Topp 5 studentfiender

(Advarsel: Denne bloggen kan inneholde ironi og humor. Noe er til og med satt på spissen.)

Topp 5 studentfiender: (I tilfeldig rekkefølge)

1. Dyrt øl. (Viktig å følge opp forrige blogginnlegg - det må nemlig ikke råde noen som helst tvil om at den eneste fritidsinteressen studenter har, er å drikke øl. Og kun det). Du vet når du er på byen og skal kjøpe øl, du har stått altfor lenge i kø, og bartenderen bare: «det blir 80 kroner, takk», og du bare «hehehehe, 80 kroner, det er middagsbudsjettet mitt for hele helgen, det». Og du kjøper ølen. :(

2. Skippertak. Dette er selvsagt ingen nyhet, men likevel verdt å nevne. Skippertak er muligens en like dårlig idé som det kebab-Grandiosa, Mastercard og Horne som «likestillings»-minister er til sammen. Noe av det verste med skippertak er dessuten når moren din sier: «Ja, men da har du i hvert fall lært til neste gang». Nei! Jeg har ikke det, vettu. På den annen side: Jeg hadde en lærer på videregående som helt alvorlig anbefalte skippertak. Som han så fint sa det: «Da har man utsatt det så lenge at man ikke har noe valg». Til ettertanke der, altså. Til ettertanke.

3. De elektroniske inngangsdørene på HiOA . Du vet, når du har dratt studentkortet ditt minst fem ganger, men det fremdeles lyser rødt? Og du må stå der og blomstre og late som du holder på med noe på mobilen, helt til noen endelig skal ut. Det går også heftige rykter om at enkelte dører har blitt uutholdelig treige (bra deal når man allerede er sen til en forelesning, og man løper stående). ((Røe Isaksen har en jobb å gjøre, for å si det SÅNN)).

4. Arbeidskrav. Møt arbeidskravet – den mer avanserte utgaven av gloseprøve/oppgulp av pensum. Du vet når du stresser mer enn det Carl I. Hagen gjorde da han ikke fikk sitte i Nobelkomiteen, du har tre timer igjen til fristen går ut (skippertak, we meet again) og du spyr snus og Redbull* ved målstreken? Så er det bare å vente i spenning og se om det blir godkjent eller ikke. Og det var det. Ingen øvrige tilbakemeldinger, bare godkjent/ikke godkjent. So much for nothing, som det heter på godt norsk. Det er litt som å bruke mange timer på å lage en avansert matrett, og når det endelig er klart for servering, sier gjestene: «vi trenger ikke å smake. Vi ser at du har laget maten».

(OBS! Dersom du allerede har glemt at denne bloggen kan inneholde spor av ironi og nøtter, og har tenkt å forsvare arbeidskrav – la meg komme deg i forkjøpet: Arbeidskrav fremmer en aktiv læringsprosess der en repeterer/forsterker det en allerede har lært. En kvalitetssikring av studentens kunnskap og praksis. Fair enough?)

((Legg merke til at jeg har veldig mange engelske fraser i dette innlegget. Som norskstudent er det bare å beklage, da man helst skal finne det norske alternativet. Jeg har ingen gode unnskyldninger for hvorfor det ble sånn. Jeg skal gjøre det godt igjen ved å skrive på nynorsk ved en senere anledning)).

Obligatorisk ullgenser (lærerstudent). Dette bildet er ikke ment å illustrere at jeg kjeder meg. Heller ikke at jeg er sykt nærsynt. Sannheten er at jeg ikke hadde sminket meg den dagen, og jeg ville skåne dere for dette.

5. Skrivefeil. Å oppdage skrivefeil etter du har levert oppgaven din. Hurts. So. Much (også engelsk). En gang lå jeg våken (i fosterstilling) en hel natt etter å ha oppdaget en setning som manglet et komma.

I-landsproblemer ass.

*Jeg har skjønt at det i blogguniverset er viktig å opplyse om sponsing. Her bekrefter jeg altså at jeg IKKE blir sponset av Redbull. Og så vidt meg bekjent gir ikke Redbull vinger.

God helg!