Styreleder ved NTNU og konsernsjef Svein Richard Brandtzæg, er en av ti toppledere som har skrevet under en erklæring med anbefalinger til regjeringen, blant annet om tettere bånd mellom næringsliv og forskning. Foto: Hydro
Styreleder ved NTNU og konsernsjef Svein Richard Brandtzæg, er en av ti toppledere som har skrevet under en erklæring med anbefalinger til regjeringen, blant annet om tettere bånd mellom næringsliv og forskning. Foto: Hydro

Næringslivstopper vil ha tettere bånd til forskning

Gir råd. 10 næringslivstopper har skrevet under en erklæring med fire anbefalinger til regjeringen. Mer samarbeid mellom næringsliv og forskning står sentralt.

Publisert
Fakta

Vækerø-erklæringen

Ti toppledere har skrevet under erklæringen:

  • ABB, Steffen Waal
  • Abbvie Norge, Lena Nymo
  • Helli Aibel, Mads Andersen
  • DNV GL, Remi Eriksen
  • Elkem, Helge Aasen
  • Hydro, Svein Richard Brandtzæg
  • Microsoft Norge, Kimberly Lein-Mathisen
  • Norges forskningsråd, John-Arne Røttingen
  • Siemens Norge, Anne Marit Panengstuen
  • Telenor Group, Sigve Brekke
  • TINE, Hanne Refsholt
  • Yara, Svein Tore Holsether

Toppledere i Hydro, Telenor, Elkem og Microsoft er blant de 10 som har skrevet under Vækerø-erklæringen. Det skjedde på Vækerø hovedgård, der Norsk Hydro har sitt hovedkontor.

I erklæringen tar topplederne til orde for å styrke det strategiske samarbeidet mellom næringslivet og Forskningsrådet, og foreslår flere tiltak som de mener vil bidra til suksesshistorier i norsk næringsliv.

Hovedpunktene i erklæringen er at regjeringen må prioritere næringer der Norge har konkurransefortrinn, bruke offentlige FoU-midler på en måte som stimulerer til private investeringer, satse på kunnskap og kompetanse og legge til rette for mer offentlig-privat samarbeid og offentlige innkjøpsordninger som fremmer innovasjon.

Det foregår mye spennende forskning i norske bedrifter, men det er også mye som ikke når frem til kom-mersia-lisering.
Svein Richard Brandtzæg
Konsernsjef i Hydro

Mer forskning i næringslivet

Under punktet som gjelder satsing på kunnskap og kompetanse, anbefaler topplederne blant annet å sørge for nok studieplasser innen IKT, innen muliggjørende teknologier og andre utdanninger som arbeidslivet trenger. Videre å skape tettere bånd mellom næringslivet og universitets- og høgskolesektoren, økt mobilitet for forskere, og relevante etterutdanningstilbud.

Topplederne vil blant annet også ha ha støtteordninger som stimulerer til mer forskning i næringslivet, gjerne i samarbeid med forskningsinstitusjoner, og som støtter utvikling av ny teknologi. De vil også at det skal støttes opp om innovasjonsprosjekter av norske selskaper utenfor Norge.

Se Vækerøerklæringen

— At store og viktige aktører som Hydro, Telenor, Elkem og Microsoft er med og står sammen om Vækerø-erklæringen viser at Norge har et næringsliv som vil bidra til forskning og bærekraftig verdiskaping for å møte morgendagens utfordringer, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, som selv er en av de ti som har skrevet under erklæringen.

— Hvorfor er det så viktig å ha med toppledere fra næringslivet på denne erklæringen?

— Vi er veldig fornøyd med at vi har et samlet budskap og en felles anbefaling til regjeringen, og at vi sammen ønsker å skape nye suksesshistorier i norsk næringsliv. Norge trenger et mer forskningsintensivt næringsliv, og det kan vi utvikle sammen, sier han.

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Vi er veldig fornøyde med at vi er blitt enige om hvordan vi sammen kan bidra til omstilling, verdiskaping og bærekraftig vekst basert på forskning og innovasjon, Røttingen til Khrono.

Vil ha mer kommersialisering av forskning

Konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg, synes den felles erklæringen er viktig. Brandtzæg er også styreleder ved NTNU.

— For å sikre konkurransekraft i et høykostland ligger det mye kunnskap og teknologi bak norsk produksjon av varer og tjenester. Det foregår mye spennende forskning i norske bedrifter, men det er også mye som ikke når frem til kommersialisering. Mange lovende prosjekter kunne se dagens lys dersom vi videreutvikler virkemidler, finner nye samarbeidsformer og partnerskap og gjennomgår regelverk med sikte på å utløse mer innovasjon og kreativitet, sier Brandtzæg ifølge en pressemelding fra Forskningsrådet.