Vil gjøre Røe Isaksen til helt

Tirsdag kveld går kunnskapsministeren på scenen under Arendalsuka, som hovedperson i debatten som har fått tittelen «Med kunnskap skal landet bygges».

I salen sitter landets studentledere og følger nøye med.

— Vi har store forventninger til kunnskapsministeren. Han bør fortelle oss at studentene blir årets budsjettvinnere. Hittil har han vært litt unnskyldt fordi han overtok den forrige regjeringens budsjett, men nå har han valget: Enten å bli studenthelt eller å bli husket som kunnskapsministeren som ikke prioriterte studentene, sier Anders Kvernmo Langset, som overtok som leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) 1. juli.

Les også: Etterlyser mer mot i akademia

Vil bli feiret

Han lover Røe Isaksen at han skal bli tatt godt vare på og feiret ettertrykkelig av studentene hvis han innfrir.

— Hva skal til for at han skal få heltestatus?

— Først og fremst forventer vi at studiestøtten økes slik at studentene får mer tid til å studere. Fra ifjor har det vært slik at studentene tjener mer på deltidsjobb enn det de får i studiestøtte. 93 prosent har inntekt i tillegg til studiestøtten og fire av ti får økonomisk støtte fra foreldrene. I tillegg forventer vi at det blir flere studentboliger, etter at dekningen nå har gått litt ned på landsbasis. 13,83 prosent dekning er altfor dårlig, sier han.

Perfekte kandidater

Etter at Røe Isaksen og hans meddebattanter, som er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget Trond Giske, Venstre-leder Trine Skei Grande og stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV), går av scenen i kulturhuset i Arendal tirsdag kveld, skal de videre til studentnachspiel og ny paneldebatt på en av byens puber i regi av NSO og utenlandsstudentenes organisasjon ANSA. Der er temaet «Den perfekte kandidaten».

— Og hva er det som skal til for at perfekte kandidater skal komme ut av utdanningssystemet?

— I tillegg til økt studiestøtte og flere studentboliger, er det viktig at vi får en struktur i høyere utdanning som gir best mulig kvalitet. Vårt mål er institusjoner med en klar faglig profil, solide og relevante FoU-baserte utdanninger og at studentene får god oppfølging og veiledning. Kort sagt at studentene skal tjene på de strukturendringene som skal gjennomføres ved at de får en utdanning av høyere kvalitet. I tillegg er vi opptatt av at utdanningene skal være relevante for arbeidslivet, sier han.

Førnøyd med signalene

Regjeringens strukturmelding blir lagt fram til våren, og foreløpig er NSO-lederen fornøyd med det han har hørt.

— Vi er veldig enige med Røe Isaksen så langt. Det er gir ingen mening å ha utdanning i økonomi- og administrasjon på 39 steder i landet. Det er heller ikke sikkert at for eksempel Høgskolen i Lillehammer trenger å tilby jus, når vi har gode jusmiljøer i Oslo, Bergen og Tromsø. Lærerutdanning på 19 institusjoner gir ikke nødvendigvis best kvalitet, spesielt ikke når den skal bli femårig, sier han.

— Er du ikke redd for lokale protester når utdanninger legges ned eller slås sammen?

— Foreløpig har vi greid å holde diskusjonen på et nasjonalt nivå, men det blir jo fort lokalpolitikk ut av dette. Det må være greit at studenter flytter på seg, og det er ingen menneskerett å studere akkurat det du vil der du er oppvokst, så lenge målet med sammenslåingene er å bedre utdanningskvaliteten, sier han.

Bli mer relevante

Under studentenes pubdebatt tirsdag kveld skal debattantene utfordres på hva som er den komplette kandidaten - på hva som skal til for at de ferdige studentene har den kompetansen og kvalifikasjonene som arbeidslivet trenger. Anders Kvernmo Langset mener at mer samarbeid med arbeidslivet må til.

— For det første burde mange flere utdanninger ha praksis som en del av utdanningsløpet. I tillegg burde studentene i mye større grad skrive bachelor- og masteroppgaver som er relevante for arbeidslivet. I dag velger de fleste studentene litt i det blå, men det burde være mulig for næringslivet å melde inn aktuelle oppgavetemaer. Det gjøres på ingeniørutdanningene i dag, men ikke i det hele tatt for eksempel på lærerutdanningene. Et slikt samarbeid ville gi mer relevant utdanning, sier han.

Kommer fra høgskole

Den nye NSO-lederen har i motsetning til sine tre siste forgjengere høgskolebakgrunn. Han er utdannet allmenlærer ved Høgskolen i Bergen og tar en master i undervisningsvitenskap samme sted.

— Betyr denne bakgrunnen at du vil prioritere høgskolesaker framover?

— Nå er det ikke lenger så skarpe skiller mellom universiteter og høgskoler. Det utdannes sykepleiere på universitetene og tas doktorgrader på høgskolene. NSO er opptatt av helheten og se utdanningslandskapet under ett, men det er en klar fordel at jeg kjenner høgskolene veldig godt, sier han.

Innholdet som teller

— Synes du det er en god ide å la Høgskolen i Oslo og Akershus bli universitet?

— Det er kvaliteten på fagmiljøene som er avgjørende, og om institusjonen kalles høgskole eller universitet har ikke NSO noen mening om. Det viktige er at det skal være forskning på alle områder som det gis utdanning på, men denne forskningen trenger ikke nødvendigvis å foregå på den samme institusjonen. Universitet eller høgskole er ikke det sentrale for NSO - det er innholdet som teller, sier han.