UiA samler inn penger til Moria-ofre

Styret ved Universitetet i Oslo (UiO) har utpekt årets vinnere av UiOs forskningspris, utdanningspris, formidlingspris, innovasjonspris og pris for yngre forskere.

I en nyhetsmelding på universitetets nettside kan man lese at forksningsprisen for 2025 går til professor Carl Henrik Knutsen ved Institutt for statsvitenskap.

Utdanningspirsen går til førsteamanuensis Stian Øby Johansen ved Institutt for offentlig rett, mens professor Gunnveig Grødeland får formidlingsprisen.

Sistnevnte holde til ved Institutt for klinisk medisin. Det samme gjør årets vinner av innovasjonsprisen, nemlig professor Jan Terje Andersen.

Prisen for yngre forskere går til professor Sirianne Dahlum ved Institutt for forstatsvitenskap.

— UiO rangeres som et av verdens beste universiteter; dette reflekterer kvaliteten til våre forskere og forskermiljøer, og årets tildelinger viser denne kvaliteten med all tydelighet. Det er bare å gratulere og si stor takk for stor innsats! sier rektor Svein Stølen i en uttalelse.

Ane Marte Rasmussen er ansatt som underdirektør ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin side for ansatte.

Rasmussen er i dag seksjonssjef for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet. Hun har ledererfaring fra forskningssektoren, deriblant fra Kunnskapsdepartementet, Universitetet i Sør-Norge og Forskningsrådet.

— Rasmussen får en svært viktig jobb med å sikre et godt samspill mellom forskningsmiljøene og administrasjonen i det nye, tverrfaglige senteret, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Senterleder Helge Jordheim påpeker at Rasmussen fikk stillingen i kamp med mange godt kvalifiserte søkere.

Senter for global bærekraft åpner 2. juni. Rasmussen tiltrer 1. september.

Byggingen av nybygget til campus Haugesund ved Høgskulen på Vestlandet er godt i gang.

— Det er flott at Haugesund nå får en splitter ny campus med flotte og moderne lokaler, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) da hun besøkte Haugesund fredag 16. mai, for å legge ned grunnsteinen.

Byggeprosessen startet allerede i januar i år, og nybygget skal etter planen stå klart til studiestart høsten 2026.

I tillegg starter ombyggingen av en eksisterende bygning på 1000 kvadratmeter i 2026, som skal ferdigstilles i 2027. Dette vil blant annet inneholde en ny studentbar med inngang mot Rådhusplassen, står det i en pressemelding fra Statsbygg.

— Bygget er etterlengtet og vil uten tvil spille en viktig rolle både for studentene våre, for fagmiljøene våre, men også for samfunns- og arbeidslivet i regionen, uttaler HVL-rektor Gunnar Yttri.

UiT Norges arktiske universitet overtar lederskapet for universitetsalliansen The Arctic Six.

Ansvaret skal de ha de neste to årene, skriver universitetet selv i en pressemelding.

Lederskapet innebærer samordning av felles programmer innen forskning, utdanning og innovasjon mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland, som til sammen har 10.000 vitenskapelige ansatte og 100.000 studenter.

Nord universitet er også med i alliansen. De andre universitetene er Luleå tekniska universitetet, Universitetet i Umeå, Universitetet i Oulo og Universitetet i Lappland.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, mener universitetssamarbeidet kan gi mange gode ringvirkninger for nordområdene og at UiT kan bidra til å forsterke integreringsprosessen mellom de tre landene.

— The Arctic Six som allianse er mye mer enn enkeltdelene den består av. Vi deler ideer og innsikter og står overfor de samme utfordringene. Forskningsbasert kunnskap er avgjørende for samfunnsutvikling, uttaler UiT-rektoren.

Høgskolen i Østfold (HIOF) har startet på letingen etter nye undervisningslokaler i Fredrikstad, skriver NRK.

Leieavtalen for de nåværende lokalene på Værste-området går ut i 2030, og det har vist seg at lokalene ikke er de best egnede for fremtidig høyskoleundervisning og drift.

— Nå starter prosessen med å velge hvor høgskolen skal være i fremtiden, sier rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen.

