Andreårsstudentene Izelin Tujunen og Erik Harmens på produktdesign på Kjeller jobber med å skjære ut treverket til en babyvugge.
Andreårsstudentene Izelin Tujunen og Erik Harmens på produktdesign på Kjeller jobber med å skjære ut treverket til en babyvugge.

De mest fornøyde studentene

Ingen studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus er mer fornøyde enn de som studerer produktdesign på Kjeller.

Publisert Oppdatert

I de store verkstedlokalene på Kjeller er høgskolens mest fornøyde studenter i gang med et nytt prosjekt. Andreårsstudent Anniken Frich (bildet under) skjærer ut en skumgummimadrass til en barnevugge, mens medstudentene Erik Harmens og Izelin Tujunen skjærer ut treverket.

I naborommet sitter en annen gruppe studenter og jobber med å finne ut hvordan de kan integrere en platespiller i et tv- eller stereomøbel.

— Vi har det jo veldig gøy her. Jeg gleder meg hver søndag til å gå på skolen mandag, og sånn har jeg aldri hatt det før, sier Elias Olsen.

Studiebarometeret som ble offentliggjort 3. februar viser at studentene i produktdesign er de mest fornøyde på hele Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Utdanningen tar topp-plasseringen med 4,6 poeng på en skala fra 1 til 5 på spørsmålet om hvor fornøyde de alt i alt er med utdanningen.

Motiverte studenter og ansatte

Instituttleder Gunnar H. Gundersen tror mye av forklaringen på topp-plasseringen er at utdanningen i utgangspunktet har motiverte studenter og at de ansatte ved Institutt for produktdesign også er engasjerte.

— Jeg vil spille ballen tilbake til studentene, for vi har verdens beste studenter. De som tar denne utdanningen, vil virkelig noe, sier han.

Andre faktorer som han mener er viktig er at studiet ikke er så forelesningsbasert som de fleste andre utdanninger på høgskolen. Det er også færre studenter per lærer, og de fysiske forholdene er gode.

— De ansatte har gode muligheter for å komme nært på studentene, og det betyr mye for trivselen. En konsekvens av dette ar at vi har lite frafall og høy produksjon av studiepoeng, sier Gundersen.

Kjenner studentene godt

De nest mest fornøyde studentene går yrkesfaglærerutdanning, restaurant og matfag. Førstelektor Halvor Spetalen mener det er mye fordi undervisningen er basert på hva som er viktig i arbeidslivet.

— Jeg mener vi driver bra. For å bygge opp undervisningen hos oss, ser vi på hva som kreves av en god yrkesfagslærer, og så tar vi utgangspunkt i det, sier Spetalen (bildet under).

Han forteller at de har alt fra rollespill til forskningsoppgaver og gruppearbeid.

— I tillegg så kjenner vi studentene våre godt. Vi har små klasser, et nært forhold til alle studentene og en personlig tone i klassene, sier Halvor Spetalen.

Tredjebest i landet

De tredje mest fornøyde ved HiOA er studentene ved ingeniørfag - bioteknologi og kjemi.

Men disse ingeniørstudentene er ikke bare de tredje mest fornøyde studentene på HiOA, de er den ingeniørutdanningen i landet som har de tredjemest fornøyde studentene totalt.

Også her er suksessoppskriften praktisk undervisning og få studenter per lærer.

— Det er veldig gøy her, særlig fordi vi har lab rundt to ganger i uka. Da får vi en liten pause fra all den tunge teorien, sier Silje Kristine Aas (bildet under).

Hun går første året, og nå står hun i et laboratorium på studiested Pilestredet ved HiOA. Aas heller sølvklorid og saltløsning i små glass og setter dem i saltbad.

— I dette forsøket skal jeg bestemme løselighetsproduktet, forteller hun. 

Rundt henne går det to lærere og en ingeniør, som snakker med og hjelper studentene etter tur.

— Vi følger studentene tett opp faglig, og de har mye praktisk arbeid i lab, sier førsteamanuensis Per Ola Rønning. 

Han tror det er oppskriften på fornøyde studenter: at de blir sett. På hvert årskull har studiet rundt 30 studenter, ifølge ham.

— De får også ha mange individuelle oppgaver, så ingen blir nissen på lasset, alle lærer noe.

Rønning underviser studenter på andre og tredje året i analytisk kjemi, og viser entusiastisk fram lærerkontorer og fellesområder i den nyeste fløyen i 7. etasje i Pilestredet 35.

— Her kjører vi åpen dørs politikk. Kontorene våre er like ved alle labene og fellesområdet til studentene, sier Rønning.

Etterspør kontakt med næringsliv

I den innerste laben holder andreklassinger på med bakterieforsøk.

— Nå tester vi for å finne ut hvilke bakterier dette er, forklarer Pernille Lillevand Hem(bildet under, t.v.).

Hun er fornøyd med studiet, og trekker også fram tett oppfølging som noe av det beste. Likevel er det alltid ting som kan bli bedre.

— Det kunne kanskje ha vært mer tilknytning til næringslivet, at vi fikk møte flere bedrifter, det hadde vært fint, sier Hem. Labpartner Mari Panengstuen  (bildet under, t.h.) er enig.

Også Rønning tror det er noe bioteknologi og kjemi kunne ha blitt bedre på.

— Vi kunne ha hatt flere korte prosjekter rettet mot næringslivet, sier han.

Instituttleder ved institutt for industriell utvikling, Roger Holm (bildet under), er fornøyd med at studiet kom så godt ut i Studiebarometeret.

— Det er veldig hyggelig lesning, synes Holm.

Han vet at de også har fått tilbakemeldinger på dårlige luftkvalitet i lokalene. 

— Den kunne ha vært bedre, men ellers er vi veldig fornøyde, også med at vi får forskning inn i utdanningen.

Per Ola Rønning (tv.) og Roger Holm.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS