Sykefraværet økte dramatisk etter at Rotevatn ble fjernet som dekan
Sykefravær. På den konfliktfylte avdelingen for mediefag ved Høgskulen i Volda var sykefraværet på nesten ti prosent i 2019. Fraværet eskalerte da dekan-striden tok til.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskulen i Volda har vært gjennom et tøft år der konflikten mellom dekan Audhild Gregoriusdotter Rotevatn ved Avdeling for mediefag og ledelsen ved høgskolen har fått mye oppmerksomhet.
I en arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelse som ble gjennomført vinteren 2018, en såkalt ARK-undersøkelse, oppga de ansatte ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda at de er mindre fornøyde med arbeidsmiljøet sitt enn andre ansatte ved høgskolen.
På et tidspunkt var arbeidsmiljøet så anstrengt at det var vanskelig å gjennomføre gruppearbeider som de ansatte skal gjøre som en del av ARK-undersøkelsen. Arbeidsmiljøproblemene kulminerte med at dekan Rotevatn ble fjernet midlertidig fra stillingen sin.
Sykefravær i været
Ferske tall viser at sykefraværet ved avdelingen i samme periode har skutt i været. Mens det var et sykefravær på 4,2 prosent i 2018, økte tallet til 9,98 prosent i 2019.
Konstituert dekan ved avdelingen for mediefag, Odd Ragnar Hunnes, henviser til rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, når Khrono tar kontakt.
— Høgskulen i Volda tar sykefraværet på Avdeling for mediefag på alvor og har over lengre tid arbeidet kontinuerlig med dette. Hver enkelt sykemelding får individuell oppfølgning etter våre rutiner. Sykefraværet er krevende, ikke minst med tanke på å få inn vikarer. Avdelingen har i løpet av inneværende studieår arbeidet systematisk med konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljø og få ned sykefraværet på avdelingen, skriver Roppen på e-post.
Stor økning etter Rotevatn-konflikt
Totalt for Høgskulen i Volda var sykefraværet på 6,8 prosent - en økning på over én prosent fra 2018. Målet for 2019 var et sykefravær på 4,9 prosent, som også er målet i 2020. For øyeblikket er det kun én avdeling som har et fravær under målsettingen.
I styrepapirene til Arbeidsmiljøutvalget grunngis fraværet med langtidssykemeldinger grunnet alvorlig sykdom, og uro i arbeidsmiljøet ved en av avdelingene.
«Systematisk oppfølging av sykemeldte og opplæring i intern rutine har vært et prioritert område i 2019, arbeidet vil også ha prioritet i 2020.»
Interne tall for 2019 som Khrono har fått tilgang til, viser også hvordan fraværet eskalerte ved Avdeling for mediefag i perioden da dekan Rotevatn ble erstattet mot sin vilje. Hun er fortsatt ikke tilbake som dekan.
Tallene viser at fraværet i første kvartal i 2019 var 5,8 prosent. Tallet økte til 7 prosent i andre kvartal, men da konfliktene mellom Rotevatn, de ansatte og ledelsen ble offentlig kjent i løpet av sommermånedene, økte fraværet til 12,74 prosent. I siste kvartal i 2019 var tallet så høyt som 14,2 prosent.
Khrono har spurt Roppen om han kan bekrefte tallene, og hva som er årsaken til den store økningen i siste halvdel av 2019. Khrono spurte i tillegg om en kommentar fra Roppen om fraværstallene for hele Høgskulen i Volda, og hvordan ledelsen jobber for å nå målsettingen.
Roppen svarer:
— Høgskulen i Volda har i 2019 høyere sykefravær enn målsettingen og utviklingen i 2019 har vært negativ slik tallene viser. Årsakene er sammensatte. Høgskolen har prioritert systematisk oppfølging av sykemeldte og opplæring i interne rutiner i 2019 og vil også prioritere det i 2020.
— Vi håper og tror at sykefraværet vil gå ned i 2020.
Høyere fravær ved en annen avdeling
Selv med en dobling i sykefraværet ved Avdeling for mediefag i 2019, er det en annen avdeling med høyere sykefravær.
Avdeling for kulturfag hadde i 2019 også en dobling av sitt sykefravær, og hadde et fravær på 10, 24 prosent.
— Dette er en liten avdeling, og flere langtidssykemeldte gir derfor store utslag på statistikken, sier dekan ved avdelingen, Unni Hagen.
Hun forklarer at det er ikke noe som tyder på at økningen skyldes arbeidsplassrelaterte forhold.
— Langtidssykemeldingene ved avdelingen skyldes primært livets mange utfordringer. Flere av de langtidssykmeldte har gitt uttrykk for at det de opplever som et positivt arbeidsmiljø, i stor grad har bidratt til at de har kommet seg raskere tilbake i jobb.
— Hva gjør man ved avdelingen for å redusere fraværet til målsettingen til Høgskulen i Volda på 4,9 prosent?
— Alle sykmeldte blir fulgt tett opp av dekan gjennom en rekke formelle og uformelle samtaler. Samarbeid med den sykmeldte og dennes fastlege har vært regelmessig ivaretatt. Der det har vært mulig ut fra behandlers medisinske vurderinger, er det inngått avtaler om tilrettelegging med sikte på gradvis tilbakeføring til arbeidet. Oppfølgingen har vært i tråd med Nav og Høgskulen i Volda sine rutiner.
Les også: Stilte spørsmål om rektorens habilitet
