Studentene stemte ned forslag om internasjonalt stipend

Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde tirsdag sitt første møte i 2017, og for mange i salen, sitt aller første møte etter valget i november.

På møtets dagsorden stod en rekke valg, oppnevninger og suppleringsvalg, og handlingsplanen skulle revideres.

I tillegg skulle parlamentet behandle en innkommet resolusjon; en politisk uttalelse.

Henry Mutebe, den første internasjonale studenten valgt inn i parlamentet noensinne, hadde fremmet resolusjonen «Faculty based scholarships for international students», som han også har skrevet om i Khrono.

Resolusjonen ble ikke vedtatt.

Les også: Foreslår et eget stipend til studenter fra det globale sør

Tid og sted for resolusjoner

Fra og med dette studieåret er kvoteordningen for utenlandsstudenter til Norge avviklet. De som allerede er en del av ordningen får avslutte sine studieløp, men det er ikke tatt opp nye studenter.

Mutebe tar master i multikulturell og internasjonal utdanning ved HiOA på det siste kullet gjennom denne ordningen.

Rune Keisuke Kosaka, medlem fra Fakultet for samfunnsfag, var blant dem som argumenterte mot at Studentparlamentet skulle vedta uttalelsen. Han mener at det ikke handler om innholdet i seg selv, men hvordan parlamentet skal vedta politikk - om når resolusjoner er et godt virkemiddel og ikke.

— Resolusjoner skal først og fremst være en felles uttalelse om et gitt tema når man er nødt til å reagere på kort varsel eller for å sende en konkret beskjed til noen, sier han og legger til:

— Internasjonalisering er så viktig at det fortjener en helhetlig behandling, og ikke bli et lappeteppe for å reparere mindre ting, men finne hensikt, mål, og deretter tiltak. Målrettet stipend kan da bli ett av grepene.

Ikke skuffet

Forslagsstiller Henry Mutebe har en pragmatisk tilnærming til det hele.

— Vi har startet en behandling om saken, og parlamentet vil være sikre i sine avgjørelser så jeg hadde ikke et veldig stort håp for at resolusjonen skulle bli vedtatt, sier han.

Mutebe forteller videre at han som internasjonal student selvsagt vil at internasjonale saker skal ha fremgang:

— Men parlamentet ga meg sine bekymringer og nå må de adresseres. Jeg setter stor pris på innspillene, sier han og legger til:

— Jeg kommer til å samle sammen mer informasjon og komme tilbake til saken. Jeg innser uansett at dette er en avgjørelse som ikke kommer til å skje noe med fort, sier han og legger til at han er glad for å ha brakt saken til bordet, og at folk er positive.

Tror ikke på middelet

Kosaka er helt enig med kjernen til Mutebe, at det er problematisk at kvoteordningen forsvant, og at de nye ordningene ikke er fullgode.

— Men er ikke dette tiltaket viktigere enn prosedyren for å lage politikk?

— Ønsket til Mutebe er viktigere, men når det er en så viktig sak så tror jeg at man får bedre gjennomslag når man leverer tiltak sammen med målene for tiltaket. Argumentasjonen fra arbeidsutvalget hang ikke helt på greip - det var ikke et umiddelbart behov for å svare på noe akkurat nå, og da er det bedre å sette av tiden det trenger for å få økt studentmobilitet. Og kanskje finnes det enklere og bedre tiltak, svarer han.

Ikke godt nok forberedt

Leder av Studentparlamentet, Sunniva Myrene Braaten, forteller at arbeidsutvalget støttet resolusjonen fordi de har sett at de nye ordningene som har erstattet kvoteordningen ikke har fungert tilstrekkelig.

— Denne saken er riktignok komplisert, og det er mange ting å sette seg inn i. Det er viktig at Studentparlamentet er godt kjent med sakene dei skal vedta, og her kunne nok vi i AU brukt meir tid på å gjennomgå dei ulike ordningane og bakgrunnshistorikken, sier hun på melding fra flyet på vei til Spania.

Hun forstod imidlertid ikke parlamentet som negative til resolusjonens innhold:

— Det at resolusjonen ikke ble vedtatt betyr ikke at Studentparlamentet ikke ønsker å diskutere saken vidare, og vi tar til oss ønsket om å diskutere saken i et mer helhetlig omfang.

Bedre å vedta noe overordnet

I tirsdagens debatt mente Rune Keisuke Kosaka videre at dette ikke var noe som hastet, da man nettopp har startet et nytt år og det fortsatt er lenge til høgskolestyret skal behandle nytt budsjett.

— Men høgskolestyrets budsjettbehandling starter jo allerede i juni?

— Dette må enten gjøres som en strategisk satsning, eller som en del av en overordnet satsing på internasjonalisering, og juni er også en stund til. Når noe er så viktig for høgskolen er det bedre å komme med helhetlig forslag, sier han og legger til:

— Jeg tror ikke den gode måten for å få gjennomslag på er å vedta mange små resolusjoner, men heller å vedta overordnet og helhetlig politikk.