Landets lærerstudenter er blant de studentene som jobber minst med sine studier. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
Landets lærerstudenter er blant de studentene som jobber minst med sine studier. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Lærerstudenter jobber minst

Studenter på lærerutdanningene er blant de som jobber minst med studiene, langt mindre enn gjennomsnitts-studenten.

Publisert   Sist oppdatert

Norske studenter jobber i snitt 29 timer per uke med sine studier. I tillegg svarer de at de jobber i gjennomsnitt 6,9 timer deltid (heltidsstudenter) ved siden av studiene i uka. En gjennomsnittlig norsk student jobber dermed totalt mindre enn en normalarbeidsuke.

Lærerstudenter (grunnskole 1-7) svarer at de bruker 25 timer i snitt eller fire timer mindre enn gjennomsnittsstudenten totalt på studier i uka. Av dette er det 10 timer med egeninnsats. Snittet for egeninnsats for alle studenter ligger på 15 timer i uka.

Disse tallene kommer fram av en ny analyse knyttet til det nye Studiebarometeret. Barometeret er utviklet av kvalitetssikrerne innen høyere utdanning, NOKUT - Norsk organ for kvalitet i utdanningen.

Store fagforskjeller

Studiebarometeret innebærer en rad ulike spørsmål. NOKUT har dukket ned i svarene som handler om arbeidstiden studentene bruker i uka. Studentene har svart på hvor mange timer de har organiserte studier, hvor mange timer i uka de bruker på selvstudier og til slutt hvor mange timer de jobber deltid i uka i tillegg til studiene.

NOKUT synes tallene er alarmerende og konkluderer blant annet med at mange fagmiljøer innen høyere utdanning har lave faglige krav og forventninger til studentene. Mange studenter har også lave ambisjoner for studiene sine, poengterer NOKUT.

Med 43 timer i uka bruker studenter ved arkitektur/landskapsarkitektutdanning mest tid på studiene, mens studenter ved lærerutdanningene og humanistiske fag bruker minst, med rundt 25 timer i uka.

Dette viser en ny analyse fra NOKUT som ble presentert på et frokostmøte onsdag 19. mars.

— Får ikke nok utfordringer 

— En betydelig andel studenter i Norge får ikke nok faglige utfordringer i sine studieprogrammer. I noen utdanninger er det nok å bruke vel 20 timer i uka på studiene for å få gode karakterer. Det burde ikke være mulig, sier direktør i NOKUT Terje Mørland (bildet under).

— Dette må universitetene og høgskolene ta tak i, fortsetter han.

— Studentenes egne ambisjoner og institusjonenes forventninger til dem avgjør hvor stor innsats som legges ned av hver enkel student. Jeg er spesielt bekymret for den lave studieinnsatsen hos lærer- og humaniorastudentene, sier Mørland.

Han regner også med at det vil være interessant for studentene å studere forskjellene.

— Noen studenter studerer over 40 timer i uke, noen bare rundt 20 timer. Men de får like mye lån og stipend, påpeker Mørland.

Fagområder kan lære av hverandre

Mørland håper at NOKUTs analyse kan føre til et god diskusjon og ikke minst en bred samtale mellom ulike fagområder. Han legger også vekt på at det vil være urettferdig å legge all skyld på institusjonene. Man må også rette søkelyset på studentene og deres ambisjoner og innsats.

Han trakk på frokostmøtet i særlig grad fram lærerutdanningen som er studier med mye organisert aktivitet. Når studentene her likevel skårer lavt på studieinnsats, betyr det at lærerstudentene legger svært lite egeninnsats inn i sine studier, og langt lavere enn de fleste andre studenter. Han håper dette gir grunn til ettertanke for landets lærerutdanninger.

— Studenter er ikke late

Ola Magnussen Rydje (i midten, bildet under) er leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO). På frokostmøtet slo han fast at norske studenter ikke er late, og at latskap ikke er problemet.

Rydje pekte på at man skal være forsiktig med den type gjennomsnittstall som her ble presentert.

— Noen studenter jobber ekstremt mye, andre svært lite. Et snitttall forteller nødvendigvis ikke hele sannheten, sa Rydje.

