det er de såkalte gamle universitetene som eier sine bygg. Felles for dem alle er at de har et stort etterslep på vedlikehold av bygningene. Det gjelder NMBU (Norges miljø og bioteknologiske universitet), Universitet i Bergen, NTNU i Trondheim, UiT - Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo.

I forslaget til statsbudsjett for 2017 settes det av 75 millioner kroner til oppgradering av bygningsmassen ved institusjonene som selv eier sine bygninger, noe som er 60 millioner kroner mindre enn i 2016.

Anslag for den totale regningen knyttet til etterslep på vedlikehold og behov for nødvendig oppgradering av bygg ligger på drøyt 14 milliarder kroner bare for landets tre største universiteter.

Størst etterslep av dem alle har Universitetet i Oslo.

Trenger 8,6 milliarder til oppussing

Universitetet i Oslo (UiO) har beregnet at det trenger 8,6 milliarder kroner til oppussing.

Dette er  fordelt på 2,8 milliarder til tekniske oppgraderinger og 5,8 milliarder til funksjonelle tilpasninger. 

På styremøtet til UiO 18. oktober skal styret behandle UiOs innspill til statsbudsjettet for 2018, der etterslepet på vedlikehold og oppgradering er den viktigste saken.

Studentene blir skadelidende for at regjeringen ikke har funnet en god løsning for å finansiere etter-slepet på vedlikehold.

Hans Christian Paulsen
Leder Studentparlamentet Universitetet i Oslo

I papirene heter det at hvis UiO skulle ha tatt igjen alt nødvendig vedlikehold og oppgradering i løpet av en tiårsperiode, ville det krevd hele 40 prosent av universitetets bevilgning. Det ville igjen fått store konsekvenser for det universitetet egentlig skal drive med; utdanning, forskning, formidling og innovasjon, går det fram av innspillet.

En krevende situasjon

Prorektor Ragnhild Hennum ved UiO sier at situasjonen med manglende vedlikehold blir stadig mer krevende.

— Særlig UiO har mange gamle bygg og mange bygg av nasjonal verdi. Da blir dette for lite. Vi kan ikke tilby optimale lærings- og arbeidsmiljø når vi ikke får mer til vedlikehold, sier prorektor Ragnhild Hennum ved UiO til Uniforum.

Hennum forteller at UiO har tatt opp dette med departementet i flere år.

— Vi blir ikke hørt på, og det er tydeligere og tydeligere for UiO hvor krevende denne situasjonen er, sier hun.

Kaller det en tikkende bombe

Studentleder Hans Christian Paulsen på UiO er opptatt av det han kaller den største tikkende bomben i hele universitets- og høgskolesektoren: Nemlig etterslep på vedlikehold av bygninger.

— Dette er en sak hele studentbevegelsen må gripe fatt. Det er store utfordringer på UiO på dette området, men det gjelder også de andre gamle universitetene som eier sine egne bygg, legger han til.

— Studentene blir skadelidende for at regjeringen ikke har funnet en god løsning for å finansiere etterslepet på vedlikehold. Det hjelper heller ikke at basis-støtten til universitetene kuttes betydelig, noe som gjør det enda vanskeligere å prioritere oppussing av bygg. Det er mye snakk om god studiekvalitet om dagen, men det betyr lite hvis byggene er falleferdige og utdaterte, påpeker studentleder Paulsen.

Utfordringer i Bergen også

Også Universitetet i Bergen (UiB) har stort etterslep på vedlikehold og oppgradering av bygg. Eiendomsdirektør Even Berge sier at etterslepet grovt vurdert er på fire milliarder kroner hvis byggene skal løftes til tilstandsgrad 1, som betyr at det ikke trengs ytterligere vedlikeholdstiltak.

Berge opplyser at UiB bruker over 300 millioner på vedlikehold og oppgraderinger av sine bygninger i 2016.

