Boel Christensen-Scheel

Boel Christensen-Scheel, førsteamanuensis ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design. Koordinator studieretning Kunst i samfunnet, og forskningsgruppeleder for Art in Society Research.

Jeg stiller til valg som representant for UF-tilsatte i styret for Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvalitet i både forskning og utdanning – nytenkning og akademisk frihet sammen med samfunnsansvar – tydelig ledelse og god personalpolitikk.

Jeg har vært ansatt ved HiOA i snart fire år ved Institutt for estetiske fag, og jeg setter stor pris på høgskolens engasjerte arbeidsmiljø og samfunnsrettede profil. Jeg begynte like før sammenslåingen og har derfor vært med på en rekke av de endringene som høgskolen har vært gjennom i perioden. Først var Institutt for estetiske fag et eget fakultet – nå er det ett av fem institutter på det sammensatte fakultetet for teknologi, kunst og design. Etter sammenslåingen ble også kravene til målrettet utdanning og forskning skjerpet og universitetsambisjonene ble tydeliggjort. Det å bevare fagområdenes egenart og samtidig ivareta deres utviklingspotensiale i møte med en ny utdannings- og forskningspolitikk, er en av de største utfordringene jeg ser for høgskolen: Å spisse både høgskolens og fagenes profil, uten å overkjøre eksisterende fagkompetanse eller de menneskene som arbeider hos oss.

Før jeg ble ansatt på høgskolen var jeg tilsatt som stipendiat og midlertidig underviser ved Universitetet i Oslo – der var jeg med på en lignende overgangsperiode med innføring av kvalitetsreformen som tillitsvalgt i ulike roller – først som studenttillitsvalg i styrer på institutts- og fakultetsnivå, deretter som vara for de midlertidig ansatte i universitetsstyret og som representant for de midlertidig ansatte i den sentrale arbeidsgruppen for innføringen av kvalitetssystemet. De siste to årene har jeg vært koordinator for studieretningen Kunst i samfunnet på Master i estetiske fag, samt leder av forskergruppa Art in Society Research. Jeg har også blant annet ledet et sakkyndig evalueringsutvalg for NOKUT samt at jeg sitter i Norsk Kulturråds fagutvalg for Barne- og ungdomskultur.

Det er viktig for alle utdanninger å kunne forklare sin profil og sine målsettinger, uten at de underlegges skjemavelder eller unødige knebøyninger. Å kvalitativt tenke utdanning i sammenheng med samfunnsbehov, og bygge opp utdanningstilbud så de kommuniserer med studentene og baserer seg på den nyeste fagutviklingen, må være en ambisjon. Men en tydeligere spissing av fagområdene må også ivareta en bredde, og kvalitetsutviklingen i undervisning og forskning må gå hånd i hånd. Dette betyr at undervisning og forskning må ansees som like viktige aktiviteter og at de må sees som gjensidig avhengig av hverandre – bedre forskning gir bedre undervisning og omvendt.

Høgskolens profil og strategi basert på et tydelig samfunnsansvar som en etisk og innovativ kunnskapsleverandør bør synliggjøres – kanskje kan denne profilen også styrkes ytterligere? Praksisinvolveringen og den anvendte kompetansen representerer en viktig ressurs i utviklingen og utfordringen av velferdsstaten. Høgskolen har en rekke av de store profesjonsutdanningene og profesjonsfokuset må ivaretas.  Profesjon kan likevel ikke forstås som et statisk begrep, og det er like viktig med nytenkning og fagutvikling i en profesjonssammenheng som i andre utdanningssammenhenger. Tydeliggjøringen av profesjonsprofilen kan derfor ikke være adskilt fra nytenkning og et kritisk blikk, og må hele tiden sees i sammenheng med forskning og relevans.

For å ivareta både en styrket fag-/forskningsprofil og en menneskelig personalpolitikk, kreves det en tydelig ledelse og klare, tillitsfulle tjenestelinjer. Både større og mindre endringer bør forankres i organisasjonen, og det er like viktig å basere beslutninger på grundige høringer som det er å kunne ta strategiske valg og følge opp strategier. Flere steder på høgskolen er det i dag utilfredsstillende kommunikasjon mellom de ulike leddene i organisasjonen, dette kan virke frustrerende og hemmende både på arbeidsmiljø og fagutvikling. Å tilrettelegge for gode arbeidssituasjoner der de ulike gruppene med ansatte føler at de har en innvirkning på egen arbeidshverdag og at de blir hørt i omstillingsfaser, bør være en målsetting for høgskolens ledelse. Dette kan ikke stå i motsetning til beslutningstydelighet og ambisiøse forskningsstrategier på en høgskole som fungerer så demokratisk som mulig!