Styrelederen liker pionerer, dilemmaer og vanskeligheter

Trine Syvertsen satt i en kajakk midtfjords i Oslofjorden da departementet ringte for å tilby henne vervet som ekstern styreleder ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Etter 12 år i ledelse ved Universitetet i Oslo har medieprofessoren egentlig forskningsfri, og hun hadde sagt nei til flere forespørsler om oppdrag og verv. 

— Men dette var det første jeg ble spurt om som jeg kjente jeg hadde lyst til, sier hun. 

— Og hva gjorde du så de neste 24 timene? 

— Jeg brukte noe tid på å sjekke ut høgskolens strategi, og den virket jo fornuftig. Og så takket jeg ja, sier hun. 

— Og hvorfor vil du dette? 

— Jeg ønsket meg en ekstern styreleder selv da jeg var dekan for Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, for eksempel. Og det å gå inn i den eksterne styrelederrollen ved HiOA og være med på å utforme den og en ny enhetlig ledelse her, er spennende, sier hun og legger til at hun liker pionerarbeid, brytninger, dilemmaer og vanskelige oppgaver. 

— Dette passer godt for oss medievitere som jobber med litt «møkkete» forskningsobjekter. Medievitenskap handler ikke bare om kultur og katedral, men også om børs, kommersialisme og konflikter. Både i faget og i universitetspolitikken er det mange gråsoner, dilemmaer og vanskeligheter. Og det kan jeg like, sier Syvertsen.

Også tøff og omstridt

Vanskelige oppgaver har hun hatt nok av der hun kommer fra. Syvertsen var en tøff og omstridt dekan ved UiO. Hun fikk Nedkvitne-saken på sitt bord, og det var fakultetsledelsen med henne som dekan og styreleder som avskjediget professoren, han anket videre til universitetsstyret som opprettholdt avskjedigelsen og deretter gikk saken om Arnved Nedkvitne i alle rettsinstanser.

Universitetet vant saken i både tingretten og lagmannsretten og høyesterett avslo saken fordi de mente professorens anke var «uten utsikter til å vinne frem». Syvertsen var også med på beslutningen om å ikke videreføre universitetets arbeid med Norsk Ordbok, blant annet. 

Som leder av landets største humanistiske fakultet, med over 70 ulike fag ble hun utfordret til mange tøffe valg. Som dekan har hun måttet være med på å legge ned fag og prioritere mellom fag. Og slik blir det kritikk av. Og debatten om fakultetets prioriteringer av noen fagområder framfor andre gikk høyt i flere medier. 

«I det krevende terrenget vi befinner oss kan vi ikke styre etter hva som er populært», skrev hun i en kronikk i Aftenposten høsten 2014. 

Les også:

• Dekanens debatter
• Upopulær og effektiv
• Må prioritere fag

— Ambisiøs og energisk ny ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus står også overfor mange valg og prioriteringer, blant annet skal studieporteføljen gjennomgås og områder man skal bli ledende skal pekes ut. 

— Hva slags styreleder skal du bli på HiOA, en populær eller upopulær?

— Jeg vet foreløpig ikke så mye om hva som venter meg, men regner med at noen av styrets beslutninger vil være omstridte. Som styreleder vil jeg prøve å synliggjøre handlingsrom og valgmuligheter: Å videreføre noe som har pågått en stund er en like klar prioritering som å satse på noe nytt. Men det er særlig når noe prioriteres ned at protestene kommer, sier hun.

Og hun er allerede imponert over den nye ledelsen ved høgskolen. 

— De er hyggelige, de utstråler en voldsom energi og jeg opplever dem som veldig ambisiøse, sier hun, og mener at på mange måter er høgskolen på et stadium der de har sjansen til å starte på nytt og tiltrekke seg nye folk. 

— Og det skal bli morsomt å se hvilken vei HiOA vi gå, sier hun. 

— Tidligere har det vært noe skepsis mot universitetsambisjonene ved HiOA og motsetninger mellom vektlegging av forskning og undervisning? 

— Jeg har merket meg diskusjonen. Men debatten om undervisning vs forskning er ikke noe som er særpreget for HiOA, det finner vi over alt i akademia, også ved Universitetet i Oslo, sier hun. 

Universitetsstrategi

Og det er nettopp der hun kommer fra. Flere har kanskje lurt på om det var en baktanke hos statsråd Isaksen og departementet når de oppnevnte en ansatt på Universitetet i Oslo, foreløpig landets største, men ihvertfall hovedstadens største utdanningsinstitusjon, til å være styreleder ved byenes nest største og landets tredje største utdanningsinstitusjon.

— Hva tenker du om mer samarbeid og tilnærming mellom de to store utdanningsinstitusjonene i Oslo?

