Et klassisk «moving target» er karakteristikken rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir det nye kravet om å vise høy, internasjonal kvalitet for å kunne bli godkjent som universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Et klassisk «moving target» er karakteristikken rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir det nye kravet om å vise høy, internasjonal kvalitet for å kunne bli godkjent som universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Frustrert over stadig nye krav for å kunne bli universitet

Ledelsen både ved Høgskolen i Oslo og Akershusog Sørøst-Norge er bekymret for at kravet om å dokumentere høy internasjonal kvalitet skal forsinke universitetsplanene.

Publisert Oppdatert

Både Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) planlegger å sende sine søknader om å bli akkreditert som universitet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kort tid etter nyttår.

Kravene i NOKUTs nye studietilsynsforskrift om at de må dokumentere høy internasjonal kvalitet på fagområdene som ligger under fire av høgskolenes doktorgradsprogrammer har gitt både HiOA og HSN betydelig hodebry.

Det går tydelig fram av de to høgskolenes høringssvar til NOKUTs studietilsynsforskrift. Forskriften har vært på høring og høringsfristen var 9. desember.

Frustrert over nye krav

Rektor Curt Rice ved HiOA legger ikke skjul på at han er frustrert over det han kaller bevegelige og udefinerte krav for å bli godkjent som universitet.

På et overordnet nivå, opplever jeg at både sektoren, Kunnskaps-departementet og NOKUT heier på oss og vil oss vel, men det er frustrerende med bevegelige og udefinerte krav.

Curt Rice

Vi mener derfor at kravet bør knyttes til de øvrige samlede kravene til akkreditering som universitet, og ikke skilles ut som et eget dokumentasjons-krav som skal dokumenteres med særskilte data.

Petter Aasen

— I det hele tatt vil jeg si at prosessen oppfattes hos meg som et klassisk «moving target», og det jeg primært er opptatt av nå er at NOKUT lander sine forskrifter så tidlig som mulig i 2017, slik at vi endelig kan levere en søknad, sier Rice til Khrono.

Hans plan er å legge fram universitetssøknaden for høgskolestyret i februar og få sendt den avgårde til NOKUT rett etter dette.

— Er du redd for at kravet om å dokumentere høy internasjonal kvalitet vil forsinke universitetsakkrediteringen?

— Ja, fordi NOKUT mener at de skal ha underkomiteer, og det ville kunne tilsi at akkrediteringsprosessen muligens kan bli mer omfattende, og da sier det seg selv at det er naturlig å være bekymra for at dette kan ta lengre tid, sier han.

Kvalitet på fire områder

I studietilsynsforskriften legger NOKUT opp til at kravet om høy internasjonal kvalitet skal dokumenteres på fagområdene knyttet til minst fire phd-studier, og kravet gjelder både forskning og utdanning.

Rice sier at dette skaper utfordringer fordi denne typen sammenligninger krever et datagrunnlag som ikke finnes, spesielt når det gjelder utdanningskvalitet.

— Vi rapporterer vanligvis på organisasjonsnivå og ikke på fagområde nivå innenfor phd-studier. Og det samme gjelder de vi skal sammenligne oss med. Data som gir grunnlag for reelle sammenligninger finnes simpelthen ikke på det nivået NOKUT har foreslått at kravet skal dokumenteres, sier Rice.

Lever i håp

I stedet for å sammenligne HiOA med institusjoner utenlands, har høgskolen valgt å sammenligne seg med andre institusjoner nasjonalt, som har høy internasjonal kvalitet.

— Det har NOKUT gitt oss et «go» på, sånn at jeg fremdeles lever i håp, samtidig som jeg har mine bekymringer, sier Rice, som legger til:

— Jeg er bekymret for at Kunnskapsdepartementet gjennom sine forskrifter har gitt NOKUT en oppgave som ikke er forenlig med statsrådens og stortingets krav om at man legger opp til en «smidig og effektiv» overgang, og at vi kan risikere å ikke få ferdigstilt behandlingen innenfor perioden der overgangsordningen som departementet har laga gjelder, sier han.

Departementet har gitt høgskolene som søker om å bli universitet frist til utgangen av 2018 med å tilfredsstille kravene.

Les også: Høgskoler får to års utsettelse for å møte nye universitetskrav

Hva er det mest problematiske med å skulle dokumentere høy internasjonal kvalitet?

NOKUT ber om rapportering på et nivå der det ikke finnes data som er sammenlignbart. Det fantes ikke det minste tegn til dette i Strukturmeldinga, og det lå heller ikke inne i forslaget som ble sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet. Vi har alle blitt overrasket av dette, og dette har blitt det mest tidskrevende å dokumentere og det var dette som kom sist, nesten som en «afterthought» på vei ut døra. NOKUT har fått i oppdrag å operasjonalisere dette, og da på ekstremt kort tid, sier Rice, som likevel understreker dette:

— På et overordnet nivå, opplever jeg at både sektoren, Kunnskapsdepartementet og NOKUT heier på oss og vil oss vel, men det er frustrerende med bevegelige og udefinerte krav.

HSN sliter også

Også Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er i sluttspurten med sin universitetssøknad, og rektor Petter Aasen (bildet under) sliter i likhet med kollega Rice med det nye kravet om å dokumentere internasjonal høy kvalitet.

Petter Aasen viser til at det står i universitets- og høgskolelovens formålsbestemmelse at universiteter og høgskoler skal tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå. 

— Høyt internasjonalt nivå rommer ulike kvalitetsaspekter knyttet til institusjonens profil og faglige virksomhet. Vi mener derfor at kravet bør knyttes til de øvrige samlede kravene til akkreditering som universitet, og ikke skilles ut som et eget dokumentasjonskrav som skal dokumenteres med særskilte data. Dette har vi utdypet og begrunnet i vår høringsuttalelse. Jeg mener at formuleringene i Kunnskapsdepartementets studiekvalitetsforskrift gir grunnlag for en slik forståelse, sier han.

Aasen sier videre at hvis kravet om å dokumentere høy internasjonal kvalitet skilles ut som eget dokumentasjonsområde slik som i forslaget til ny studietilsynsforskrift, bør NOKUT kunne definere klare indikatorer som kan belyse dette området særskilt og med tilgjengelige data.

— Jeg mener det er viktig at dokumentasjonskrav bør kunne belyses med tilgjengelige data som er etterprøvbare, og som også gjøres gjeldende ved tilsyn. Det reduserer risikoen for ulike skjønnsmessige vurderinger i komiteene og det sikrer likebehandling ved akkreditering og tilsyn, sier han.

Krevende sammenligning

Ifølge høringsuttalelsen mener HSN at det ikke er hensiktsmessig å legge opp til noen sammenligning med andre institusjoner internasjonalt.

«Sammenligning av kvalitet i utdanning og forskning på tvers av landegrenser er et krevende felt som mange har strevd med i en årrekke. Særlig innenfor utdanning er det mangel på gode måter å måle kvalitet på. Når dette er et såpass krevende område, er vår vurdering at det er urimelig å legge et slikt dokumentasjonskrav på den enkelte institusjon i forbindelse med akkreditering/revisjon», heter det.

Stiller seg undrende

Både Sørøst og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er kritiske til at det er de faglige områdene som hører til, eller leder opp mot doktorgradsstudiene, som skal ha «internasjonal høy kvalitet». For eksempel vil dette bety at alle bachelor- og masterutdanninger som kan lede fram mot en phd i utdanningsvitenskap skal måtte en slik kvalitet. 

I HiOAs uttalelse heter det:

«Vi stiller oss undrende til logikken NOKUT legger til grunn for utforming av kravet, siden det ikke nødvendigvis er slik at phd-studier av høy internasjonal kvalitet bygger på master- og bachelorprogrammer av tilsvarende høye internasjonal kvalitet. Et phd-studium kan være av høy internasjonal kvalitet uten at det ligger master- og bachelorprogrammer til grunn for studiet. Forutsetningen for et slikt krav må basere seg på at institusjonen i hovedsak rekrutterer studenter til master- og phd-studier internt».

Advarer mot mer byråkrati

Universitets- og høgskolerådet (UHR) har også uttalt seg om kravet til internasjonal høy kvalitet. UHR støtter den avgrensingen NOKUT har gjort, og som går ut på at fagmiljøene som leder opp mot hvert av fire doktorgradsprogrammer skal ha denne høye, internasjonale kvaliteten.

UHR advarer likevel mot økt byråkratisering.

«Det er et politisk signal om å effektivisere i hele sektoren, mens man samtidig i denne forskriften innfører potensielt byråkratiserende merarbeid med dokumentasjonskrav. UHR er opptatt av at den praktiske gjennomføringen av tilsynsarbeidet til NOKUT skjer så effektivt som mulig, og at UH-institusjonenes eksisterende dokumentasjon og rutiner ligger til grunn for tilsynsarbeidet», står det i uttalelsen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS