sommerintervju

Tror studentpolitikere har fått mer legitimitet etter korona

Andreas Trohjell fikk et crashkurs i kriseledelse som studentleder i Bergen i vår, da internasjonale studenter tok kontakt og sa de måtte dra til Frelsesarmeen for å få seg middag. Nå er han klar for å avverge nye kriser — og si tydelig ifra, som hele Norges studentleder.

— Det er en del ting sektoren må gå i seg selv på, sier ny leder av Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.
— Det er en del ting sektoren må gå i seg selv på, sier ny leder av Norsk studentorganisasjon, Andreas Trohjell.
Publisert

Andreas Trohjell kalte den første krisepakken til studentene i forbindelse med koronapandemien for en drittpakke, og provoserte statsråden. Da var han leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Nå har han akkurat troppet på som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Han lover å fortsette å si tydelig ifra hvis han ikke er fornøyd.

— Vi representerer 248.000 studenter i Norge. Da må vi si klart ifra hva vi mener, sier han til Khrono.

Har vært innom alle Norges kommuner

Fakta

Sommerprat

  • Hva skal du i sommer?

— På hytta. Hvis det blir tid og rom for det, har jeg lyst til å ta meg en tur til Nord-Norge også.

  • Hva er ditt beste sommerminne?

— Det er også fra hytta. Når det er nærmere 30 grader, sol og varmt i vannet. Å ligge hele dagen på et svaberg, bade, fiske og koke reker og krabber. Det er sommer for meg, sier han.

  • Hva var det beste og det verste med hjemmekontor?

— Det verste er at man ikke ser de man jobber med daglig. Da er det mye interaksjon som mangler. Det beste er at vi likevel klarte å håndtere det. Vi har vist at vi klarer å drive en organisasjon, også hjemmefra.

Khrono tok en prat med Andreas Trohjell på selve dagen han offisielt ble leder av Norsk studentorganisasjon, 1.juli - etter en periode med opplæring og overlapp.

— Hvordan går det med deg nå?

— Jo, nå sitter vi og planlegger de kommende månedene. Vi skal finne ut hvordan vi kan få samlet organisasjonen, hvilke saker vi skal prioritere å jobbe politisk med, og hvilke arrangementer vi skal arrangere og delta på.

Etter denne første uken drar hele det nye arbeidsutvalget på to ukers ferie, før de begynner for fullt.

Andreas Trohjell håper å kanskje få seg en tur til Nord-Norge. Hans fascinasjon for denne landsdelen henger sammen med hans interesse for geografi.

— Det er min hobby nummer én. Jeg har reist rundt i hele Norge og vært i alle kommuner, før kommunereformen.

Det vil si 428 kommuner.

Trohjell har en icebreaker på lur

— Så jeg har bilde av meg selv utenfor rådhuset i alle kommuner. Det er veldig nerdete, jeg vet, sier Trohjell og ler.

— Haha, nå lurer jeg på om det var noe som stakk seg ut?

— Det er mange kjedelige norske kommuner, og mange gøye. Jeg syns Nord-Troms og Finnmark er det fineste Norge har å by på naturmessig. Nå er det sånn at uansett hvem jeg møter i Norge har vi noe å snakke om. Jeg har vært der de kommer fra, sier han.

Trohjell beskriver seg som en skikkelig sørlandsgutt.

— Jeg er født i Kristiansand og oppvokst der og i Arendal. Jeg flytta til Bergen rett etter videregående, og har bodd der i fem år. Jeg har studert matte, og så ble jeg veldig interessert i studentpolitikk. Jeg mener mye om politikk, det har jeg alltid gjort, selv om jeg ikke har vært politisk aktiv eller særlig involvert i organisasjonsliv før studentpolitikken.

Inspirerende å få til ting

Han ble sugd inn i tillitsvalgt-rollen nesten med en gang han kom til Bergen.

— Først var det fagutvalg bare et halvt år inn i studiene, så studentutvalg på fakultetet, så ble jeg valgt inn i fakultetsstyret og så ble jeg med i Studentparlamentet etterhvert. Det har gått veldig fort, men også naturlig på en måte. Jeg trives godt med det.

— Folk som ikke har opplevd alt det der, syns gjerne det kan virke litt spesielt å bruke så mye tid, og så mange år på studentpolitikk. Hvordan vil du forklare det for dem?

— Jeg skjønner at folk ikke forstår. Man blir glad i organisasjonen og i menneskene. Det er inspirerende å være rundt bra folk som er engasjert i det samme. Jeg trivdes godt i studiesituasjonen, men hadde lyst til å gjøre den bedre. Det er og kjekt å ha et faglig nettverk utenfor det man selv studerer. Dessuten handler det jo om at vi får til ting. Stort og smått. Det er motiverende, sier han.

— Nå gleder jeg meg til å få satt meg ned på kontoret og kommet litt inn i organisasjonen fra et annet perspektiv enn det jeg har hatt det siste året.
— Nå gleder jeg meg til å få satt meg ned på kontoret og kommet litt inn i organisasjonen fra et annet perspektiv enn det jeg har hatt det siste året.

— Hva drømmer du om å gjøre når du «blir stor» egentlig?

— Er jeg ikke stor nå, hehe? Jeg trives med fagfeltet matte, og jeg har lyst til å ta en master og. Så har jeg jobbet en del med helt andre ting, og jeg trives med det og. Jeg vet ikke hvor jeg kommer til å ende etter det. Vi får se, sier han.

Veldig utfordrende

Det ble to år på fulltid som tillitsvalgt i Studentparlamentet ved UiB — det siste som leder. Nå går han inn i sitt tredje år som fulltidstillitsvalgt.

— Hvordan var det å være studentleder på UiB under koronakrisen?

