Reduserer bachelortilbudet, men tilbyr stadig flere masterstudier

Publisert - Sist oppdatert
Studentene kan nå velge i like mange mastertilud som bachelortilbud. Antall tilbud om bachelorutdanninger er på vei ned, mens antall mastertilbud øker. Foto: Fanny Bu

Studentene kan nå velge i like mange mastertilud som bachelortilbud. Antall tilbud om bachelorutdanninger er på vei ned, mens antall mastertilbud øker. Foto: Fanny Bu

Studietilbud. Snart er det flere ulike tilbud om mastere enn bachelorutdanninger i Norge. — Utdanningsnorge blir topptungt, kommenterer LO-sekretær Trude Tinnlund.

Universiteter og høgskoler har de siste fem årene redusert antall studietilbud på bachelornivå, mens de øker antall mastertilbud.

Tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2018 viser at antall studietilbud totalt sett i Norge på bachelornivå ble redusert med 27 fra 2016 til 2017.

De siste årene har det vært noe variasjon i antall bachelorutdanninger som blir tilbudt norske studenter. I 2008 var tallet 1014, mens antallet lå på sitt høyeste i 2013 med 1121.

Siden 2013 har den norske studieporteføljen på bachelornivå blitt redusert jevnt og trutt, og fra 2016 til 17 ble tilbudet redusert med 26 utdanninger (se tabell under).

Flere mastertilbud

Antall tilbud om masterutdanninger øker derimot jevnt og trutt. I 2008 var antall tilbud 798, dette har økt til 1010 i 2017, en vekst på 26,6 prosent.

<i>Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning, 2018.</i>

Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning, 2018.

— Topptungt utdanningsnorge

Trude Tinnlund er LO-sekretær.

— Tallene fra Khrono viser at vi er i ferd med å bli topptunge i utdanningsnorge. Universitetene og høyskolene bygger ned kortere utdanningstilbud, til fordel for satsing på mastergrad, trekker Tinnlund fram.

— I europeisk sammenheng har vi for få med mastergrad, så derfor er det riktig å gi tilbud til flere som vil ta mastergrad, sier Tinnlund, men legger til:

— LO har tidligere vært kritisk til obligatorisk mastergrad for lærerutdanning. Vi mener det vil føre til akademifisering av lærerutdanningen, særlig når regjeringen ikke samtidig styrker praksisomfanget i mastergraden.

LO-sekretær Trude Tinnlund. Foto: Trond Isaksen/LO

LO-sekretær Trude Tinnlund. Foto: Trond Isaksen/LO

— Skal alle bachelorutdanninger gjøres om til master?

— I tillegg må vi ta en diskusjon på om alle bachelorutdanninger skal utvikles til mastergradsutdanning. På 1960-tallet etablerte vi distriktshøyskoler, som ga et kortvarig og yrkesrettet alternativ til akademisk utdanning fra universitetene, sier Tinnlund.

Hun legger til at i dag har mange av disse utviklet seg til mastergrad og distriktshøyskolene har blitt universiteter.

— Tallene til Khrono viser også at kortere utdanninger bygges ned. Årsstudium har falt fra 734 til 650 og korte programmer fra 1045 til 883. Høgskolekandidat er iferd med å forsvinne. Alle disse tilbudene er viktige for et arbeidsliv i omstilling. Det er derfor uheldig at disse bygges ned, mener Tinnlund.

Hun understreker at LO mener at fagskolene, som nå har blitt høyere yrkesfaglig utdanning, må styrkes i omfang og bredde.

— De kan dermed fylle det tomrommet som Universitetene og høyskolene etterlater seg i sin satsing på mastergradsutdanning.I tillegg til at Universitetene og høyskolene har bygget ned kortvarige utdanningstilbud, er det en tilsvarende nedgang i tilbud på etter- og videreutdanning. Særlig er LO bekymret over at flere universiteter knapt tilbyr etterutdanning, avslutter Tinnlund.

Fakta

Utviklingen i antall studietilbud, statlige institusjoner 2008-2017

(Kilde: Tilstandsrapporen for høyere utdanning 2018)

Type 2013 2017
Bachelor11211081
Master9151010
5-årig integrert master103141
Profesjonsstudier1011
Høgskolekandidat139
Årskurs700650
Korte program946883
Annet6942
Totalt38873827