Minnestund for Margaret
— Drapet på Margaret Molland Sanden har rystet oss dypt. Dette er ufattelig og umulig å forstå, sa rektor Kari Toverud Jensen under minnestunden ved HiOA fredag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vel 100 studenter og tilsatte fylte opp et auditorium i Pilestredet 35 i dag for å minnes Margaret Molland Sanden, student ved studieprogrammet Bioteknologi og kjemi ved ingeniørutdanningen ved HiOA. Hun var en av tre som ble knivstukket og drept på Valdresekspressen mandag. Da var hun på vei tilbake til Oslo og studiestedet sitt etter besøk hjemme i Årdal.
Det var en varm og verdig markering der prodekan på Fakultet for samfunnsfag, Per Arne Olsen, innledningsvis spilte Mitt hjerte alltid vanker på tverrfløyte. Dekan Petter Øyan ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), ledet minnestunden der også Margarets onkel, Kåre Molland var til stede. Han er broren til Margarets mor.
— Å miste noen er tungt, å miste et ungt menneske som er i starten av livet er menigsløst. Vi har ingen å miste, sa rektor Toverud Jensen.
Studentrådsleder Tove Svardal la i sin minnetale vekt på at førsteårsstudenten Margaret hadde fått en stor omgangskrets ved skolen selv om hun hun bare hadde vært der i kort tid.
— Margaret var en stor gledesspreder, fylt av smil og latter. Hun var en person som inkluderte alle, en livsnyter med mange gode historier, sa Svardal.
Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død.
Stein Mehren
— Det er en sprudlende jente som nå mangler i klassen vår. Det har vært en tung uke, sa hun.
Studentprest Valborg Orset ved HiOA ba alle om å være rause med hverandre og snakke sammen.
— I møte med brå død kjenner vi alle at vi blir små. Flere kjenner sinne, noen avmakt, andre engstelse - vi reagerer ulikt og det er lov. Noen kan også kjenne på tidligere tap og sorg, det er heller ikke feil eller galt, sa Orset, som siterte fra Stein Mehrens dikt «Nærhet»:
Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død.
Alle som holdt minnetaler, både dekan, rektor, studnetrådsleder og studentpresten understreket viktigheten av å stå sammen og være nær, og oppfordret studenter og andre til å ta kontakt hvis de følte behov.
Margarets onkel, Kåre Molland, bragte med hilsen fra hennes foreldre som takket for omtanken og medfølelsen. Han skulle reise til Årdal dagen etter og ville formidle alt videre.
Prodekan Olsen avsluttet minnestunden med Sciciliano av Johan Sebastinan Bach. Det er også lagt fram en minnebok i Pilestredet 35. Denne blir liggende framme ut neste uke.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!