— Jeg deler ambisjonen om mer samarbeid, om sterke miljøer og en arbeidsdeling mellom UiO og HiOA, sier hun, og fortsetter:

— Og jeg har merket meg signalene som kommer om dette, både fra rektor ved universitetet, Ole Petter Ottersen og rektor Curt Rice ved høgskolen, sier hun.

— De to er jo både konkurrenter og samarbeidspartnere allerede, sier Syvertsen, men mener at det som skjer i Buskerud, Vestfold og Telemark av fusjoner i sektoren gjør en universitetsstrategi ved Høgskolen i Oslo og Akershus enda mer nødvendig. 

— Jeg deler synspunktet om at det er for mange og små utdanningsinstitusjoner. Men jeg vil jo minne om at HiOA har en stor fordel, og et forsprang på de andre, i og med at de fusjonerte allerede for fire år siden, sier hun. 

— Flere mener at det er urettferdig at mange høgskoler tar snarveien til universitetsstatus ved å fusjonere med nettopp et universitet uten å selv ha oppfylt kriteriene for å bli universitet?

— Jeg er ikke opptatt av hva som er rettferdig eller ikke i dette spørsmålet. Kravene for å bli universitet er reelle, og det det handler om er å bli en tilstrekkelig sterk akademisk institusjon med en forskningsbasert utdanning, og det må vi sørge for å få til, sier hun.  

Merket seg god stemning

Syvertsen har vokst opp både på Veitvet i Groruddalen i Oslo og i Sandvika i Bærum og har en barndoms fot plantet i hver sin del av et tydelig delt Oslo og omegn  - hun studerte medievitenskap ved Universitetet i Bergen og i England, og har siden jobbet ved Universitetet i Oslo.

Allerede i studietida engasjerte hun seg i universitets- og studentpolitikk gjennom det som dengang het Radikal Fellesfront (RFF) i Bergen.

Hun har selv aldri gått på høgskolen, men kjenner mange av de ansatte, særlig fra den gamle Høgskolen i Oslo. Og etter å ha vært på akademisk mingling på studiestartdagen, har hun allerede merket seg at stemningen er god. 

— Det er en egen positiv energi her, en god stemning. Å gå gjennom campus i Pilestredet med den nye rektoren Curt Rice og oppleve at mange stopper ham for å ta selfies, var morsomt for meg både som medieviter og styreleder, sier hun som liker den uformelle stilen på høgskolen.

Khrono gjør intervjuet med den nye styrelederen på den nyoppussede, moderne og kule, kaffebaren Kaffe-Lars i Pilestredet 46. Høgskolen prøver på flere måter å holde sin egen uhøytidelige stil, sammenlignet med de symboltunge gamle akademiske institusjonene:

Studiestart ved HiOA ble i år gjennomført med en rektor som ikke møtte studentene i svart rektorkappe, men heller i jeans og løs snipp, og  han oppfordret dem til å ha det «råartig» på klingende nordnorsk. Det var ingen akademisk prosesjon på St. Hanshaugen hvor hovedtaler, i tillegg til den nye rektor Rice, var standup-komiker Sigrid Bonde Tusvik. 

Kan hende har Syvertsen kommet til et akademisk «annerledesland».  Men et land med ambisjoner om å bli et moderne og ledende arbeidslivs- eller profesjonsuniversitet. 

Den nye styrelederen (bildet over) vil ikke flagge om hun er for den ene eller andre betegnelsen, det må behandles og diskuteres grundig. 

Vil ha det høyt under taket

— Hva gleder du deg mest til nå? 

— Jeg gleder meg til å møte det nye styret. Jeg har lest presentasjonene og valgprogrammene til de som er valgt inn internt, og jeg håper å få til et styre som kan trekke i samme retning, som bruker den kunnskapen de har til å jobbe for hele institusjonen, sier hun, og understreker at det er viktige tillitsverv alle har tatt på seg. 

— I styret må det være høyt under taket. Representantene må si det de mener, og ikke bli for interne. Vi sitter der vi sitter og har et samfunnsoppdrag å ivareta, og det vi først og fremst skal konsentrere oss om er nettopp dette samfunnsoppdraget som handler om kvalitet på utdanning og forskning, om god ressursbruk - og langsiktig oppbygging av kompetanse, sier den nye styrelederen. 

Og så gleder hun seg til de gode og mange diskusjonene, som hun håper kommer, både i styret og ellers. Selv tenker hun at det først og fremst er på styremøtene at hun skal si hva hun mener om HiOAs veivalg.

— Jeg skal ikke være en del av den interne offentligheten på HiOA, og det er viktig for meg. Utenom styremøtene er det rektor jeg først og fremst skal snakke med. Vi skal ha en enhetlig ledelse ved HiOA nå, sier styreleder Trine Syvertsen,