— Vi har invitert private aktører til å melde sin interesse, og bidra til å utvide horisonten både når det gjelder tomter og eksisterende bygningsmasse, sier rektoren til NRK.

Høyskolen Kristiania har fått nytt engelsk navn.

I et brev til Lånekassen, som Khrono har fått innsyn i, skriver høgskolen at det gamle navnet Kristiania University College er byttet ut med Kristiania University of Applied Sciences.

Høgskolen begrunner byttet med at de har fått akkreditert to ph.d.-programmer og retten til å tildele graden philosophia doctor (ph.d.), og at de har en praksisnær profil.

«Dette kvalifiserer til å kunne bruke navnet Kristiania University of Applied Sciences», skriver høgskolen i brevet.

Brannalarmen gikk rett før klokken 10 onsdag på Universitetet i Stavanger.

Da satt det rundt 90 studenter og hadde eksamen i Kjølv Egelands hus. De ble evakuert.

– Ettersom de evakuerte studentene måtte være ute fra eksamenslokalet etter at eksamensoppgavene var gjort tilgjengelige, måtte disse eksamenene beklageligvis avlyses, sier utdanningsdirektør Bjarte Hoem ved UiS til Stavanger Aftenblad.

Det var eksamen i to fag. Alle studentene får tilbud om å ta eksamen så snart som mulig i inneværende semester. Alarmen skyldtes en teknisk feil i sprinkeranlegget.

En regnefeil gjorde at det ble delt ut feil antall mandater etter valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Antall mandater ble regnet ut basert på studenttall som var for lave, melder Universitas. UiO hadde oppgitt et lavere antall studenter enn det antallet som er registrert som studenter i databasen for høyere utdanning.

Etter ny utregning blir det 27 mandater istedenfor 26, og listen Venstrealliansen får plassen. De har da like mange mandater som valgvinneren Lista.

Administrasjonen i Studentparlamentet informerte listelederne om feilen denne uka. Endringen skal ikke ha hatt noen praktisk betydning for hvordan valget ble gjennomført og dermed blir det heller ikke nyvalg.

14. mai holder den innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomen David Card fra Berkeley-universitetet i USA årets Sandmo-forelesning. David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen i økonomi.

Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.

Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.

Årets gjest kunne knapt vært mer profilert, ifølge NHH-professor Kjell G. Salvanes.

– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier han til NHH Bulletin.

Øystein Prytz blir dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin nettside.

Prytz er professor i fysikk, og senterleder ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Han trer inn i stillingen som prodekan for forskning når Bjørn Jamtveit starter sitt arbeid som universitetets nye prorektor.

Dekan Solveig Kristensen uttaler at hun er svært fornøyd med ansettelsen av Øystein Prytz.

— Han har tung eksperimentell bakgrunn, og har i mange år ledet Oslo-noden av den nasjonale infrastrukturen NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy. Fakultetets arbeid med forskningsinfrastruktur er særdeles viktig, og jeg er trygg på at vi med Øystein får den faglige lederkompetansen vi trenger innen området, melder dekanen.

6. mai hadde barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen fest. Utdanningen feiret sine første 25 år ved NLA, og hadde invitert barnehagebarn til en dag fylt med lek, læring og opplevelser.

Gjennom varierte stasjoner på Kalfaret i Bergen fikk barna utforske alt fra digitale verktøy og formingsaktiviteter til naturfaglige oppdagelser, sang og fysisk lek. Og været i Bergen viste seg fra sin aller beste mai-side.

Les reportasje fra barnehagelærerutdanningen ved NLA her.

Styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) vedtok torsdag enstemmig å legge ned Institutt for energiressurser fra 1. august 2025.

Bakgrunnen er svake søker- og studenttall over tid. Blant annet har bachelor i geovitenskap hatt nullopptak siden høsten 2023.

I tillegg har Instituttet Master i geovitenskap og energiressurser og Master i computational engineering.

Rektor Klaus Mohn sa på styremøtet at nedlegging av instituttet er en del av omstillingsprosessen ved UiS.

