Studenter og korona

Synes synd på sine studentvenner i sør

Undervisning i kirke og kohortpreget fritid. Lite er normalt, men det er lettere i nord, tror politistudentene i Bodø.

Koronalivet er til å holde ut, mener politistudentene Kristina Ødegaard (til venstre) og Andrea Kristiansen Nøtnes. Også studentene må ta del i dugnaden og vise ansvar, mener de.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bodø (Khrono): De er blitt forskånet for smittepresset, og de tror studentene i Oslo og Bergen har det tøffere.

Men selv om det er langt mer smitte og strengere lokale restriksjoner i Norges to største byer enn det er i nordlandshovedstaden, rammer restriksjonene både det faglige og sosiale livet for politistudentene i Bodø.

Kanskje er de et hakk mer hardføre enn gjennomsnittet. Deres første høst som studenter ved Politihøgskolen i Bodø er likevel blitt noen hakk tøffere enn de hadde sett for seg da de la framtidsplaner hjemme i Oslo og Arendal.

— Jeg tror jeg ville ha klikka litt på det lille rommet mitt om det hadde blitt en skikkelig lockdown nå, sier Kristina Ødegaard (22), som kommer fra Oslo.

Hun sitter med laptop og bøker på biblioteket til Nord universitet sammen med medstudent på politistudiet, Andrea Kristiansen Nøtnes (22). Høgskolen deres ligger et steinkast unna, og er ikke del av universitetet – men biblioteket er felles sone, en faglig, men også sosial oase, ifølge studentene.

— Biblioteket her er gull verd. Det fysiske oppmøtet på skolen er begrenset til en til to ganger i uken. Det å kunne komme hit og snakke faglig og sosialt med andre studenter er veldig bra, sier Nøtnes.

— Har klart oss bra

Begge, i tillegg til å ha bestått de mentale testene på Politihøgskolen, regner seg som sosiale.

— Jeg bor alene, og jeg passer på å komme meg ut og treffe de andre i kohorten. Jeg hadde høye forventninger da jeg reiste opp hit alene, og hadde hørt mye bra om det sosiale. Det har ikke akkurat blitt så mye, men jeg føler det har gått ganske bra, sier Nøtnes.

Fadderuken ble inngangsporten, og selv om det var mye fysisk avstand og moderat med alkohol, ble de kjent med andre studenter.

— Vi har klart oss ganske bra til nå.

Kristina Ødegaard synes mer synd på sine studentvenner i Oslo.

— Veldig, understreker Ødegaard.

Det er en dugnad, også studentene må ta sin del av ansvaret for den.

Kristina Ødegaard, politistudent

Ingen er forskånet fra viruset og de tilhørende restriksjonene, men her lever de tross alt nord for koronasirkelen, målt i antall smittede. Skuldrene er lavere her enn i byer som Oslo, Trondheim og Bergen, der smittetallene har skutt til værs.

Det er heller ingen stigmatisering eller koronskam å spore, ingen tenker på at studenter skulle være en større potensiell kilde til smitte enn andre, mener de to Bodø-studentene.

Kohort-fritid

For at det i det hele tatt skal kunne drives undervisning under de rådende restriksjonene blir studentene også oppfordret til å holde seg til kohortene sine på fritiden. Det gir et visst samhold, selv om det sosiale spillerommet naturligvis er langt under normalen.

Biblioteket på Nord universitetet er et kjærkomment møtested, både faglig og sosialt for Andrea Kristiansen Nøtnes og Kristina Ødegaard, som studerer på Politihøgskolen et steinkast unna.

— Det har vel gått ganske fint med oss til nå, egentlig, samstemmer de, og er samtidig snare med å understreke at dette ikke nødvendigvis gjelder for alle, heller ikke i Bodø.

De savner å kunne ta noen flere øl, å kunne feste med litt mer fart i frasparket. Men de er begge veldig sikre på at det riktige er å holde igjen så lenge det må til.

Undervisning i kirke

— Det går an å ha et sosialt liv uten de vanlige festene og mye alkohol. Det er en dugnad, også studentene må ta sin del av ansvaret for den, mener Ødegaard til nikking fra studievenninnen.

Kohortene, som primært er et tiltak for å sikre muligheten for undervisning med forsvarlig smittevern, har ført til rare tilstander. Som undervisning i en kirke i nærheten. Avstandskravene krever kreative løsninger.

— Der har vi en stol hver, og ingen strøm til PC. Så det gjelder å stille oppladet, sier Nøtnes.

Kurset i arrestasjonsteknikk skulle det egentlig gjennom i august. Det skjer først nå, etter mye planlegging og tilrettelegging. Det går i munnbind, hansker, kohorter – og så må de vaske gulv og matter.

— Så får vi håpe at praksisen neste år blir under mer normale tilstander!

Powered by Labrador CMS