Trond Asbjørn Solhaug
(1951 – 2024)

Trond Solhaug var en sjelden kraft, stedig kjempende for fagdidaktisk profesjonsutvikling og klasseromsnær forskning, med evne til systematisk faglig kontakt - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Han gransket demokratiopplæringa i skolen med et nedenfra-perspektiv: Politisk sosialisering som noe mer enn tilpasning til det bestående, mot passiv individualisering og indoktrinering, for kollektiv mobilisering via kunnskapens kraft og metodisk gransking. En skole hvor stadig fler elever skal tørre å spørre, ikke bare klare å svare. Forberede på framskritt for de mange, ikke bare forbedring for de få.

Trond fant glede i å knytte kontakt med forskere i fagmiljø både nasjonalt og internasjonalt. Trond var systematisk og ambisiøs, på vegne av viktige politiske problemstillinger. Personlig ydmyk og ofte lavmælt, om ikke striden gjaldt forskinga - også den kvantitative - sin stilling i profesjonsutdanninga. Demokratiutvikling i skole-hverdagen lå ham sterkt på hjertet.

Deliberative, dialogiske eller agonistiske perspektiver – verdier skulle tufte praksis: Åpninger for skolen i demokratiet – og demokratiet i skolen. Rettferd og solidaritet, innen og over statsgrenser, dannet sivilisatorisk mening. Internasjonalist, forankret i erfart hverdagsliv fra skrinnere oppvekstkår. Fars vilkår for utdanning og arbeid var andre enn Tronds. Dette kom han stadig tilbake til. Slitet og strevet – for verdige kår. Arbeidet for å fylle en generasjons-kløft ved økonomisk demokratisering skulle absolutt ikke bremses, hverken i tid eller rom. 

Å begripe hvilke teoretiske begrep som kunne fange inn kompleksiteten i klasseerfaring - i bokstavelig og overført betydning - var maktpåliggende. Nitid utforsking av faktorer og strukturelle stier åpnet for utviklings-psykologisk innsikt, individuelt og kollektivt, profesjonelt og faglig forankret. Tronds utpreget analytiske sinnelag søkte stadig i svar fra elever og lærere, aggregert, indeksert og skalert med kyndig klasseromskløkt.

Samtidig kjente han godt til egne begrensninger, og vektla derfor å søke samarbeid med andre. Hans nasjonale og internasjonale sampublisering basert på omfattende data både fra primær-kilder, og ikke minst sekundærdata, viste vitebegjær og brobygger-vilje. Tall leses likevel ofte som uttrykk for normering og stagnasjon. Stadig minnet Trond om at det virkelig interessante ved statistikk er dens innsikt i variasjon. 

Trond forsvarte sin dr.polit.-grad ved Universitetet i Oslo i 2003 på en avhandling om «Utdanning til demokratisk medborgerskap». Hans sterke observerende og empatisk reflekterte sider illustreres av beskrivelse av hvordan han fra plassen «ved tavla kunne se hvordan smil bredte seg og sloknet, hvordan gledesutbrudd og tårer blandet seg med mer apatiske fraværende blikk, likegyldighet og passe mellomfornøyde kommentarer.» Han «ville undersøke litt rundt spørsmålet hvordan skolen forbereder elever til et liv i samfunnet utenfor skolen – til innordning, apati eller protest?»

Våre dagers globalisering og migrasjon har aktualisert spørsmål om demokrati og medborgerskap, som igjen påvirker skolenes sosiale læringsmiljø. Trond hvilte aldri i en harmoniserende eller hegemonisk skoletradisjon, men tok fatt i utfordringene som skoleforsker med erfaring fra norske klasserom og den praktiske demokratiopplæringa.

At forskinga i lærerutdanninga skulle innrettes på skolens og lærernes faglige behov var sjølsagt – for Trond. Dette kan selvsagt aldri tas for gitt. Åndskamper over kunnskaps-kløfter preger, for ikke å si minerer, stadig utdanningsfeltet generelt og lærerutdanningen spesielt.