— Jeg opplevde det som utrolig utfordrende. I en slik situasjon sitter det studenter, ofte langt ned i 20-årene og leder en organisasjon, med ansatte og tillitsvalgte, skal drifte organisasjonen, holde valg og ha arrangementer, samtidig som utdanningsinstitusjonen din stenger ned. Det er andre ting ledelsen da prioriterer enn studentdemokratiet, for å si det sånn. Hvis jeg ikke hadde hatt et nettverk med andre studentledere, ville jeg nok gått på veggen, sier Trohjell.

Han forteller at studentlederne opprettet et digitalt og uformelt lederforum, med lunsjmøter på Zoom hver uke.

— Det var nyttig å ha et sted å sparre og diskutere. Hos oss i Bergen hadde vi også mange ting som foregikk på en gang. Jeg har aldri fått så mange meldinger, e-poster og direktemeldinger på Instagram som i de første ukene etter koronakrisen var et faktum. Det var overveldende, sier Trohjell.

— Hva spurte de om?

— Folk var bekymret. Hva skjer nå, liksom? De tok opp masse problemstillinger vi ikke hadde tenkt på, og det var helt nødvendig. Et eksempel er situasjonen for de internasjonale studentene. De tok kontakt med oss i Studentparlamentet og UiB og sa at de ikke hadde noen penger. De måtte gå til Frelsesarmeen for å få seg middag, fordi de hadde blitt akutt permittert fra jobben sin. De sto utenfor alt — ingen pakker dekket dem.

Tror flere har sett verdien av et studentdemokrati

— Jeg følte et så stort ansvar. Jeg har aldri jobbet så mye som de ukene der, det var døgnet rundt. Men det har også vært spennende å lære seg å håndtere en krise. Studentene som har tatt kontakt har ikke visst hva de skulle gjøre. Folk sa opp leiligheten sin og flyttet hjem, for å spare penger. Vi var plutselig i en situasjon der mange ikke hadde det så greit, rett og slett, sier Trohjell.

Han sier han er takknemlig for dialogen han har hatt både med UiB og med statsråden.

— Vi var en veldig samlet studentstemme de månedene. Det har vært fint, og jeg tror mange har sett behovet for et studentdemokrati, sier han.

— Tillitsvalgtrollen ble plutselig veldig tydelig?

— Uten tvil. Jeg opplevde at studentene forsto at om man skulle få løftet saker og få til en diskusjon, måtte man forholde seg til studentdemokratiet. Vi har kanskje fått til en type legitimitet vi ikke har opplevd før, sier han.

Inn i en ny verden

Nå har altså Andreas Trohjell begynt på en ny utfordring. Det neste året som NSO-leder vil trolig og bli preget av koronakrisen.

— Nå gleder jeg meg til å få satt meg ned på kontoret og kommet litt inn i organisasjonen fra et annet perspektiv enn det jeg har hatt det siste året. Aller mest gleder jeg meg til å treffe folk.

— Jeg skulle likt å sett litt mer nytenkning, og litt mer reformerende tanker om utdanning.
— Jeg skulle likt å sett litt mer nytenkning, og litt mer reformerende tanker om utdanning.

— Dette er jo en ny verden. Jeg skal ikke påstå at jeg kan alt fra før av.

— Ja, du har jo et sekretariat på 11 stykker rundt deg...

— Det er en styrke for organisasjonen å ha all den kunnskapen og kompetansen med seg. Skal vi få til den bredden i hva vi prioriterer og satser på som NSO bør ha, er vi avhengig av å ha så mange på kontoret, sier han.

— Dere hadde digitalt landsmøte for første gang i år. Var det kjipt å ikke bli klappet inn ordentlig?

— Ja, klart det var litt kjipt, men forhåpentligvis får jeg bli klappet av neste år. Det avtroppende arbeidsutvalget fikk jo ikke det, så det er mer synd på dem egentlig, sier han.

— Syns du dine forgjengere har fått til mye da?

— Det har de! De fikk midler til en levekårsundersøkelse. Det er stort. Og de la jo grunnlaget for alle gjennomslagene de siste ukene: rehabilitering av studentboliger, undervisningslokaler og bygg — og tiltakspakkene.

Mener sektoren må gå i seg selv

Nå er de tillitsvalgte i NSO veldig klare for å møtes, forteller Trohjell.

— Jeg håper vi får til en samling tidlig i høst. Vi mister mye når vi ikke møtes, men det er klart koronakrisen nok vil prege også det neste året. Det vil prege økonomien, budsjettene, og den statusen studentene har som nyutdannet.

— Hva mener du er den største misforståelsen om NSO?

— At NSO ikke er nødvendig. Da tror jeg ikke man forstår hvilken posisjon norske studenter hadde vært i uten NSO.

— Hva mener du universitets- og høgskolesektoren må bli bedre på?

— Jeg skulle ønske den kunne bli bedre på å omstille seg, og bedre på å starte noen nye diskusjoner, istedenfor å gå fram og tilbake om Plan S. Man kunne gjerne blitt bedre på å bruke andre deler av samfunnet også. Så tror jeg det er en del ting sektoren må gå i seg selv på: store ting som innovasjon, utveksling og arbeidslivsrelevans.

— Hva mener du med det?

— Staten sier for eksempel: Derfor ønsker vi en kompetansereform. Jeg skulle likt å sett at sektoren løste dette behovet, ikke bare skrek etter flere midler. Den digitaliseringsreformen vi nærmest har hatt de siste månedene er og veldig illustrerende. Studentene har bedt etter dette i 15 år, og så var det mulig å få til på noen uker. Man har hatt mulighet, man har bare ikke hatt lyst. Jeg skulle likt å sett litt mer nytenkning, og litt mer reformerende tanker om utdanning.