— Vi må lete med lys og lykte etter måter å utnytte ressursene best mulig på, slik at vi får mer igjen for hver krone, sa han.

Mohn sa videre at justeringer av organisasjonsstrukturen er nødvendig, og at hvis ikke instituttet legges ned må fakultetet kutte på andre områder.

Etter vedtaket i styret reduseres antall institutter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet fra 7 til 6.

Forventede besparelser er 4-6 årsverk over tid, tilsvarende 5-7,5 millioner kroner. Ingen ansatte skal sies opp, men overføres til andre institutter.

Elevgrupper fra videregående skoler over hele landet har bidratt med forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora til Holbergprisen i skolen. Tre prosjekter er videre til finalen i Bergen i juni.

– Jeg er imponert over selvstendigheten elevene fremviser i alt fra valg av tema til forskningsprosessen og refleksjoner deres rundt styrker og svakheter ved egen forskning, sier juryleder Åsta Dyrnes Nordø i en pressemelding.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun kunngjør vinneren av Holbergprisen i skolen 5. juni. Tre grupper vil i forkant presentere egne forskningsarbeider under Holberguken. De vinner henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner i 1,. 2. og 3.-premie.

Dette er årets tre finalister:

• Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Deltakelse i fritidsaktiviteter», av Linnéa Sofie Hermansen-Lind.
• Valler videregående skole i Akershus, med prosjektet «Men du ser ikke syk ut» av Vilde Seip Frydenlund.
• Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, med prosjektet«Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?», av Rakel Rasmussen Folkestad, Linnea Aleksandra Ytterland, Nyan Linn Kyaw-Thwin, Finn Lehmann og Viljar Bell.

Prisutdelingen vil skje på Bergen katedralskole, der Ludvig Holberg selv gikk. Diplomene deles ut av årets vinner av Holbergprisen, Gayatri Chakravorty Spivak.

Årlig deltar rundt 1000 elever fra 20 utvalgte skoler i denne forskerkonkurransen.

En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

— Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.

— Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

Ei ny tankesmie ser nå dagens lys. Den heter Mime og vil bidra med perspektiver sett fra andre steder enn Oslo.

Sentrale aktører er tidligere sjefredaktør John Arne Moen i Trønder-Avisa, tidlligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp.

Moen skriver på Facebook:

«Vi er ikke ute etter å etablere en ny konfliktlinje mot «Oslo». Dét er alt annet enn hva vi trenger i dagens situasjon. Men vi mener helt oppriktig at alt for mye definisjonsmakt ligger innenfor grensene av landets største kommune. Faren for at viktige perspektiver går tapt når et relativt avgrenset miljø resirkulerer hverandres problemstillinger og påvirker hverandres holdninger, er åpenbar.»

Om et par uker kommer en podcast, deretter er målet å bygge tankesmia opp skritt for skritt, mening for mening, artikkel for artikkel, ifølge Moen.

LO Stat møter i dag — tirsdag — staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til oppstartsmøte i meklingen for tariffoppgjøret i staten.

Meklingsfristen er ved midnatt 27. mai.

30. april ble staten og Akademikerne, Unio og YS Stat enige om lønnsoppgjøret. Men det ble brudd mellom staten og LO Stat, som ved universitet og høgskoler blant annet betyr NTLs medlemmer.

— Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da bruddet var et faktum for en knapp uke siden.

— Vi går inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sier Steen i en pressemelding.

Det er riksmekler Mats W. Ruland som leder meklingen.

Utdanningsminister Linca McMahon sier Trump-administrasjonen ikke lenger vil gi føderale tilskudd til Harvard-universitetet.

– Harvard vil ikke lenger være en offentlig finansiert institusjon. Istedenfor kan de operere som en privat-finansiert institusjon, med sin enorme stiftelseskapital og ved å drive pengeinnsamling fra deres mange, rike alumni, skriver McMahon i et brev publisert på X mandag kveld.

I det tre sider lange brevet kommer McMahon med en rekke anklager om lovbrudd Harvard skal ha begått.

En talsperson for Utdanningsdepartementet sier at Harvard må imøtekomme kravene til administrasjonen for at de skal få igjen pengestøtten, ifølge The Harvard Crimson. Harvard svarer at direktivet er gjengjeldelse for at universitetet saksøkte Trump-administrasjonen, og et forsøk på å kontrollere Harvard.

Fra før har Trump-administrasjonen frosset over 24 milliarder kroner i føderale tilskudd til Harvard. Da svarte universitetet med å saksøke Trump-administrasjonen.

Ina Cabanillas Hansen vant prisen Årets unge inspirasjon for sitt engasjement innenfor inkludering, fellesskap og studenters psykiske helse.

Hansen står bak appen Study Buddies, som hun utviklet etter at hun ikke fant noen å skrive oppgaver med som student på Handelshøyskolen BI.

– Dette er det største som har skjedd meg profesjonelt. Personlig betyr det alt. Jeg startet Study Buddies fordi jeg selv slet med å finne min plass som ny student, nå får jeg en nasjonal pris for å ha gjort det lettere for andre. Det er ganske sterkt, sier Hansen i en pressemelding.

Prisen deles ut av Her Awards, som hedrer kvinner som skaper endring. I jurybegrunnelsen står følgende:

«Vinneren har vist et sterkt engasjement for å skape positive endringer for studenter og unge. Med plattformen Study Buddies jobber hun aktivt for å motvirke ensomhet og utenforskap, og hun har blitt en viktig stemme for inkludering og mangfold. Ina har vært åpen om egne erfaringer og brukt sin stemme til å styrke andre – både innen psykisk helse og i debatten om generasjonsforståelse.»

Bjørn Tore Kjellemo er ansatt som ny forskningsdirektør ved OsloMet.

— Jeg ser fram til å begynne som forskningsdirektør ved OsloMet, og bli bedre kjent med både universitetet og ikke minst nye kolleger, sier Kjellemo på OsloMet sin nettside.

Kjellemo tiltrer i august. Han kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Forskningsrådet, i avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet. Tidligere har han vært avdelingsdirektør i Forskningsrådet, det som da het Nærings- og handelsdepartementet, og Kunnskapsdepartementet. Han er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.

— Jeg ser frem til å samarbeide med Bjørn Tore Kjellemo fremover. Han er en erfaren leder med bred kompetanse og innsikt fra arbeid med forskning, utvikling og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt, sier Tanja Storsul, prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

Kjellemo tar over stillingen etter Yngve Foss, som går av med pensjon. Foss har vært forskningsdirektør ved OsloMet siden 2020.

Lista, en ny politisk liste, vant i år studentvalget ved Universitetet i Oslo (UiO).

Lista fikk 18,25 prosent av stemmene.

Oppslutningen i valget var på 11,46 prosent og det var 2923 studenter som avga sin stemme. I fjor var valgoppslutningen på 12,59 prosent, skriver Studentparlamentet i en pressemelding.

– Vi skal fortsette å representere alle studenter – uavhengig av om de stemte eller ikke. Vi gleder oss til et nytt år med nye lister og utvikling av ny og spennende politikk, både lokalt og nasjonalt, sier leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Sondre Matthias Klungland.

Slik fordelte stemmene seg:

• Lista: 18,25 prosent og 5 mandater.
• Venstrealliansen: 16,87 prosent og 4 mandater.
• Solidaritetslista: 15,23 prosent og 4 mandater.
• Grønn Liste: 12,78 % og 3 mandater.
• A-lista: 11,3 prosent og 3 mandater.
• Liberal Liste: 10,3 prosent og 3 mandater.
• Moderat liste: 8,32 prosent og 2 mandater.
• Universitetslisten: 6,96 prosent og 2 mandater.

Administrerende direktør Kristian Brunsvik Olsen går ut av lederrollen i Studentinord, og Johan Petter Skogseth konstitueres som fungerende administrerende direktør.

– Styret takker Kristian for innsatsen og engasjementet han har lagt ned gjennom en krevende periode, og for hans bidrag til å utvikle Studentinord og styrke det nasjonale samarbeidet mellom samskipnadene, sier fungerende styreleder Kristine Brasøygård Flågan i en pressemelding.