Han la vekt på at andre tall viser at norske bachelorstudenter jobber nest mest i Norden og at norske masterstudenter er blant de som har størst egeninnsats i studiene i hele Europa.

Rydje peker på de økonomiske rammene som en av flere hovedutfordringer for norske studenter.

— Norske studenter jobber mest deltid i Norden, og mer enn mange andre europeiske lands studenter. I disse tallene har man heller ikke inkludert den store frivillige innsats som gjøres innenfor ulike studentaktiviteter, sier Rydje.

Han trekker også fram andre tall som gikk fram av Studiebarometeret, nemlig at norske studenter er aller minst fornøyd med den faglige veiledning og rådgivning de får, og han sparket dermed ballen tilbake til både institusjonene og regjeringen.

Sjokkert over tallene

Ole Petter Ottersen (bildet under) leder universitets og høgskolerådet (UHR). Han er også rektor på universitetet i Oslo.

— Jeg er sjokkert over tallene NOKUT her presenterer, sa Ottersen, men var raskt ute med å stille spørsmål ved om tallene fullt ut er til å stole på:

— Jeg håper NOKUT raskt finner en ekstern og uhildet instans med statistisk kompetanse som kan kvalitetssikre både Studiebarometeret og denne type analyser som her er presentert, sa Ottersen, og spurte:

— Er disse tallene til å stole på?

Kritikk mot svarprosent

En av innsigelsene mot Studiebarometeret er at det bare er rundt 32 prosent av landets studenter som har svart. Undersøkelsen ble sendt til over 56.000 studenter og drøyt 17.000 av disse besvarte undersøkelsen.

— Studiebarometeret har kommet for å bli, og vi i UHR på institusjonene vil være med på øke kvaliteten på spørsmålene og svarprosentene fra studentene, sa Ottersen.

Viktig når sektoren skal vurderes

Statssekretær Bjørn Haugstad var også invitert for å svare på noen spørsmål om NOKUTS analyse på studieinnsats.

— Vi vet frustrerende lite om studiekvalitet, startet Haugstad.

— På forskningsområdet har vi funnet fram til noen, om noe omstridte metoder, for å måle kvalitet og utvikling, men slike metoder har vi ennå ikke på studiekvalitet, sier Haugstad.

Han la til at denne utfordringen ikke bare gjelder norsk akademia men er en utfordring for sektoren internasjonalt.

Haugstad understreket at selv om arbeidsinnsatsen blant norske studenter i snitt ikke er høyere enn 27 timer, oppnår flertallet av studentene gode resultater.

— Med en innsats på 27 timer i uka er det 67 prosent sjanse for at du får karakteren C eller bedre. C er i mine øyne en god karakter, og det er all mulig grunn til å se nøyere på NOKUTs analyser på studieinnsats, mener Haugstad.

Haugstad problematiserte også om man er for snille med karaktergivningen i norsk høyere utdanning, og viste til en rapport for Senter for økonomisk forskning fra høsten 2013 som går langt i å konkludere med at mange høgskoler er for snille med sine karakterer.

Regjeringen står foran to store utredninger knyttet til høyere utdanning: Finansieringsmodellen skal vurderes og strukturen i sektoren skal analyseres.

I begge saker poengterte Haugstad at regjeringen vil ta med seg resultatene fra NOKUTs Studiebarometer.

Grunn til bekymring

Studiedirektør på Høgskolen i Oslo og Akershus, Marianne Brattland (bildet over), forteller at høgskolens ledelse er kjent med resultatene som ble presentert av NOKUT i dag.

— Hvis det bildet som tegnes gjennom Studiebarometeret er riktig er det grunn til bekymring. HiOA har foretatt egne analyser basert på datamaterialet fra Studiebarometeret og ser at arbeidsinnsatsen varierer til dels mye innenfor de ulike områdene, sier Brattland og legger til:

— Det er i seg selv interessant. Første steg i dette arbeidet er å formidle og diskutere HiOAs resultater og analyse knyttet til studentenes arbeidsinnsats med medarbeidere på fakulteter og institutter som har vist stor interesse. Det arbeidet er allerede i gang. Videre har vi hatt møter med Studentparlamentet der vi har drøftet problemstillingen og diskutert ulike tiltak som kan og bør settes i verk, sier Brattland.