Overvåkning

Trodde nesten det var en aprilspøk da hun leste om overvåkning av ansatte

Forbundslederen satte nesten teen i halsen da hun leste om overvåkningen av kontorbruken til ansatte ved Havforsknings­instituttet. 

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener den totale mangelen på tillit er det verste med overvåkningen ved Havforskningsinstituttet.
Publisert Oppdatert

— Jeg holdt på å sette morgenteen min i halsen da jeg så dette. Her snakker vi om høyt utdannede voksne mennesker som har en type yrker hvor en gjerne leverer mer enn hva som er forventet og bruker av fritiden for å komme i land. Og så kjører man på med overvåkning? Det var nesten så jeg trodde det var 1. april, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet til Khrono.

Fredag morgen kunne Forskerforum fortelle at ansatte ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Arendal har fått montert sensorer under pultene sine som samler informasjon om hvorvidt kontorene brukes.

Hensikten skal være å skaffe oversikt over behovet for kontorplasser i forbindelse med mulige nybygg, men overvåkningen får flere ansatte til å reagere. 

— Det er dypt inngripende. Det burde vært en lodding av stemningen først og bedre informasjon. Da hadde folk kanskje sagt tydeligere fra på forhånd, sier overingeniør Jan Henrik Simonsen ved forskningsstasjonen til Forskerforum.

Mener de starter i feil ende

Lind sier hun forstår at Havforskningsinstituttet ønsker å få inn informasjonen, men mener at dette burde vært gjort på andre måter.

— Å starte rett på overvåkning blir å begynne i helt feil ende. Det skal ikke mer til enn en rask spørreundersøkelse for å få den informasjonen de trenger. 

Hun stiller også spørsmål ved hvor relevant dataene de får ut av sensorene er. 

— Hos oss har vi pulter som kan heves og senkes. Vil disse måle deg hvis du står? Og hva om du henter en kopp kaffe eller tar et møte med en kollega på kontoret uten at du sitter ved pulten? 

— Men det verste er den totale mangelen på tillit. Her er vi i en tid hvor en av de viktigste reformene på Stortinget er tillitsreformen, også velger de å overvåke voksne mennesker i stedet for å gi dem en tillitsbasert løsning.

— Kan ikke forstå at dette skal være lovlig

En annen som reagerer er Tjerand Silde, førsteamanuensis ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.

— Nå jobber jeg mest med det tekniske ved personvern, men jeg kan ikke forstå at dette skal være lovlig. Det er jo snakk om sporing av enkeltpersoner på individnivå, sier han.

Og det at dataene ikke kan deles har han ingen tro på.

— Det er ingenting teknisk som forhindrer det, så med mindre de har juridiske avtaler er det ingen hinder her. I hvert fall ikke om de i utgangspunktet ikke har spurt om samtykke.

— Jeg hadde aldri akseptert installasjonen av et slikt system, og hadde fjernet sensoren umiddelbart.

Til Forskerforum sier avdelingsdirektør Øystein Brun i Havforskningsinstituttet at de har gjort en intern vurdering av lovligheten på forhånd, men at de nå skal gjøre en ny vurdering gjennom instituttets personvernombud, en tjeneste de kjøper fra Sikt. De har også vurdert andre løsninger, som egenrapportering og stikkprøver, sier han til bladet.

— At folk ikke er informert er direkte feil

Overfor Khrono avviser Brun både at dette handler om tillit og at de ansatte ikke har fått informasjon.

— Vi har hatt to informasjonsmøter om dette, og det har vært oppe i samarbeidsutvalget to ganger. Så det at folk ikke er informert er direkte feil. Men så ser vi at det kan være at folk ikke helt har oppfattet hva dette faktisk betyr i praksis, så vi er lydhøre og ønsker å snakke med folk om hva som er beste løsning, sier han.

Brun forteller at de tidligere har forsøkt å finne ut hvordan utnyttelsesgraden er på kontorene, men at det er veldig store forskjeller på hvordan folk selv oppfatter at de bruker kontorene og hvordan de faktisk brukes.

— Det gjelder hele instituttet vårt, og også hos andre. De vi kjøper disse målingene fra gjorde selv en test på en av sine avdelinger. Der sa de ansatte at de alltid var på kontoret, mens målingene viste at kontorene bare ble brukt 80 prosent av tiden.

Tallene forteller avdelingsdirektøren at skal brukes som faktagrunnlag når de skal inn i diskusjoner med Statsbygg om arealfordeling i nye lokaler.

Endringslogg: Oppdatert 25.08 klokken  16:11 med kommentarer fra Øystein Brun i Havforskningsinstituttet.

Powered by Labrador CMS