Debattantene Sivert Bjørnstad, Frp, og Iselin nybø fra Venstre, koste seg på Samfunnet Bislet torsdag kveld. Foto: Øyvind Aukrust
Debattantene Sivert Bjørnstad, Frp, og Iselin nybø fra Venstre, koste seg på Samfunnet Bislet torsdag kveld. Foto: Øyvind Aukrust

«Tilnærmet saklig» debatt om utdanning på studentnach

Hva har nazivitser, studentboliger og langhåra masterstudenter til felles? De ble alle nevnt i debatten på Studentnach på Samfunnet Bislet torsdag.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var god stemning i kjelleren på Samfunnet Bislett på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) da Norsk studenorganisasjon (NSO) inviterte til Studentnach. Antallet studentpolitikere per kvadratmeter i salen var selv etter Samfunnet-standard rekordhøyt, omtrent alle landsdeler virket å være representert.

Det var noen «ekte» politikere tilstede også: Henrik Asheim fra Høyre, Sivert Bjørnstad fra Frp , Iselin Nybø fra Venstre og Per Anders Langerød fra Ap. Langerød var den eneste som representerte opposisjonen, men NSO mener bredden likevel var god:

— Vi ønsket unge politikere og vi ønsket å få flere sider representert. Høyre og Frp har ganske forskjellig utdanningspolitikk selv om de sitter i regjering, og selv om Venstre er støtteparti er de uenige med regjeringen i mye. Arbeiderpartiet representerer venstresiden og opposisjonen. Vi ville bare ha fire politikere, noe som gir mulighet til å gå mer i dybden siden alle fire får snakke mer, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Struktur og studentøkonomi

Litt av poenget med Studentnach-konseptet er at det skal være uformelt, mer som en samtale enn en debatt. Panelet forsøkte å overgå hverandre i morsomheter, mens Mari Berdal Djupvik fra Abelia hadde fått utfordringen med å være møteleder.

Tysklands historie er et godt eksempel på at du trenger folk som kan samfunnsfag, ikke bare kjemi

Henrik Asheim

Temaene som gikk igjen i debatten var struktur og sammenslåinger, kvalitet i høyere utdanning og studentøkonomi. Alle var enige om at man ikke kunne leve på 7000 kroner i måneden, alle var enige om at det trengtes flere studentboliger, og alle var enige om at kvalitet i studiene var viktig. Ap ville bygge 3000 studentboliger, de blå 2000.

Uenighetene var tydeligst når det gjaldt struktur.

— Regjeringen har sendt et sterkt signal til skolene om at de må slå seg sammen ved å varsle at det kunne skje med tvang, og at en ny strukturmelding er på vei, sa Arbeiderpartiets Langerød til protester fra Høyre og Frp, som påpekte at svært mange skoler selv har valgt å gå inn for sammenslåing.

Sammenslåing­kvalitet?

Bjørnstad i Frp er overbevist om at sammenslåinger fører til økt kvalitet, siden flere fagmiljøer slås sammen til ett. Han utdyper overfor Khrono:

— Mange små studiesteder har ikke gode nok fagmiljøer, og mangler kompetanse på en del områder. Produksjon av studiepoeng, publikasjoner og så videre er de store bedre på. Vi ser at de små studiestedene scorer godt på trivsel, men det finnes mange andre parametre på studiekvalitet, sier han og understreker at de små studiestedene ikke skal legges ned, men bli avdelinger ved en større høyskole - slik Kjeller er det på HiOA.

I debatten gjorde Nybø fra Venstre det tydelig at det å slå sammen fagmiljøer ikke nødvendigvis fører til mer kvalitet.

— Det holder ikke å bare slå sammen skoler. Hvordan sikrer vi at det blir bedre? Vi må kvalitetssikre skolene, ikke tenke at de automatisk blir bedre av å bli større.

Lite konkret om frafall

Alle partiene var inne på det høye frafallet på høyere utdanning, men det kom få konkrete løsninger på problemet. Det samme gjelder studentenes påståtte latskap, som Ap-Langerød illustrerte ved å fortelle om sin (hypotetiske?) studiekamerat Reidar med langt hår som gikk på master på åttende året. Salen lo. Nybø var tydelig på at studier krevde hardt arbeid. De andre nikket og var enige.

Etterhvert gikk panelet over til å diskutere såkalt unødvendige studier, eller som Bjørnstad kalte det: journalistikkstudier og «annet rakkel». Langerød påpekte at filosofistudenter får de minst relevante jobbene, men at mange toppledere har studert noen år filosofi, og at det kan ha en verdi i måten de styrer på.

Det var god stemning på Studentnach på Samfunnet.

Nybø sa det måtte være rom for å gjøre feil, som å begynne på historie før man hoppet over til et viktigere fag, som juss, slik Nybø selv gjorde.

Bjørnstad mente skolene selv må tenke på hvorvidt de utdanner folk til arbeidsledighet eller noe samfunnet trenger. Asheim advarte mot en for instrumentell tilnærming til studier:

— Tysklands historie er et godt eksempel på at du trenger folk som kan samfunnsfag, ikke bare kjemi, sa han til stor jubel fra salen. Det forble kveldens eneste nazivits.

Inn på kjøkkenet

Da det ble tid for spørsmålsrunden fra salen beveget nachet seg “inn på kjøkkenet”: Et av de første spørsmålene som kom var om psykisk helse. 19 prosent av studentene sliter med den mentale helsa - hva ville partiene gjøre med det?

Langerød mener samskipnadene er viktigst.

— 90 prosent av dem som oppsøker samskipnadens psykiske tilbud blir bedre etter mellom en og åtte konsultasjoner. Kun 10 prosent må henvises videre. Å styrke samskipnadens tilbud er sentralt.

Henrik Asheim i Høyre mente at psykiske problemer blant studenter var et symptom på noe større:

— Jeg tror det er dumt å mene studiene har all skyld. Det er en generasjonsgreie, vi har en hel generasjon som har vokst opp med et massivt press og store forventninger til seg selv og sin status. For mange blir det for mye, og de møter veggen. Det er for enkelt å tillegge studiene skylda, sa han i debatten.

Mens vi venter på strukturmeldinga

Therese Eia Lerøen fra NSO hadde notert sitater fra debattantene som hun konfronterte dem med, i et forsøk på å få dem til å konkretisere hvilke saker de ville jobbe med i Kirke- og utdanningskomiteen på Stortinget. Det var bare sånn passe vellykket, men igjen var det studentboliger og studiekvalitet som gikk igjen. Langerød trodde på grunnfinansiering av forskning. Nybø lovet å jobbe for 11 måneders studiestøtte. Tord Øverland spurte panelet, som hadde snakket mye om ansatt ledelse på høyere utdanningsinstitusjoner, om hva akademisk ledelse er. 

Det var det ingen som kunne svare på. 

NSO-leder Anders Kvernmo Langset takket av debatten. I bakgrunnen: Ap-politiker Per Anders Langerød og møteleder Mari Berdal Djupvik.

Lerøens motkandidat Tommy Aarethun reiste seg også for å stille spørsmål, noe som fikk Henrik Asheim til å spøkefullt proklamere at han også stilte til ledervervet i studentorganisasjonen. Den nåværende NSO-lederen Kvernmo Langset fikk siste ord, og takket for det han kalte en «tilnærmet saklig» debatt.

I løpet av våren kommer en strukturmelding, som det er knyttet stor forventning til - mange forventer at sammenslåing blir sentralt i meldinga. NSO-lederen lovet at de skulle lese meldinga nøye og forventet at politikerne fulgte opp det de hadde snakket om i debatten.

Alle var enige om at det hadde vært en fin kveld.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS