Studie

Tildeling av prestisje­stipender kan ha utslag av favorisering, ifølge studie

Studie pirker ved tildelingene av ERC-stipender. ERC pirker ved studien.

— Vi ser en ganske sterk effekt, så vi tror ikke dette er tilfeldig, sier professor Peter van den Besselaar.
— Vi ser en ganske sterk effekt, så vi tror ikke dette er tilfeldig, sier professor Peter van den Besselaar.
Publisert

Brussel (Khrono): Er tildelinger av noen av de mest prestisjetunge stipendene i Europa uberørt av alt annet enn kvalitetshensyn?

En fersk studie mer enn antyder nei som svar.

Ifølge studien er sannsynligheten for å få stipend større om en eller flere av av de som sitter i panelet som vurderer søknaden kommer fra samme institusjon som deg.

— Vi ser en ganske sterk effekt, så vi tror ikke dette er tilfeldig, sier Peter van den Besselaar til Khrono. Besselaar er professor ved Vrije Universiteit Amsterdam og en av to forfattere bak studien.

Studien er publisert som preprint og er ikke fagfellevurdert, men Besselaar fastholder overfor Nature, som nylig omtalte den, at funnene må tas på alvor, med tanke på hvor høyprofilert disse stipendene er.

Har sett på ERC Starting Grants

Stipendene de har sett på er såkalte Starting Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), som hvert år deles ut til forskere tidlig i karrieren. Studien er begrenset til søknader og tildelinger i 2014, da 375 av 3207 søkere fikk tildelt stipendet.

De har analysert det de kaller en «nearby panellist effect», hvorvidt det har betydning at paneldeltakere jobber ved samme institusjon som søkeren, eller den institusjonen forskningsprosjektet skal gjennomføres ved, dersom det er snakk om en annen institusjon.

Artikkelen konkluderer med at suksessraten for søkere som både jobber og skal forske ved samme institusjon som en eller flere paneldeltakere, ligger 40 prosent over snittet.

Det er samtidig store forskjeller mellom ulike felt og land. Effekten er ifølge studien spesielt sterk innen biovitenskap. Den er også tydelig innen samfunnsvitenskap og humaniora, men ikke merkbar for fysikk og ingeniørfag. Ifølge studien tjener menn mer på denne effekten enn kvinner.

Effekten slår i studien dessuten bare ut for noen land, deriblant Finland, Sverige, Storbritannia og Tyskland, mens den ikke slår ut i andre land. For Norge, sammen med blant annet Belgia og Nederland, finner de et motsatt mønster.

Kan det være tilfeldigheter?

Men er dette nødvendigvis et bevis på favorisering? Kan det ikke være tilfeldigheter? Eller et resultat av at de sterkeste søkerne er konsentrert til noen av de beste universitetene.

— Om de beste paneldeltakerne jobber for de beste organisasjonene og trekker til seg de beste søkerne, kan effekten skyldes en konsentrasjon av kvalitet, svarer Brusselaars før han legger til at de testet dette i studien.

De har analysert hvorvidt en suksessfull søker med en institusjonell tilknytning til en av paneldeltakerne gjorde det bedre enn de som ikke fikk stipend, ved å se på ulike variabler som tidligere stipender, publikasjoner og siteringer. Det var ikke en slik effekt, ifølge den nederlandske professoren.

— Konsentrasjon av kvalitet kan ikke være forklaringer, fastholder han.

Peker på status og omdømme

Så hva mener han er effekten? Ren nepotisme?

— Sannsynligvis til en viss grad, men du trenger faktisk ikke nepotisme som forklaring. Forklaringen vil nok være at mer enn noen gang er statusen og omdømmet til et universitet viktig ikke bare for institusjon selv, men også for omdømmet til den enkelte forskeren. Å være ved et toppuniversitet bidrar til å sikre stipender og videre karriere. Å ha mange ERC-stipender bidrar til institusjonens omdømme, sier han og viser til hvordan institusjonene kunngjør navn på vinnerne på sine nettsider.

— De som sitter i panelene har en interesse av å gi tilskudd til egen institusjon, som om de ikke har noen forbindelse til den enkelte søkeren.

Alle beslutninger i mindre grupper er sårbare for favorisering, mener han og legger til at en kan forvente at det skjer i mindre grad for viktige forskningsråd som ERC. Brusselaars sier til Khrono at han gjerne vil gjenta analysen for andre runder av tildelinger av ERC Starting Grants for å finne ut om effekten er like sterk for andre år.

Studien er forøvrig, ifølge forfatterne, resultat av et forskningsprosjekt som har fått støtte fra ERC.

Dette svarer ERC

Khrono har også bedt ERC om en kommentar til funnene i studien. Presseavdelingen ved ERC svarer i en mail at de «er klar over denne ikke-fagfellevurderte artikkelen».

— Artikkelen trekker vidtrekkende konklusjoner ut fra et lite utvalg av evaluerte forslag fra 2014. Dette reiser alvorlige spørsmål ved metodene og bruken av data. Kvaliteten på ERCs evalueringssystem er allment anerkjent, det er basert på strenge regler for sammensetning av paneler og interessekonflikter, for eksempel kan ikke paneldeltakere vurdere forslag som deres institusjoner skal være vertskap for, skriver de.

I artikkelen peker forfatterne selv på at studien har sine begrensninger. De mener samtidig det er viktig for også for forskningsrådene å forstå om og hvordan favorisering kan snike seg inn i prosedyrene for valg av tilskudd. Det trengs data for flere år for å kunne undersøke om funnene kan generaliseres ut over den ene case-studien, slår de fast.

Kvaliteten på søkerne

I Nature stilles det spørsmål ved hvordan kvaliteten på søkerne er vurdert og hvordan variablene er tolket. En av dem som pirker ved dette er økonom Natalia Zinoveya ved britiske University of Warwick . Et panel kan peke på kvaliteter som ikke vises med disse variablene, du kan dessuten ikke bare se på tidligere suksess men også framtidig produksjon, mener hun.

— Å måle kvalitet på en søker er ekstremt vanskelig, sier hun til tidsskriftet. Hun mener funnene i studien er «en advarsel vi bør ta hensyn til», men at «det krever en dypere analyse». En annen forsker viser i Nature til at faktorer som antall publisering kan variere drastisk avhengig av underfelt og at det derfor er vanskelig å måle ulike grupper med samme variabler.

Mener størrelsen på stipender kan reduseres

Så hva mener Brusselaars må gjøres for å sikre seg mot favorisering ved tildeling av stipender?

— Dette er alltid det vanskelige spørsmålet. En kan innføre en «feedback loop» i beslutningsprosedyren, som viser resultater fra utvelgelsesprosessen og mulig skjevheter for de som sitter i panelene, som deretter kan revurdere resultatet. En annen sak er at det er hard konkurranse om disse stipendene og suksessratene er lave. Siden det påvirker karrieren til folk om du får et slikt stipend, kan man vurdere å redusere størrelsen på stipendet og øke suksessraten. De sosiale effektene av skjevheten ville ha blitt mindre, sier han.

Powered by Labrador CMS