Teknologi som gir økt velferd

Inne på et lite bad jobber en gruppe studenter med å finne de beste teknologiske løsningene som kan gjøre at Anne kan unngå å falle, og hvis hun faller, hvordan hun skal få varslet om det.

Er en snor som hun kan dra i langs gulvet det beste, eller er det bedre med en trygghetsalarm med fallsensor?

Studentene som jobber med casene er blant annet ergoterapeuter, sykepleiere, vernepleiere, ingeniører og pedagoger som tar den helt nye videreutdanningen i velferdsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Simulerer velferd og teknologi

Denne dagen er de på Almas Hus på Geriatrisk ressurssenter ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Det er en simuleringsleilighet, der en lang rekke teknologiske løsninger og tilpasninger kan prøves ut. 

Her jobber studentene med ni forskjellige caser, som handler om hvordan teknologi kan brukes for å gjøre hverdagslivet enklere for personer med demens og kognitiv svikt.

Rundt om i leiligheten jobber grupper med studenter blant annet for å finne ut hva som kan gjøres for å hindre at Hans på 74 står opp om natten og begynner å rote rundt i huset (bildet over), at Lillian på 85 ikke går ut midt på natten for å hente posten og ikke kommer inn igjen, eller at Per på 65 skal greie å ta medisinene sine.

Først skal de definere brukerens behov, og så finne en best mulig teknologisk løsning som kan gjøre hverdagen tryggere og bedre.

Mangler finansiering

Videreutdanningen i velferdsteknologi kom i gang dette vårsemesteret, som et svar på initiativ fra NAV. Det skjedde til tross for at Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag på HiOA ikke fikk finansiert noen studieplasser til utdanningen, hverken fra høgskolen eller departementet.

— Vi har tatt en sjanse og satt i gang likevel, selv om vi synes at vi burde fått studieplasser. Vi prøver virkelig å få til den tverrfagligheten som etterspørres, men det har vært vanskelig å få til samarbeid på tvers av instituttene, særlig når det gjelder bidrag med ressurser, sier førsteamanuensis Anne Lund (bildet under), som er faglig ansvarlig for utdanningen.

Manglende finansiering gjør at studentene må betale rundt 20.000 kroner for utdanningen, som er på 30 studiepoeng.

— Det satt langt inne for oss å gå inn for egenbetaling, men vi synes det var viktig å komme i gang nå, ikke minst fordi velferdsteknologi nå skal tas i bruk i omsorgstjenestene i alle kommuner og det er et stort behov for kompetanseheving innen dette sammensatte feltet, sier hun.

Ifølge stortingsmeldingen «Morgendagens omsorg»  skal velferdsteknologi være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene i alle kommuner innen 2020.

Ulik erfaring

Interessen for det nye studiet var stor, og i dag er kullet på 39 studenter, som alle kommer fra yrkeslivet og med 11 forskjellige typer fagbakgrunn.

— Det at studentene har så forskjellig bakgrunn er interessant, og det er spennende å se hvordan de deler sine erfaringer. De kommer med ulike perspektiver på hvordan teknologi kan gjøre hverdagen bedre for folk med nedsatt funksjonsevne, sier Anne Lund.

Gjennom utdanningen skal studentene bli bedre rustet til å møte utfordringene med ny teknologi, og å se hvordan teknologi kan brukes for å gjøre det enklere for folk med nedsatt funksjonsevne i hverdagen.

— Ny teknologi skaper mange muligheter og reiser hele tiden nye spørsmål som fordrer etiske vurderinger og kompetanse fra ulike faggrupper, sier hun.

Det første semesteret har studentene emnet «Menneske og teknologi», mens andre semester er viet «Individuell tilpasning».

Anne Lund understreker at selv om dette er en utdanning i velferdsteknologi, er det behovsvurdering hos den enkelte bruker og organisering av tjenestene som krever mest ressurser. Lund leder utdanningen saammen med høgskolelektor Else Britt Bruset ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (bildet over).

— 80 prosent handler om å vurdere behov og organisere gode tjenester, mens 20 prosent er ren teknologi. Tjenesteinnovasjon og tjenestedeign har derfor stor betydning og blir vektlagt i videreutdanningen, sier Lund.

I løpet av denne ukessamlingen skal studentene også til NAV og se på hvordan brukere kan kommunisere ved hjalp av teknologi, for eksempel øyestyring eller hodestyring. Både NAV og Geriatrisk ressurssenter samarbeider med Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag om videreutdanningen. På HiOA brukes blant annet den nye bevegelseslaben, der ulike aktiviteter kan simuleres og analyseres. Instituttet samarbeider også med ingeniørfag og atferdsfag ved HiOA.

Må greie teknologien

I gruppearbeidene rundt på Almas Hus jobber studentene med å vurdere behovene til de ulike casene de har fått utlevert. Noe av det de må tenke på er om brukerne vil være i stand til å benytte de ulike teknologiske løsningene. Er for eksempel komfyrvakten for vanskelig å betjene? Er det i det hele tatt mulig for denne brukeren å lage seg mat, eller er det kanskje løsningen at hun er på et dagsenter og spiser der?

Hvilken løsning for å greie å huske avtaler er best for akkurat Alma på 72, og hvilken trygghetsalarm er best for Hanne på 80? En trygghetsklokke til å ha på armen, en mobiltelefon med gps og forhåndprogrammerte telefonnumre til for eksempel vakttelefon, eller en fastmontert trygghetsalarm med klokke eller anheng rundt halsen?

På soverommet har noen av studentene kommet fram til at det beste for Hans på 74, som snur døgnet og står opp og vandrer rundt i huset på natten, er en matte som varsler at han er i ferd med å gå ut av senga.

Og på badet har studentene konkludert med at trygghetsalarm med fallsensor er bedre enn de andre løsningene de skulle vurdere.

— Det beste er selvsagt å forebygge fall, men hvis det først skjer så tror vi at dette er den beste løsningen, sier de, etter å ha forkastet en annen løsning med en snor langs gulvet som Anne på 82 kan dra i hvis hun skulle bli liggende.

Fint med studenter

Sigrid Aketun ved Geriatrisk ressurssenter synes det er veldig fint at HiOA-studentene har inntatt Almas Hus.

— For oss er dette en ny måte å jobbe på, og det er veldig moro å se hvordan de tar i bruk hele leiligheten og jobber aktivt med de ulike teknologiske løsningene , sier hun.