To av tre studietilbud for grunnskolelærere har ikke nok studenter

To av tre utdanninger for grunnskolelærere har i november ledige studieplasser på første året. Det var planlagt 3201 studieplasser for grunnskolelærere trinn 1-7 og trinn 5-10.

Foreløpige møtt-tall blir registrert både hos Samordna opptak og i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD). Tall fra Samordna opptak som ble lagt fram 4. november. De viser at 2659 nye studenter møtte til studiestart. Tallet i DBH/NSD er litt høyere 2730, uansett langt lavere enn faktisk antall studieplasser. Forskjellen skyldes at tallene i Samordna opptak bare registrerer de som faktisk er tatt opp gjennom deres system, mens tallene i DBH viser de faktiske tallene for oppmøtte studenter.

Bare 22 av utdanningene har 100 prosent eller mer i oppmøte, 44 studietilbud har færre studenter enn de planla, viser tallene fra Samordna opptak.

Ved studiestart var det 23 av utdanningene som hadde ledige plasser, det var altså svært mange studenter som likevel ikke møtte til studiestart.

Det var Forskerforum som omtalte læreroppmøtet først.

Like ille på begge typer utdanninger

Høsten 2020 var det 1485 nye studenter som møtte til studiestart på masterutdanningen for trinn 1-7, dette sank med 120 til høsten 2021, til 1365, viser tallene i DBH/NSD. For trinn 5-10 var tallet høsten 2020 1595, mens dette sank med 230 til 1365 høsten 2021.

Det var altså 350 færre nye studenter på grunnskolelærerutdanningene som møtte til studiestart høsten 2021, sammenlignet med høsten 2020.

Tidligere var det slik at det var utdanningene for trinn 1-7 som var de utdanningene med færrest studenter, men de siste årene har trinn 5-10 også hatt nedgang i oppmøte.

9 av 33 studietilbud har nok studenter trinn 1 til 7, og tilsvarende for trinn 5-10 har 13 av 33 nok studenter, viser tallene til samordna opptak.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, er spesielt opptatt av situasjonen for oppmøte ved trinn 1-7 utdanningene. Han forklarer dette med at elevene på trinn 5-10 også får lærere som går veien gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning.

I en kommentar på Khrono skriver han at utfordringene starter med dårlige søkertall, og han viser til at prosentandelen av den totale søkermassen som søkte seg til trinn 1-7 sank fra 1896 i 2019, til 1654 i 2020 og tallet for 2021 er 1474.

Han trekker også fram tall for lærerdekningen som viser at denne er svakest på trinn 1-4.

— Fremmøtetallene for i år viser at det i alt er 280 tomme studieplasser på GLU 1-7. Sju studiesteder har mer enn 20 tomme plasser: Hamar, Stord, Sogndal, Bodø og Levanger, samt NLA Høgskolen, både i Oslo og Bergen, skriver Jordell.

— Må få mer ressurser til økt kvalitet

Pedagogstudentenes leder, Elise Håkull Klungtveit, er alvorlig bekymret for de nye tallene.

— Tallene bekrefter vår bekymring og det er utfordringer vi har snakket om i lang, lang tid, sier Klungtveit til Khrono.

— Her må det handles. Det er rett og slett slik at lærerutdanningene ikke er gode nok, og det handler ikke om at de som utdanner lærere ikke er flinke nok. De mangler ressurser til å levere enn den kvaliteten som det er lagt opp til, og de ambisjonene regjeringen har og har hatt for utdanning, fortsetter Klungtveit.

Klungtveit forteller at Pedagogstudentene har gjennomført en undersøkelse blant studenter i alle de ulike lærerutdanningene, ikke bare grunnskolelærere, og der svarer 1 av 3 at de mener det er for dårlig sammenheng mellom det som skjer i praksis og det man får i utdanningen på universiteter og høgskoler.

— Praksis er et helt konkret sted man kan starte med å forbedre kvaliteten, mener Klungtveit.

Hun legger til at Pedagogstudentene ser at utdanningene er finansiert for lavt i forhold til den innsatsen de egentlig skal legge ned, og at dette etter hennes syn altså er den viktigste årsaken til at kvaliteten ikke er bra nok.

— Med tanke på rekrutteringen så hjelper det jo heller ikke at lærene gang på gang taper i lønnskampen. Regjeringen har en stor jobb å gjøre med å snu denne trenden, legger Klungtveit til.

Tøffest lengst nord

Jordell trekker også fram at i Nord-Norge er lærermangelen på trinn 1-4 allerede 7,3 prosent i Troms og Finnmark – nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet (tall fra Grunnskolestatistikken).

— Ved de fire studiestedene i Nord-Norge falt antallet førstevalgsøkere på GLU 1-7 fra 209 i 2019 via 186 i 2020 til 174 i år, en nedgang på 17 prosent over to år, 3 prosent høyere enn for landet som helhet.

Jordell peker på at tallene for fremmøte er imidlertid ikke fullt så dystre.

— I fjor møtte 77 til GLU 1-7, i år har tallet steget til 90. I Tromsø er alle 40 studieplasser fylt opp, og i Alta er det bare 6 tomme. Det er Bodø som er verst stilt, med hele 27 tomme plasser, av 40. På Mo står 12 av 30 plasser tomme.

Og så har Jordell en utfordring til den nye statsråden:

— Disse tallene, sammen med nye tall for lærermangelen som kommer i ajourført grunnskolestatistikk i desember, vil gi den nye statsråden et grunnlag for å foreta en nødvendig justering av kravet om snitt på 3,5 fra videregående skole for å bli lærer. Som følge av at det nesten ikke utdannes lærere fra grunnskolelærerutdanningene i år, vil lærermangelen øke sterkt. Da er det ikke tilstrekkelig å ha fjernet kravet om 4 i matematikk; snittkravet må nok også justeres, eller midlertidig oppheves. Alternativet er og blir at flere og flere elever får ufaglærte lærere i den viktige første lese- og skriveopplæringen, mener Jordell.