— Det arbeides godt med å lukke etterslepet ved UiB og universitetsstyret har vedtatt å øke investeringsbudsjettet til vedlikehold og oppgradering fem prosent over prisstigning de senere år. Dette sammen med midlene til universitetsmuseet, tilleggsbevilgninger til vedlikehold fra Kunnskapsdepartementet og midler frigjort fra salg av bygg benyttes inn i dette arbeidet, sier Berge i en epost.

— Klarer vi å opprettholde dette fremover vil jeg anslå at vi vil kunne lukke dette etterslepet de kommende 15 - 20 årene, legger han til.

Berge sier at UiB største utfordringer når det gjelder etterslepet knyttet til universitetets kulturhistoriske museum, plantehus og Griegakademiets bygg.

Ber om 860 mill per år

I innspillet ber UiO om en årlig bevilgning på 860 millioner kroner for å dekke etterslepet på vedlikehold. Pengene skal gå til å pusse opp nedslitte lokaler og å bygge om for at lokalene skal egne seg bedre for dagens behov.

«Eksempelvis står vi midt oppe i store endringer når det kommer til læringsformer. Der man tidligere baserte undervisningen på ekspertens monolog beveger man seg mer mot dialog og studentgrupper. En slik endring vil kreve en annen utforming av undervisningslokaler, og gamle bygg legger i liten grad til rette for dette uten større rehabiliteringsprosjekter», heter det.

UiO beskriver videre et fysisk læringsmiljø som er utilfredsstillende for mange av studentene, og at forholdene for forskning ikke møter dagens standard til blant annet teknisk infrastruktur, innemiljø, renhet.

Spesielt peker UiO to store vedlikeholds- og rehabiliteringsbehov som universitetet, ifølge styrepapirene, «ikke er i stand til å dekke uten at det får dramatiske konsekvenser for kjernevirksomheten». Disse to er rehabilitering og etterbruk av bygninger på nedre Blindern etter utflyttingen til det nye Livsvitenskapsbygget på øvre Blindern, samt rehabilitering av de øvrige museumsbygningene, spesielt Historisk museum.

Dyre historiske bygg

Også på møtet som UiO-styret hadde i september på Baroniet i Rosendal, som er eid av universitetet, var manglende vedlikehold et tema, da spesielt vedlikeholdet av historiske og vernede bygninger som Baroniet.

Ifølge protokollen fra møtet erkjenner universitetsstyret at en stadig større del av den samlede økonomiske rammen vil måtte bli brukt til å vedlikeholde historiske og vernede bygninger på bekostning av universitetets kjerneoppgaver. Videre ber universitetsstyret om at det utarbeides en oversikt over historiske og vernede bygg som synliggjør kostnader til drift og vedlikehold av disse i de kommende ti år. Styret ber også om forslag til alternative bærekraftige eierskapsmodeller hvor ett av alternativene er at UiO fortsatt står som eier.

Krevende å eie

Rektor ved Universitet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottesen, sa tidligere i år til Khrono at han fortsatt ønsker at UiO skal eie sine bygg, men mener det er krevende:

— Som det eldste universitetet i landet har UiO en gammel eiendomsmasse med et betydelig vedlikeholdsetterslep. Vi mener ikke at vi er forfordelt, men å være selveier av gamle bygninger medfører et kostnadskrevende vedlikehold. Flere av bygningene våre er nasjonalskatter og 70 prosent av bygningsfasadene er vernet. Det er ressurskrevende å ivareta bygninger av nasjonal verdi, og over tid har dette skapt et vedlikeholdsetterslep - selv om vi i enkelte tilfeller har fått meget god hjelp fra regjeringen - for eksempel når det gjelder sentrumsbygningene. Vi har utarbeidet en masterplan for eiendommene våre, der vi kartlegger tilstanden til bygningsmassen og foreslår tiltak for å lukke vedlikeholdsetterslepet, sa Ottesen.