«Selv om det bare er snakk om én sak med seksuell trakassering, så er det en sak for mye.»

Publisert - Sist oppdatert
Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har fullt fokus på strakstiltak og forebygging når det kommer til trakassering generelt og seksuell trakassering spesielt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, har fullt fokus på strakstiltak og forebygging når det kommer til trakassering generelt og seksuell trakassering spesielt. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Svein Stølen, rektor på Universitetet i Oslo, vektlegger tiltak mot trakassering framfor kartlegging av omfang når det kommer til seksuell trakassering. Han baserer seg på tall fra 2012 der 328 studenter ved UiO svarte at de hadde vært utsatt for seksuell trakassering.

I desember 2016 fikk Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo (UiO) overrakt en rapport de hadde bestilt. 

Historiker og forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Trine Rogg Korsvik, hadde fått oppdraget med å sjekke ut hvorfor det fortsatt er slik at kvinner er underrepresenterte i akademiske toppstillinger på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, til tross for at kvinner har vært i flertall blant studentene i 20 år.

Under intervjuer fortalte flere informanter forskeren uoppfordret om seksuell trakassering ved fakultetet. Det ble fortalt at flere kvinner ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal ha sluttet på grunn av seksuell trakassering, viser en åtte måneder gammel rapport som ligger upublisert hos fakultetsledelsen.

I en artikkel i Tidsskriftet for kjønnsforskning skrev forsker Trine Rogg Korsvik i januar i år om hovedfunnene i rapporten, og der omtalte hun også informantenes utsagn om seksuell trakassering.

— Selv om det bare er snakk om én sak med seksuell trakassering, så er det en sak for mye, sier rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

328 studenter ved UiO i 2012

Stølen trekker også fram at man vet noe om omfang av seksuell trakassering og episoder om uønsket seksuell oppmerksomhet. I 2012 ble den store læringsmiljøundersøkelsen gjort i samarbeid med TNS Gallupp.

Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Universell, og med deltakelse av UiO, NTNU, UiS, UMB, Haraldsplass diakonale høgskole, samt høgskolene i Harstad og Nesna.

Jeg ser ikke her og nå at en nasjonal kartlegging som viser nivået på problemet vil tilsi andre strakstiltak enn de vi nå jobber med.

Svein Stølen
Rektor, UiO

To av spørsmålene her var: Har du selv opplevd eller sett andre bli utsatt for: «Uønsket seksuell oppmerksomhet/seksuell trakassering».

På spørsmålet om studenten selv har opplevd «Uønsket seksuell oppmerksomhet/seksuell trakassering» svarer:

1,2 prosent, hvilket utgjorde 328 studenter i 2012 på Universitet i Oslo, ja på dette spørsmålet, tilsvarende tall for NTNU er 0,5 prosent - utgjorde 112 studenter, for Universitet i Stavanger 0,4 prosent, utgjorde 36 studenter,  og for NMBU (daværende UMB) 0,6 prosent noe som utgjorde 27 studenter i 2012. 

Både på Høgskolen i Nesna og Harstad svarer ingen studenter at de har opplevd dette, mens på  Haraldsplass diakonale høgskole svarer 0,2 prosent ja på spørsmålet.

4 prosent, begge kjønn alle yrker

Hvert tredje år gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse (siste i 2016, resultater publisert juni 2017). Ett av spørsmålene under fanen Arbeidsmiljø er Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i måneden eller mer.

Tallene for alle yrker viser at 4 prosent svarer ja på dette spørsmålet, derav 2 prosent av mennene og 7 prosent av kvinnene.

SSB opererer med en kategori som er akademiske yrker, men den favner langt bredere enn de som er ansatt på universiteter og høgskoler, det finnes derfor ikke direkte tilgjengelige tall om situasjonen ved landets universiteter og høgskoler er bedre eller verre enn for resten av arbeidslivet.

— Burde undersøke hele Universitetet i Oslo (UiO)

Khrono omtalte rapporten fra Det juridiske fakultet i slutten av juli, og overfor Khrono understreket Trine Rogg Korsvik da at det egentlig ikke lå i hennes mandat å undersøke trakassering.

Det store spørsmålet var hvorfor det ikke er flere kvinnelige professorer.

— Uten at jeg spurte om det, var det enkelte informanter som tok opp at de kjente til sex-trakassering av kvinner og at noen stipendiater hadde sluttet på grunn av dette, sier Rogg Korsvik (bildet) til Khrono, og hun fortsetter:

— Jeg foreslo for fakultet at de kunne kunne ta initiativ til en undersøkelse om omfanget av sextrakassering på hele Universitetet i Oslo, samt iverksette kurs/holdningskampanje for alle ansatte om hva sex-trakassering er og ikke er.

