God førjulstid med Khrono:

Arnt Ove Hopland, professor på Norges Handelshøyskole, sammen med to nissevenner. Foto: Privat
Arnt Ove Hopland, professor på Norges Handelshøyskole, sammen med to nissevenner. Foto: Privat

— Stundom tenker jeg at jeg burde gi blaffen i aka­demisk tant og fjas og reise hjem og selge fisk slik som skikkelige folk

Adventselfie. Professor ved Norges Handelshøyskole, Arnt Ove Hopland, mener man må passe på at ytringsmotet ikke får dårligere kår i en tid der institusjonene virker å bli stadig mer opptatt av «image». Og å blinke i rundkjøringer.

— Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg har nesten fullstendig sluttet å reise i jobbsammenheng. Det er rett nok pga familiesituasjonen og ikke av klimahensyn, men effekten er uavhengig av motivasjonen. Jeg er kommet til et punkt i karrieren der jeg kan tillate meg å reise lite, for yngre forskere er det derimot helt nødvendig å reise mye. La oss kutte ned på interne seminarer i øst og vest og erstatte fysiske møter med Skype, før vi moraliserer over den reisende forskeren.

Fakta

Adventselfie: Arnt Ove Hopland

Stilling: Professor på Norges Handelshøyskole

Alder: 35

Fødested: Nordfjord (fra Måløy, født på lokalsykehuset på Nordfjordeid)

Bosted: Bergen

— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

— Jeg skulle gjerne hatt en Terminator som banket på hos bergensere som ikke bruker blinklys i rundkjøringer. Det ville også vært et utmerket klimatiltak! Om jeg også kunne lært Arnold å sensurere eksamener og skifte bleier, ville jeg nådd maksimal mulig lykke for et menneske.

— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Vanskelig å si. Det var tilfeldigheter, heller enn aktive valg, som førte meg hit jeg er i dag. Stundom tenker jeg dog at jeg burde gi blaffen i akademisk tant og fjas og reise hjem og selge fisk slik som skikkelige folk.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— Det er vanskelig å unngå å nevne professoropprykk i denne sammenheng. Mest fornøyd er jeg likevel med å ha gjennomført første år som småbarnsfar på en rimelig akseptabel måte.

— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Mange ting som ikke egner seg på trykk. Jeg var også lenge flau over bachelorvitnemålet mitt. Det viste jeg ikke til noen før etter at professoropprykket var sikret, nå er det jo mest et bevis på at man ikke skal gi opp tilsynelatende håpløse studenter.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Da ville jeg puttet henne i bilen og kjørt ned til professorene Vagstad og Lommerud på UiB, servert alle sammen kaffe og kaker og sagt: «Plan S, kjør debatt!». Så hadde jeg trukket meg rolig tilbake slik at de mer distingverte herrer kunne forklart henne ett og annet om kvalitet i publisering uten å bli forstyrret av en hissig sinnasmurf.

— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Jeg er ikke så opptatt av tall i denne sammenhengen. Det jeg er litt opptatt av er arbeidsdelingen mellom institusjoner. Vi må passe på at ikke alle blir så opptatt av å sikte mot å bli «internasjonalt fremragende» at vi helt glemmer å utdanne lærere, sykepleiere, ingeniører og regnskapsførere til våre lokale arbeidsmarkeder. Begge deler er viktig, men alle miljøer kan ikke gjøre begge deler.

— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Det er for så vidt nært beslektet med forrige spørsmål. Det er viktig å finne en god balanse mellom internasjonale fagmiljøer som driver med fremragende forskning, og at vi skal være relevante lokalt. Lokal relevans er mer enn at vi skal utdanne til det lokale markedet, vi må også ha flinke norskspråklige fagfolk som kan sitte i utvalg, delta i samfunnsdebatten, og ikke minst sende adventsselfies.

— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Jeg synes det står bra til, at forskere ikke deltar mer i debatter handler nok ofte mer om tidsklemme enn om manglende mot. Og vi ser jo at de gangene det oppstår problemstillinger som direkte påvirker forskere så er det ikke akkurat mangel på ytringer. I senere tid har det jo f.eks vært uendelig med oppslag om arbeidsmiljø på NTNU, krav om åpen publisering som river ned kvalitetssikringen i forskning, åpne kontorlandskap og new public management. I en tid der institusjonene virker å bli stadig mer opptatt av «image», må vi dog passe på at ytringsmotet ikke får dårligere vilkår. Det har nok vært fristende for mang en leder å si til en engasjert professor at de skal roe seg ned litt og tenke på «omdømmet».

— Hva gleder du deg mest til i jula?

— I julen skal jeg kose meg med familen, god mat, og ikke minst eksamensretting.

(Intervjuet er gjennomført på e-post.)