Tronds sensitivitet for sosial skeivhet lå ikke tjukt utapå, men var inderlig erfart og ektefølt. Hans varhet overfor ekskluderende praksiser, de implisitte tatt-for-gitte kodeks, var merkbar – og opplysende – for en NTNUer. Professoren anla aldri trønder-bart, men fikk nok preg av noe trønder-várt.

Han kom til NTNU i 2008, med tilkjent førstekompetanse i både pedagogikk og samfunnsfag. Han gikk straks i gang med programrådsarbeid for samfunnsfag i det nye lektorprogrammet, og å bidra til masterutdanningen i samfunnsfagdidaktikk. Han utviklet master- og doktorgrads-kurs i kvantitativ metode. I samarbeid med danske og svenske professor-kolleger også et nordisk PhD-kurs i Democracy and citizenship for education. Det ble også navn på en forskergruppe han startet i 2017 ved NTNUs fersk-fusjonerte Institutt for lærerutdanning, hvor han til det siste var professor emeritus.

Naturlig nok ble han spurt av NOKUT - nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga om å vurdere institusjonell akkreditering ved reformen som innførte femårige masterløp i grunnskolelærerutdanningen i Norge. Han fant også tid til å bidra som professor II ved Universitetet i Tromsø sin lærerutdanning. Hele veien utfordret han kollegiet – etter evne – til å bidra med forskning og publisering.

Tronds innsats over ei årrekke var også avgjørende for Institutt for lærerutdannings ambisjon om overhodet å gi tilbud på ICCS2022-oppdraget. Fagmiljøet nordenfjells var modnet tilstrekkelig til å være istand til å løfte den nasjonale koordinatorrollen for ICCS, International Civic and Citizenship Study, den internasjonale demokratiundersøkelsen hvor Norge har deltatt siden starten i 2009.

Trond fortalte med respekt og glede fra tidlige konferanser han hadde deltatt på, og sine mange møter med internasjonale kapasiteter innen demokratiforskning. Han hadde et bredt internasjonalt forskernettverk, og var selv høyt respektert for sin forskning. Solhaug var i en årrekke generalsekretær for International Political Science Association (IPSA) forskingskomité for Political socialization and Education. Han tok videre initiativ i European Consortium of Political Research (ECPR) til en fast forskergruppe for Citizenship, og samlet denne jevnlig på konferanser. Han deltok som styre- eller redaksjonsmedlem i sentrale tidsskrifter på feltet, nasjonalt i «FOU i Praksis», internasjonalt gjennom «Demokrati och utbildning», «Politics, Culture and Socialization» og «Journal of Social Science Education» (JSSE). 

Han overlot de faglige stafettpinnene til andre i god tid før sin egen avgang, igjen et uttrykk for forståelsen av langsiktig kollektivt engasjement som forutsetning for framskritt - også på forskingsfeltet. Han bidro på samme vis for etablering av det nasjonale nettverket for samfunnsfag, ved initiativ til en første konferanse på NTNU i 2017. Typisk ville han at den skulle være åpen for både lærere og forskere, fri for resolusjons-generasjon. En plattform for fagpolitisk utforsking heller enn ideologisk omkamp ad infinitum.

Trond sitt internasjonale engasjement ble nok sådd i unge år gjennom tanken om solidaritet og menneskeverd. Han fant en varm og trygg forbundsfelle i sin kjære Else; for oss fagfeller var det en fryd å se den voksne, private og ganske sjenerte, mannen smeltes om i møtet med ei anna - helstøpt og i ekteskapt for hverandre. Sønnen Sigurd, og barnebarna Emma-Kjerstin og Erlend, ble alltid – og stadig oftere – omtalt med varme og øm stolthet.

Fred over Trond Asbjørn Solhaug sitt minne.

Kolleger ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

ved Gunnar Grut, leder samfunnsfagseksjonen