Og hun understreker:

— Som jeg også skriver i artikkelen vet vi jo ikke noe om omfanget, så det trengs flere undersøkelser. 

Les også: Flere skal ha sluttet etter trakassering på jus i Oslo

Prioriterer tiltak framfor kartlegging - i første runde

Svein Stølen har vært rektor på Universitet i Oslo i 17 dager når vi intervjuer ham på bakgrunn av saken om jus-rapporten, og forskerens forslag om at det bør gjennomføres kartlegging av problemet for hele UiO.

— Mitt utgangspunkt etter kort tid i lederstolen er at vi vet at vi har tilfeller av uønsket trakassering/seksuell trakassering - og at dette er helt uakseptabelt, sier Stølen, og han fortsetter:

— Flere artikler eksempelvis i Nature viser også at seksuell trakassering er et globalt problem i akademia, og påpeker at sektoren internasjonalt ikke har gjort nok for å forebygge og konfrontere denne typen oppførsel. Derfor vurderer jeg at strakstiltak er det riktige akkurat nå.

Stølen legger til at forebyggende arbeid er en viktig del av hans strakstiltak.

— Jeg ser ikke her og nå at en nasjonal kartlegging som viser nivået på problemet vil tilsi andre strakstiltak enn de vi nå jobber med. Derfor er strakstiltak første prioritet. Men: Når vi nå har bestemt at vi skal ha trakassering/seksuell trakassering som fokusområde dette høstsemesteret og i 2018, så innebærer det at vi vil vurdere både kartlegging og nye tiltak fortløpende. Vi har tenkt å ta problemstillingen meget alvorlig, og å kommunisere et tydelig verdisyn, poengterer Stølen.

Etiske problemer med anonymisering

Det var Likestillings- og mangfoldsutvalget, ved leder Inga Bostad, på fakultetet som tok initiativ til undersøkelsen.

Åtte måneder etter at forskeren overleverte rapporten til oppdragsgiver, er den ennå ikke offentliggjort. 

— Rapporten har mange gode sider, men dessverre bryter den på en del steder mot de nasjonale forskningsetiske retningslinjer, og det er særlig punktet med anonymisering som er utfordrende, sa øverste leder på fakultetet, dekan Dag Michalsen, til Khrono i slutten av juli, og han la til:

— Men jeg tar på det største alvor at rapporten klart synliggjør at det er hendelser på fakultetet av uønsket art.

Tiltak: Likestillingsplan og «Si fra»

Når Stølen skal fortelle om strakstiltakene vektlegger har flere forskjellige punkter.

Han forteller at rektoratet hans vil legge fram en 2 års-plan for arbeidet med likestilling, og øverst på agendaen vil de sette trakassering generelt, og seksuell trakassering spesielt.

Stølen mener UiO har mye god informasjon ute på sine nettsider både rettet mot studenter og ansatte, men han mener likevel de kan bli enda bedre.

— Si fra systemet vårt er svært viktig, og det er av avgjørende betydning at både studenter vet hvor de kan si fra om denne type uønskede opplevelser, men også at de er helt trygge på at ledelsen ved UiO tar slike saker på det største alvor, sier Stølen.

Vil ha enda lettere tilgjengelig informasjon

Stølen trekker fram at Studentombudet har en viktig rolle.

— Våre etiske retningslinjer for veiledere og nettsidene om seksuell trakassering må være lettere tilgjengelig. Tiltak som alkoholforbud på obligatoriske programseminarer er viktig, og videre jobber vi eksempelvis med generell forventningsavklaring og verdiformidling overfor ansatte og faddere i forbindelse med semesterstart, sier han og legger til: 

— I den kommende diskrimineringsloven får vi et klart og tydelig ansvar også for sosiale arrangementer i regi av arbeidsgiver. Dette ansvaret må tydeliggjøres i hele vår store organisasjon.

Synes det er synd det tar sånn tid med publisering

På Kvinneforskningssenteret på UiO sitter det en forsker som venter på at rapporten hennes blir offentliggjort. Trine Rogg Korsvik forteller til Khrono at dekanatet var fornøyde med rapporten da de fikk den av henne i desember 2016, og innholdet ble diskutert på et møte med dekanatet.

Hun fortalte Khrono i juli at det var planlagt at rapporten skulle publiseres i februar 2017.

— Nå er det juli og de har ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre. Det er svært beklagelige at dette tar så lang tid. Og det særlig for de informantene som tok opp saker som de mente var viktige å få fram, sa hun.