Studentinord er studentsamskipnaden for studenter ved Nord universitet og Politihøgskolens avdeling i Bodø.

Olsen kom inn som administrerende direktør i 2020, og har ledet organisasjonen gjennom mange utfordringer. I pressemeldingen står det at styret og Olsen er enige om at tiden har kommet for et lederskifte i organisasjonen.

– Jeg er stolt av å ha ledet en så flott organisasjon med så engasjerte folk, og av det vi har fått til sammen for studentene. Studentinord går nå over i en ny fase, og etter en god og åpen dialog med styret er vi enige om at det nå er riktig å gi plass til nye krefter, sier Olsen.

Styret starter prosessen med å rekruttere ny administrerende direktør.

Fungerende administrerende direktør Johan Petter Skogseth går inn i et midlertidig lederteam med Geir Abel Jensen for å ivareta den daglige driften.

Christian Traeger, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), har vunnet prisen Frontiers Planet Prize for en forskningsartikkel.

Prisen deles ut av sveitsiske Frontiers Research Foundation, til forskning som viser potensial til å løse verdens mest alvorlige miljøproblemer.

Artikkelen ble publisert i Science og Traeger er en av 16 forfattere som medvirket til den. Den handler om svakheter i hvordan regjeringer verdsetter natur. UiO skriver om nyheten på sin nettside.

– Tradisjonelt har politikere tatt økosystemer som gir oss ren luft, sunne skoger og biologisk mangfold for gitt. Vi viser at når økosystemene blir knappere fremover og samfunnene samtidig rikere, vil verdien folk tillegger disse naturens goder øke, sier Traeger.

Forskerne foreslår i artikkelen en enkel og praktisk regel for å justere fremtidig verdisetting av naturlige goder, for at offentlig politikk skal stimuleres til å bevare økosystemer.

Traeger er glad for at forskning han har bidratt til, premieres.

– Det får meg til å innse betydningen av å nå ut til publikum med forskningen, slik at den kan anvendes av politikere og myndigheter, sier han.

Forskningsrådet lyser ut 452 millioner kroner til forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk.

‒ For å lykkes med bærekraftig areal- og naturbruk, må vi satse mer på forskning på tvers av sektorer. Disse sentrene skal gi næringslivet og offentlig forvaltning kunnskapen de trenger i dette svært viktige arbeidet, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

Hvem som blir ansvarlig for sentrene avgjøres i 2026. Finansieringen strekker seg over åtte år, og det forventes at arbeidet fra sentrene bidrar til blant annet utvikling av nye verktøy og metoder, rekruttering, samt kunnskap- og kompetansebygging.

Sentrene skal ledes av en forskningsinstitusjon som et samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og andre organisasjoner. Arbeidet skal være på tvers av sektorer og fagfelt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier vi trenger mer forskning for å løse de komplekse utfordringene som Norge står overfor.

– Disse sentrene skal bidra med kunnskapen og kompetansen vi trenger for å forvalte naturen vår på en bærekraftig måte, og bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål, sier Eriksen.

Forskningsrådet legger opp til at det først blir en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning. Forskningsorganisasjoner i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktører kan søke.

Henriette Reierson Johnstone blir ny leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

Hun skal tiltre fra 1. juli 2025 og ble valgt på SAIH sitt årsmøte forrige helg.

– Som leder ønsker jeg å videreføre og styrke SAIH som en kritisk stemme i norsk og internasjonal politikk. Vi står overfor en utfordrende kontekst, med et globalt politisk landskap i endring og autoritære og fascistiske krefter som blir stadig sterkere. Tiden fremover tilsier at vi må være en sterk stemme i kampen mot urett, sier Johnstone i en pressemelding.

De siste to årene har Johnstone vært nestleder i SAIH. Hun tar over ledervervet fra Selma Bratberg.

– Vi står midt i et alvorlig angrep på kunnskap. Utdanning og forskning, studenter og akademikere – selve grunnmuren i samfunnet – er under press. Dette er en tid hvor det blir viktig å styrke beskyttelsesarbeidet av studenter og akademikere som står i frontlinjen for demokratiet, sier Johnstone.

Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

-- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.