Dagens studenter har i snitt et lån på nesten 290.000 kroner når de er ferdig å studere (de som studerer i Norge). Selv om gjeldsbyrden øker så er Lånekassen stadig mer fornøyd med kundene sine: Flere og flere betaler tilbake lånet sitt i tide. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Dagens studenter har i snitt et lån på nesten 290.000 kroner når de er ferdig å studere (de som studerer i Norge). Selv om gjeldsbyrden øker så er Lånekassen stadig mer fornøyd med kundene sine: Flere og flere betaler tilbake lånet sitt i tide. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lånekassen er fornøyd med kundene sine: Færre oppsigelser og purringer

Studielån. Over 300 personer har mer enn en million kroner i studielån. Lånekassen er likevel mer fornøyd enn noen gang med kundene sine: Stadig flere betaler tilbake lånet i tide.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Studielån

Gjennomsnittsgjelden for en norsk student som studerer i Norge, var i 2017 288.988 kroner.

For en norsk student i utlandet var tilsvarende gjennomsnitt på 491.941 kroner.

Kilder: Lånekassen og Dagens Næringsliv

I 2017 hadde Statens lånekasse for utdanning 672.865 som betalte tilbake på sine studielån. Samme år ble 3,7 prosent av disse lånene sagt opp og overført til statens innkrevingssentral. Det er 24.896 som ikke betalte lånet sitt.

I 2008 hadde Lånekassen 530.683 tilbakebetalere, og samme år utgjorde andelen lån som ble oppsagt 6,2 prosent, eller 32.902.

Andelen som klarer å betale gjelden sin øker altså både relativt og andelsmessig målt i forhold til antall kunder i lånekassa.

— Færre purringer og oppsigelser

I en kommentar til tallene sier kommunikasjonsrådgiver Benedicte Borchgrevink i Lånekassen at deres kunder er jevnt over gode tilbakebetalere, men tallene har aldri vært så gode som nå: Færre får purringer og stadig færre studielån går til inkasso.

Færre får purringer og stadig færre studielån går til inkasso.
Benedicte Borchgrevink
Kom.rådgiver i Lånekassen

— 3,7 prosent av alle tilbakebetalerne fikk studielånet sitt sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral i 2017, mot 5 prosent i 2012 og 8 prosent i 2005, forteller hun til Khrono og legger til:

— Og mens andelen purringer i 2017 var på 3,8 prosent, var det i 2012 og 2005 henholdsvis 7 prosent og 14 prosent av kundene som ikke betalte regningen sin tidsnok.

«Stram økonomi går ut over karakterene»

En fersk undersøkelse fra Norsk studentorganisasjon (NSO) og Finans Norge viser at halvparten av studentene ikke er klar over at låneopptak kan begrense mulighetene for å ta opp lån i fremtiden. To av ti sier de må benytte seg av kredittkort for å dekke sine basisutgifter, og tre av ti mener at stram økonomi går ut over karakterene. Dette er tall som bekymrer Finans Norge og NSO.

— Vi legger ikke til rette for fremtidens sykepleiere, politi og lærere, eller fremtidens forskere på denne måten, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, i en pressemelding.

Undersøkelsen viser at tre av ti studenter sier at deres økonomiske situasjon påvirker deres akademiske resultater negativt.

— En tredjedel av studentene presterer dårligere på grunn av de økonomiske forutsetningene. Det er dramatisk. Dette bør vise Storting og regjering at studiestøtten må økes.

Studentundersøkelsen 2018, som Kantar TNS har gjennomført for Norsk studentorganisasjon og Finans Norge ble gjennomført i juni i år. Nesten 800 studenter mellom 18 og 30 år har svart på spørsmål om sin økonomi.

— Det er skremmende at så mange ikke er klar over at størrelsen på studielånet påvirker hvor mye de kan låne når de for eksempel skal kjøpe seg egen bolig. Det vitner om at mange mangler kunnskap om personlig økonomi, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, i en pressemelding fra NSO og Finans Norge.

En tredjedel av studentene presterer dårligere på grunn av de økonomiske forutsetn-ingene. Det er dramatisk.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder NSO

Bruker kredittkort

To av ti studenter bruker kredittkort i hverdagen når de skal betale for basisvarer, som mat og andre daglige utgifter.

— Det er svært skummelt når så mange studenter må benytte seg av kredittkort for å dekke basisutgiftene sine, sier Norsk studentorganisasjons leder Håkon Randgaard Mikalsen, i følge den samme pressemeldingen.

Han fortsetter:

— Vi går i feil retning hvis det første studenter må bruke studiestøtten til er å dekke potensiell kredittkortgjeld. Tallene viser tydelig at hvis vi skal tilrettelegge for at studentene skal kunne lykkes så må studiestøtten økes, og det haster.

309 med mer enn en million i gjeld

Til sammen har 309 nordmenn en studiegjeld på over en million kroner, og de fleste av disse er studenter som har valgt å ta utdanningen sin i utlandet, skriver Dagens Næringsliv og TV2.

I 2017 var gjennomsnittsgjelden ved avsluttet utdanning for norske utenlandsstudenter på drøyt 491.000 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittsgjelden for ferdig utdannede studenter i Norge på nesten 289.000 kroner.

De siste årene har antallet utenlandsstudenter med høy gjeld økt, og studentorganisasjonen for norske studenter i utlandet (ANSA) mener regjeringen må gjøre grep.

— Når man studerer i utlandet må man ofte betale skolepenger, i motsetning til i Norge. Og etter hvert som det har blitt høyere kostnader for å studere, har ikke stipendene fulgt utviklingen, sa tidligere president i ANSA, Ole Kristian Bratset, til TV 2.

I 2017 ble det innført en ny låneordning som gjør at utenlandsstudenter kan låne ytterligere 101.800 i året. ANSA frykter i følge TV2 at dette tilleggslånet, som er et rent lån uten stipenddel, vil føre til at enda flere ender opp med studiegjeld på over en million.