Dekanmøtet og Studentombudet

Stølen forteller på sin side at han denne uka skal ha møte med studentombudet på UiO, og at han er veldig spent på å høre hvordan hun opplever denne type saker, og hva ombudet tenker om tiltak og betydningen av kartlegging.

— I tillegg: Jeg vil forankre dette arbeidet i dekanmøtet. Her møtes toppledelsen ved alle fakultet, med toppledelsen for universitet. Dette skjer hyppig og vi kan ha en effektiv oppfølging av planer og tiltak, mener stølen.

— Å bekjempe trakassering er et klart lederansvar, og alle ledere på UiO skal ha god innsikt i hvordan de håndterer denne type saker hvis de kommer på «deres bord». Slike saker kan være svært tunge, men ikke mer krevende enn mange andre vi jobber med, men det betinger at vi har gode rutiner som alle kjenner til for å håndtere sakene, sier Stølen.

Støtter studentkrav og styrket lov

Før sommeren la Norsk studentorgansiasjon (NSO) fram en utredning der de slo fast at rettssikkerheten til studentene må styrkes og  studenters læringsmiljø må bedres.

NSO påker at Universitets- og høgskoleloven er svært vag, og tar bare delvis for seg studenters rettigheter. Det er heller ikke utfyllende forskrifter til dagens lovverk. NSO mener lovendringer bør samles i en egen læringsmiljølov.

— Vi er positive til arbeidet med en styrket læringsmiljølov for studenter. På UiO blir studentene i dag ved rød varsling behandlet på lik linje med de ansatte, og det er viktig å fortsette med denne likebehandlingen, sier prorektor for utdanning, Gro Bjørnerud Mo, til Khrono.

Fakta

Tall som finnes om seksuell trakassering

Blant studentene

Tall fra læringsmiljøundersøkelsen fra 2012. På spørsmålet «Har du selv opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet/seksuell trakassering?»

Så mange svarte ja:

  • Universitet i Oslo 1,2 prosent noe som i 2012-tall utgjorde 328 studenter
  • NTNU 0,5 prosent noe som i 2012-tall utgjorde 112 studenter
  • Universitet i Stavanger 0,4 prosent noe som i 2012-tall utgjorde 36 studenter
  • NMBU (den gang UMB) 0,6 prosent noe som i 2012-tall utgjorde 27 studenter
  • Haraldsplass diakonale høgskole 0,2 prosent (har ikke studenttallet fra 2012 her og får ikke omregnet i antall studenter)
  • Høgskolene i Nesna og Harstad ingen svarte ja

Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Universell, og med deltakelse av UiO, NTNU, UiS, UMB, Haraldsplass diakonale høgskole, samt høgskolene i Harstad og Nesna.

Kilde: TNS og Universitetet i Oslo

I arbeidslivet

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) (2016, publisert juni 2017)

Respondentene har svart på: Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i mnd el mer

 AlleMennKvinner
Alle yrker4%2%7%
Akademiske yrker*4%2%5%
Høgskoleyrker*3%1%6%

* Dette er ikke tall for universiteter og høgskoler, men mer generell gruppering mtp utdanningen og arbeidsoppgaver til de ansatte det gjelder.

Kilde: SSB

Fakta

Likestillingsrapport på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo

I 2016 lagde historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet på oppdrag fra fakultetet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Les også: Rogg Korsvik skriver om rapporten i Tidskriftet for kjønnsforskning i januar 2017.

Utgangspunktet var at selv etter at kvinnene har vært i flertall blant studentene på fakultetet i 20 år, reflekteres dette overhode ikke i toppstillingene.

71 prosent av de 64 professorene ved fakultetet er menn og det er ingen kvinner i fakultetets øverste ledelse, dekanatet.

Blant de midlertidig vitenskapelige ansatte er det imidlertid et markant kvinneflertall.

Rogg Korsvik dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

I artikkelen forklares underrepresentasjonen av kvinner som resultat av et samspill mellom strukturelle og fagkulturelle forhold.

Endringer skal ha skjedd blant annet som følge av at staben har blitt yngre og at fakultetet har drevet en forholdsvis aktiv politikk for å rekruttere kvinner de siste 10–12 årene.

I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Kilde: Historiker Trine Rogg Korsvik og artikkelen Kvinnelige jurister i akademia: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»? publisert i Tidsskriftet for kjønnsforskning, januar 2017

Arendalsuka. Tradisjonelle forelesninger dominerer fortsatt ved norske universiteter og høgskoler, og de har har ikke blitt bedre til ta i bruk nye læringsformer de siste 17 årene, viser undersøkelse fra NIFU.