Jeg klarte det!

Prosjektet «student på budsjett» handlet om at jeg skulle se om det gikk an å leve utelukkende på studielånet i én måned. Og utrolig nok: Jeg klarte det. I én måned har jeg klart å leve på bare 7146,70 kroner.

Fra himmel til helvete

Dette prosjektet har vært et helvete, lærerikt og fantastisk. Å være pengelens er ikke kult - ikke i det hele tatt. Da jeg startet prosjektet gikk jeg ut i fra at jeg aldri kom til å klare det. Det tidligere forbruket mitt var en god del høyere (ikke uvanlig), men jeg måtte i alle fall gi prosjektet et forsøk. 

At det ble igjen 43,30 kroner igjen er helt utrolig. Likevel er det viktig å påpeke at det ikke går an å leve på studielånet. Det er umulig. Å klare det i én måned er en ting, men jeg hadde aldri å klart å leve slik i flere måneder. Nå har jeg flere uventede regninger som venter på meg.

Null fritid

Uforutsette utgifter er det verste med et budsjett. Hva skjer med legeregningen hvis jeg blir syk? Hvem skal betale tannlegen min? Hvordan skal jeg klare å være sosial på fritiden? Hva kan jeg spise, og hva kan jeg ikke spise? Hei vennene mine! Jeg har ikke råd til å bli med dere, for jeg lever på studielån.

Du tenker kanskje at jeg har hatt mye fritid. Fritid er ikke-eksisterende. Fritid er ikke å lese pensum. Det er skole. Jeg har ikke råd til fritid, fordi jeg må bruke pengene til å brødfø meg selv. Det er mildt sagt trasig. Jeg kan jo alltids gjøre som søstera mi (som for øvrig har Down Syndrom): Se én film hundre ganger og til slutt kan du alle replikkene. Det kan imponere andre i et par dager, men til slutt blir du så lei at du spyr. I tillegg kan jeg jo ende venneløs.

Svevde på en rosa sky

Selv om prosjektet er vært et mareritt, har det vært ekstremt lærerikt. Nordmenn bader i velferdssamfunnets goder hver dag, og før prosjektstart hadde jeg et pengeforbruk som pappa ikke hadde godt av å se. Det gikk ikke over stokk og stein, men nesten. Da jeg gikk på videregående hadde jeg det fett: bodde hjemme, tjente penger og fikk stipend fra Lånekassen. Ikke rart jeg hadde videreført de dårlige vanene mine da jeg kom til Oslo.

Det nytter ikke å sveve på en rosa sky og late som at pengene kommer inn på konto av seg selv. Jeg har bokstavelig talt hatt godt av dette prosjektet. Å se hva pengene går til og føle på den følelsen av å ikke ha penger, er noe alle har godt av. Vi lever i overflod.

Jeg kommer til å ta varig mèn av dette prosjektet. Jeg skal ikke fortelle Excel hva jeg bruker penger på, men jeg kommer til å ha en viss kontroll i hodet mitt. Tanken på at jeg skulle publisere det jeg hadde brukt pengene på, skremte meg fra første dag, så utskeielsene har jeg spart. Ok, det ble et par, men mener det var innenfor. 

Skuffer studentene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og finansminister Siv Jensen: Seriøst. Satse på kunnskap? Yeah right. Jeg tror det ikke før vi får 11 måneders studiestøtte. Vi går på skole i juni også. Og vi har det heller ikke spesielt kult ellers. At 11 måneders studiestøtte var en snubletråd for den forrige regjeringen, er ingen unnskyldning. Det er på tide at vi får mer penger å rutte med.

Det er ikke alle som har foreldre med sterk økonomi. Den eneste løsningen er for mange å jobbe ved siden av studiene. Siv Jensen sa under sin første finanstale på Stortinget at det nå blir lettere å bli fulltidsstudent. Lettere betyr riktig nok at du har råd til å kjøpe litt mer mat eller én t-skjorte på salg. Takk for et par hundre kroner ekstra, men det hjelper ikke i det totale bildet. Jeg lurer på om du hadde klart å leve på rundt 7000 kroner i måneden, Jensen. Jeg tipper svaret er nei. Og Siv: Hvem skal betale tannlegeregningen min når jeg er blakk?

Gjør som meg

Nå oppfordrer jeg studenter til å gjøre det samme. Du trenger ikke å gjøre en ekstrem variant som jeg gjorde, men ta vare på kvitteringer, spis rester, tenkt kreativt, handle på grønnsaksbutikk, sammenligne priser, handle én gang i uka og spis sakte. Vips, så sparer du penger. Sist, men ikke minst: Ha jobb ved siden av studiene. Det går ikke an å leve på studielånet. Det har jeg bevist.

Nederst i faktaboksen:
PS: Ironisk nok har jeg ikke brukt så mye penger på det jeg har spist mest: knekkebrød og spagetti. Jeg hadde mye av det i skapet før prosjektstart og naturlig nok har du noe i skapet i midten av semestret.