Et samlet fakultetsstyre på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (<span class="caps">LUI</span>) roste høgskoleledelsen for initiativet med å se på studieporteføljen, men sluttet seg enstemmig til en rekke kritiske merknader. Foto: Eva Tønnessen
Et samlet fakultetsstyre på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) roste høgskoleledelsen for initiativet med å se på studieporteføljen, men sluttet seg enstemmig til en rekke kritiske merknader. Foto: Eva Tønnessen

Kritiserer feil i studierapport

Fakultetsstyret på lærerutdanningen sier studieportefølje-rapporten har feil og mangler, og rapporten får kritikk for å være et «blåruss-dokument».

Publisert Oppdatert

Høgskolestyret ved HiOA vedtok i desember 2012 at det ønsket en gjennomgang av hele studieporteføljen til HiOA. En slik undersøkelse ble igangsatt av Fellesadministrasjonen våren 2013. Høgskoleledelsen skriver selv at målet med undersøkelsen har vært å skaffe en samlet oversikt over studieprogrammene, vurdere kvalitetene i porteføljen og identifisere behov for forbedringstiltak for å øke utdanningskvaliteten, bedre utnyttelsen av ressursene og sørge for nødvendig fornyelse.

Resultatene av undersøkelsen ble presentert av studiedirektør Marianne Brattland for høgskolestyret den 22. oktober.

Peker på dyr utdanning

I sin presentasjon for høgskolestyret trakk Brattland fram flere ulike aspekter fra rapporten. Hun pekte på at rapporten viser at bachelorutdanningene er dyrere enn man har antatt, og at de går med 41 millioner i underskudd. Hun viste også fram store variasjoner mellom de ulike utdanningene, instituttene og fakultetene. Som eksempel nevnte hun:

— På Institutt for sykepleie bruker de 9000 timer til faglig koordinering. På Institutt for produktdesign er tallet 2100 timer, mens de fleste ligger på 3-4000 timer. Hva er dette, skal det være sånn, spurte Brattland.

Avslutningsvis sa Brattland at hun ønsker seg en fast gruppe som skal jobbe med porteføljestyring.

— Så vil vi implementere kalkylemetodene som vi her har presentert. Vi skal se på hva slags rolle studieutvalget skal ha, og det skal utarbeides styringsmål for fagene, sa Brattland, som også poengterte at tidsbildet for denne rapporten var kort, men at man må begynne et sted for på sikt også kunne se trender i utviklingen.

Høgskoledirektør Anne Elisabeth Wedø orienterte høgskolestyret om at man vil komme tilbake til studieporteføljen i budsjettseminar i desember, og at tanken er at man da kan gå i dybden på tallene med tanke på plan fra 2014-2017.

Behandlet i fakultetsstyret på LUI

Torsdag 31. oktober hadde fakultetsstyret på fakultet for Lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) saken oppe under orienteringssaker. Rapporten som er utarbeidet var vedlagt styrepapirene.

Dekan Knut Patrick Hanevik startet med å rose initiativet og poengterte at det er et omfattende og viktig arbeid høgskolen er i gang med. 

— De første diskusjonene og tiltakene har vi sett på masternivå, men nå er perspektivet utvidet også til å handle om bachelorutdanningene, forklarte Hanevik innledningsvis.

Mangelfull rapport

Hanevik poengterte at han mener LUI ligger meget godt an og fakultetet eksempelvis nettopp har en type masterutdanninger høgskolen etterspør. Få program med mange fordypninger, hvilket skal minimalisere kostnader. På toppen av dette ligger det ett doktorgradsprogram.

Hanevik sa i fakultetstyremøtet at han ikke klarte å la være å bemerke at det pågår en viss dobbelthet på høgskolen. På den ene siden signaliseres det at masterprogrammene må strømlinjeformes, på den andre siden vedtok høgskolestyret å opprette tre nye mastere på Fakultet for helsefag (HF) i sitt oktobermøte.

Hanevik poengterte også at rapporten er en pilotanalyse utført på bakgrunn av aktiviteter i bare ett semester, og således blir den etter Haneviks oppfatning mangelfull på mange punkter.

Håper på bedre kvalitetssikring

Bjørn Smestad, representant for undervisnings- og forskingspersonalet (UF) støttet Hanevik i hans vurderinger av at rapporten om studieporteføljen er mangelfull.

— Dette er et spennende dokument men jeg håper den blir kvalitetssikret litt bedre neste gang. Det er veldig mye informasjon her, men dessverre er veldig mye av informasjonen feil, sa Smestad, og la til:

— Men hvis man blir flinkere til å hente inn data fra fakultetene og instituttene og man får en analyse over flere år, kan dette bli mer interessant, bemerket Smestad.

Han trakk også fram at han syns det var litt underlig at man kunne konkludere i rapporten at nesten alle studiene går med underskudd, samtidig som høgskolen sliter med et stort underforbruk av midler. Smestad sa han ikke fikk dette til å henge helt sammen.

— Mager faglig bærekraft

— Det er morsomt å få innblikk i hva vi skal måles etter. Jeg noterer meg at faglig bærekraft blir redusert til produksjon av studiepoeng, og at elementer som faglig nivå på studiene, fou-produksjon og faglig nivå på ansatte ikke er med. Slike dokumenter vi skal styres etter får en viktig strategisk rolle, men etter min oppfatning er nødvendigvis ikke det som står i denne rapporten dekkende, sier styrerepresentant Hanne Christensen, representant for UF-personalet.

Studentrepresentant Tamara Valdueza Eiret sluttet seg også til de kritiske røstene.

— Jeg synes det er rart at dokumentet ikke er bedre kvalitetssikret. Vi etterlyser blant annet studenttilfredshet som en særdeles viktig måleparameter. Det er noe som er mangelfullt i dette dokumentet. Slik jeg ser det har man tatt noen snarveier og man må spørre om dette er et godt dokument å styre etter, sier Eiret.

— Blårussdokument

— I fare for å fornærme noen tilstedeværende, er dette etter mitt syn et blårussdokument, sier Rolf Aslaksrud Kristiansen, ekstern styrerepresentant.

— Det er mangelfullt at de har tatt utgangspunkt i et høstsemester som pilot. Høstsemesteret er det korteste med blant annet færre avholdte eksamener. Konklusjonene blir dermed ikke noe å rope hurra for. Det er viktig med slike analyser som man her legger opp til, men desto viktigere at tall og fakta er korrekt, sier Kristiansen.

Han konkluderer:

— Nyttig, men dette må gjøres på en mer kvalifisert måte.

Trekker fram fallgruver for tall

— Her har man i stor grad tatt ut tall fra DBH (database for høyere utdanning, red. anm.) og FS (Felles Studiesystem, red.anm.) Jeg har jobbet i studieadministrasjonen lenge og kjenner alle fallgruvene det ligger i å hente tall direkte fra disse to stedene uten å få dem kvalitetssikret før de brukes, sier Kjersti Winger, representant for teknisk-administrativt personale.

Som eksempler trekker hun fram at studenter som slutter nødvendigvis ikke går inn og stryker seg i FS med en gang.

— Dermed blir de tellende i statistikken selv om de har sluttet, og de drar ned produktiviteten, poengterer Winger.

— Man skal jo i gang med et nytt system for kvalitetssikring, denne studien trenger å bli kvalitetssikret på en annen måte enn det som nå er gjort, legger Winger til.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS