Vil bedre samarbeid i praksis på barnevern

I Arbeidsgiverundersøkelsen for 2014 er arbeidsgivere er blitt spurt hvordan de oppfatter kandidater fra fem utdanninger på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA); barnevern, sosialt arbeid, ingeniørfag, sykepleie og lærer.

Kan bli bedre på konfliktløsning

For barnevernsutdanningen viser undersøkelsen at arbeidsgiverne mener at kandidatene fra HiOA kan for lite om saksbehandling og om hvordan barnevernet samhandler med andre etater og profesjoner. De skårer heller ikke bra på konfliktløsing, kunnskap om psykiske lidelser og vitenskapsteori.

Gode på utvikling og etikk

Derimot mener arbeidsgiverne at kandidatene har ganske gode kunnskaper om barns utvikling, om kommunikasjon og samhandling, om barnevernets plass i velferdssamfunnet, etisk bevissthet og barns rettigheter.

Resultatene samsvarer bra med kandidatundersøkelsen fra 2014, der kandidatene ble spurt om hvordan de selv oppfatter at utdanningen har gjort dem klare for arbeidslivet. Kandidatene føler seg godt rustet på de samme områdene som arbeidsgiverne mener de er gode, og tilsvarende på områdene der de mener de er mindre godt rustet.

Et komplisert felt

Undersøkelsen ble gjort høsten 2014 blant ledere i barneverntjenesten, barnevernsinstitusjoner og blant annet familievernkontorer i Oslo og Akershus. Den ble sendt ut til 70 arbeidsgivere, og det kom inn 30 besvarelser, det vil si en svarprosent på 43. De fleste svarene kommer fra barneverntjenesten.

Studieleder Eva Berthling Herberg på barnevernutdanningen sier at hun er ganske godt fornøyd med resultatene av undersøkelsen.

— Barnevern er et komplisert felt, og erfaring er veldig viktig i yrket. Det er tøft å komme rett ut i sin første jobb i barneverntjenesten etter å ha gjennomført utdanningen, og det bærer resultatene fra undersøkelsen preg av, sier hun.

Hun synes noen av resultatene er vanskelige å tolke.

— Det er litt motstridende resultater. For eksempel skårer kandidatene forholdsvis dårlig på saksbehandling, som har mye med blant annet kommunikasjon og barns rettigheter å gjøre, og dette er jo områder der kandidatene gjør det bra, sier hun.

Lærer ikke saksbehandling

Eva Berthling Herberg understreker at utdanningen i barnevern retter seg mot bredden av det å jobbe i bareverntjenesten, mens arbeidsgiverne kan ha svart ut fra forventninger om at studentene skal være trenet i spesifikke saksbehandlingsmetoder.

— Saksbehandling er noe man i stor grad må lære seg på arbeidsplassen. Rutinene på den enkelte barnevernskontor er ikke en del av utdanningen. Vi lærer studentene ulike faglige perspektiver, og så må de lære seg verktøyene og arbeidsplassens rutiner når de kommer ut i arbeidslivet, sier hun.

Et annet motstridende resultat er at kandidatene fra HiOA skårer lavt på samhandling med andre etater og profesjoner, samtidig som de skårer høyt på kunnskap om barnevernets plass i velferdssamfunnet.

— Men samhandling med andre etater og profesjoner er et område vi eksplisitt vil forbedre neste år, sier hun.

Besøker alle i praksis

Arbeidsgiverne har også gitt noen kommentarer i fritekst om kvaliteten på praksis i barnevernsutdanningen. Her går det fram at enkelte arbeidsgivere i barnevernstjenesten mener at de må ta for mye ansvar for veiledning, og de ønsker bedre samarbeid med høgskolen om dette. De mener også at kommunikasjonen med høgskolen burde vært bedre.

Barnevernstudentene har to praksisperioder, blant annet i barnehger, skoler, helsetjeneste, ungdomspsykiatri og i barnevernstjenesten. 

— Er samarbeidet om praksis godt nok?

— Det kan bli bedre , men alle våre 140 studenter får praksisbesøk, og vi har forberedelseskurs for studentene før de  går ut i praksis. Der får vi også inn folk fra praksisfeltet. Alle veilederne ute på arbeidsplassene får også tilbud om veilederkurs hos oss, sier Eva Berthling Herberg.

Har fått innspill

Hun sier at arbeidsgiverundersøkelsen har gitt utdanningen noen viktige innspill.

— Det er nyttig for oss å få disse tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne. Noe av det de påpeker jobber vi allerede med, for eksempel skal vi ha verksted om konfliktløsing, sier hun.

— Arbeidsgiverundersøkelsen må tas for det den er, og det er jo et begrenset utvalg som har svart. Den må også sees i sammenheng med andre undersøkelser. Men den gir oss en mulighet for å gå i dialog med praksisfeltet og studentene om hvordan vi kan gjøre utdanningen mest mulig relevant. Vi blir utfordret veldig på samarbeid med praksisfeltet, og dette er bra og noe vi absolutt skal styrke, sier hun.

Verdifull kunnskap

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) mener at arbeidsgiverundersøkelsen totalt sett korresponderer godt med øvrige undersøkelser som er gjort.

— Arbeidsgiverundersøkelsen har gitt oss verdifull kunnskap som fagmiljøene på ulikt vis vil ha nytte av. Totalinntrykket fra denne undersøkelsen er at arbeidsgiverne uttrykker at det er et potensial for justeringer og tilpasninger som vil gjøre kandidatene bedre rustet til å møte de oppgavene som møter dem i arbeidslivet, sa hun til Khrono da undersøkelsen ble lagt fram.

Det er første gang HiOA gjennomfører en arbeidsgiverundersøkelse.

— Som profesjonshøgskole er vi opptatt av hvordan mottakerne av våre ferdige utdannede kandidater vurderes. Det er også viktig å merke seg at undersøkelsen er gjort med «kvalitetsbriller»på. De som er spurt og som har vurdert kandidatene i denne undersøkelsen er nærmeste leder til kandidaten.  Her har vi imidlertid jobbet i tett dialog med institusjonene, blant annet Oslo universitetssykehus for å sørge for at det faktisk er nærmeste leder som har respondert, sa Brattland.

Tilstandsrapporten

Tirsdag legges Tilstandsrapporten for høyere utdanning fram. Ett av temaene departementet har valgt å fokusere på er samarbeidet mellom næringslivet og utdanningene.

Se også: Her kan du følge framleggingen av Tilstandsrapporten direkte

Sist torsdag la også NOKUT (Norsk organ for kvalitet i utdanningen) fram en fersk rapport om samarbeidet mellom næringsliv og høyere utdanning. Her er det i stor grad utdannerne som uttaler seg om samarbeidet.

Les også: Mørland vil ikke ha relevanspoliti