Alf Rasmussen oppklarer forskjellene i finansieringsgrunnlaget i sektoren. Foto: Cicilie S. Andersen
Alf Rasmussen oppklarer forskjellene i finansieringsgrunnlaget i sektoren. Foto: Cicilie S. Andersen

Tar endra struktur med knusende ro

Påtroppende generalsekretær i UHR, Alf Rasmussen, tar strukturendringene i universitets- og høgskolesektoren med knusende ro.

Publisert Oppdatert

Universitets- og høgskolerådet har fått ny generalsekretær. Det skjedde i vår uten mye ståhei. 1. september tar Alf Rasmussen over stafettpinnen fra mangeårige generalsekreær Ola Stave (bildet under) som takker for seg.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er et samarbeidsorgan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler i Norge. 

Fra nord til vest til øst

Bergenspatriotismen kommer seg til og med under huden på nordlendinger - Alf Rasmussen flytter ikke upåvirket fra Bergen.

Er det noe man trenger for å bli attraktive så er det mer samarbeid.

Alf Rasmussen

— Men regnværet er bare skryt. Ifjor regnet det mer i Oslo enn i Bergen, sier han.

I fem år har Rasmussen vært direktør på Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), men forlater nå, med hans egne ord,  «helt fantastiske Bergen» til fordel for Oslo. 

Vi treffer ham en junidag i hovedstaden under en lynvisitt i embeds medfør.

Prosess over mange år

— Hva tror du om strukturmeldingen og fusjonene i sektoren, det tidligere leder av Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, kaller for en stille revolusjon?

— Det skjer ganske mye nå fordi arbeidet rundt det som har blitt kalt SAK, samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, i sektoren mange år har beredt grunnen for sterkere samarbeid, sier Rasmussen.

Les også: Strukturmeldinga: En stille revolusjon

— Departementet har styringsrett, men har ønsket å la institusjonene selv foreslå endringer, fortsetter han.

Rasmussen bemerker at det også er en rekke forsøk på å fusjonere som ikke har gått så bra. Forsøket på å etablere Universitetet Innlandet er ett slikt eksempel.

— Så da kunnskapsministeren for en tid siden uttalte at ingen skulle stå alene så oppfatter jeg at det var et spark i baken til sektoren, uten å gripe for sterkt inn i høgskolenes og universitetenes autonomi, sier han.

Ikke første gang

Internasjonaliseringsmeldingen i 2009 pekte på nødvendigheten av samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonene for å kunne hevde seg internasjonalt.

— Er det noe man trenger for å bli attraktive så er det mer samarbeid, mener Rasmussen.

Og med fire statsrådsvedtatte fusjoner før sommeren er ballen igang.

Les også: 4 fusjoner vedtatt i statsråd fredag

— Med flere av disse fusjonene blir det studiesteder med store geografiske avstander. Vil det faktisk bli konsentrasjon av fagmiljøene?

— Jeg vet ikke. Det blir nok lite samlokalisering, men kanskje ikke-fysiske sammenslåinger mellom noen fagmiljøer? Digitale hjelpemidler må tas i bruk i mye større grad enn i dag i hele sektoren. Og det blir nok temmelig krevende å styre så store organisasjoner, sier han og fortsetter:

— Selv om fusjonene er vedtatt så gjenstår det største arbeidet. Man må ta tiden til hjelp. Etter Høgskolereformen i 1994 ble det et forholdsvis høyt støynivå, men med tiden ble det virkelig bra.

Høgskole mot universitet

Fortsatt er det mange som ser en motsetning mellom høgskoler og universiteter. Basiskomponenten i utdanningsinstitusjonenes finansiering er et sterkt debattema, mellom de nye og de gamle universitetene.

Les også: Finanssplid for åpen scene

— Er det en skjevfordeling i finansieringen i sektoren?

— Basisbevilgningen stammer fra en tid da departementet detaljstyrte i mye større grad. De godkjente blant annet alle fag og ga stillingshjemler for alle ansettelser. Da styringen ble endret dannet dette utgangspunktet for finansieringen av institusjonene.

— Men har de gamle breddeuniversitetene mer makt i sektoren?

— Det tror jeg ikke. Dette er akademia, her er det argumentasjon som teller. Jeg skjønner ikke helt disse motsetningene mellom de klassiske profesjonene og de kortere høgskoleprofesjonene. De kan jo tjene mye på faglig samarbeid. 

Ifølge Rasmussen handler det ikke lenger om høgskole eller universitet, men om at man skal diskutere den faglige kvaliteten. Med felles universitets- og høgskolelov stilles de samme kravene uansett institusjonsnavn.

— Høgskoler med doktorgrads-utdanninger av solid størrelse og kvalitet tror jeg vil viske ut det gjenstående skillet fullstendig, sier han.

Privat prakteksempel

Den påtroppende generalsekretæren kjenner sektoren godt både i fortid og nåtid. Han begynner opplistingen av en rekke private institusjoner og man hører det knaker et øyeblikk før han kommer på navnet på den siste høgskolen.

Han forteller at de kristne privathøgskolene Betanien og Haraldsplass i Bergen, Diakonhjemmet i Oslo og Sandnes og Misjonshøgskolen i Stavanger har gjennomført en effektiv og imponerende fusjonsprosess:

— De har vært i dialog med departementet, gått gjennom hele samarbeidet sitt og har på kort tid funnet ut hvordan de skal bli én organisasjon. Det eneste som gjenstår er navnet - de er et godt eksempel til etterfølgelse og vil merke store fordeler overfor utlandet, mener han.

Vært i sektoren hele veien

I tillegg til to fireårsperioder i Nordisk ministerråd i København fra 1997 til 2005 har Rasmussen hele sin karriere jobbet med høyere utdanning og voksenopplæring i Kunnskapsdepartementet.

Så da hodejegerne UHR hyret for å finne sin neste generalsekretær kontaktet ham var det ikke helt overraskende:

— Jeg har vært så lenge i bransjen nå at de fleste kjenner meg, og de kjenner SIU, sier han.

Generalsekretær er en daglig leder-funksjon i åremål på seks år.

Les også: Høgskoletopper søker jobb som generalsekretær

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS