22 studentgründere får støtte på én million hver

I 2016 etablerte Forskningsrådet en pilot de kalte STUD-ENT. I desember 2016 fikk 8 studentprosjekter en million hver i støtte, og nå i mai ble støtte til 22 nye studentprosjekter offentliggjort. Pengene studentene mottar skal brukes til å jobbe fulltid med å realisere en idé etter avlagt mastergradseksamen, og kan brukes til både lønn og utviklingskostnader.

I mars 2017 hadde Forskningsrådet mottatt 47 nye søknader fra 13 ulike institusjoner. 16. mai ble det offentlig at 22 prosjekter med tilknytning til 10 ulike institusjoner har fått støtte.

Mange søknader - NTNU suverene

I mars 2017 hadde Forskningsrådet mottatt hele 47 søknader fra 13 forskjellige institusjoner til sin nye utlysningen innen denne ordningen. 13 av søknadene kom fra NTNU.

Divisjonsdirektør for innovasjon i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, var den gang veldig fornøyd med antallet søknader.

— Det er en 50 prosent økning i antall søknader sammenlignet med forrige runde, noe vi naturligvis er svært godt fornøyd med, sa hun i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Nå er resultatet klart og 22 nye prosjekter har fått støtte, hele 8 av dem med røtter fra NTNU.

— Jeg vil gratulere de studentene som har fått tildelt støtte til sin idé. Det er viktig for Norge at flere tør satse på entreprenørskap, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding.

Fahlvik legger til at studentene representerer en stor innovasjonskraft - både gjennom ideene sine, stå-på-viljen og gjennom utradisjonelle nettverk og koblinger.

— Vi ser at STUD-ENT-ordningen har effekt ved at studiestedene mer enn før tenker entreprenørskap og støtter studenter med ønske om å utforske ideene sine. Slik kan flere av de gode ideene fra universiteter og høgskoler gi verdiskaping og arbeidsplasser, sier hun.

Glade mottakere

Ingrid Emma Jacobsen (t.h. i bildet under) og Mari Nikoline Floden har begge bakgrunn fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Jacobsen har tatt sin master på HiOA i mote og samfunn, mens Floden har lagt ferdiggjøring av masteren sin litt på is mens hun bruker alle krefter på prosjektet «Oslo Unbranded - Et bærekraftig og verdiskapende kleskonsept» sammen med Jacobsen.

— Det er helt fantastisk å få denne støtten og anerkjennelsen for vårt prosjekt, sier Jacobsen til Khrono.

— Hva går prosjektet deres egentlig ut på?

— Vi ønsker å skape bærekraftige motetrender og tilby folk plagg som kan vare lenger enn de gjør i dag, sier Jacobsen.

Hun forteller at de to er veldig opptatt av at man må få verden til å snu fra «bruk og kast» til mer bærekraftige prinsipper, også når det gjelder klær og moter.

— Vårt grunnkonsept har tatt utgangspunkt i skjorter og broderier. Skjorte er et plagg som kan brukes i mange sammenhenger, broderier og utvikling av disse skal sørge for at plagget utvikler seg over tid og et eieren kan ha glede av det lenge, forklarer Jacobsen.

Stor bredde i prosjektene

Det er stor bredde i prosjektene, og støtte gis til alt fra utvikling av en lettere motor til droner, til utstyr for personer med funksjonsnedsettelser, til løsninger for redusert drivstoffbruk fra maritime fartøy.

Svært mange av prosjektene tar i bruk digitale verktøy for å forbedre opplevelser, enten det dreier seg om læring, helse eller underholdning.

— Nivået på prosjektene er høyt, og vi er imponert over bredden i alle de gode ideene som er kommet inn. Vi er glad for å kunne bidra til at flere av disse gode idéene utforskes, sier Anne Kjersti Fahlvik.

Stolt prorektor på NTNU

Prorektor for nyskaping, Toril Nagelhus Hernes, er både stolt og fornøyd med NTNUs tildeling i denne ordningen.

— Jeg synes det er flott at så mange studenter fra NTNU har nådd opp i denne sammenhengen, sier Hernes til Khrono, men skynder seg å legge til:

— Og så er jeg ikke så overrasket heller. Vi har utrolig mange dyktige studenter på NTNU og vi har satset mye rundt studenter og innovasjon de siste årene.

Hernes poengterer at NTNU har jobbet systematisk med studenter og innovasjon over en periode. Hun trekker fram at de har etablert entreprenørskole som eget program, den studentdrevne støtteorganisasjonen for studenter og innovasjon, Spark, samt det egne fysiske området for studenter som driver med innovasjon som er kalt Fram.

— Spark er en viktig organisasjon som støtter opp under studenter som ønsker å realisere sine egne idéer, og kanskje lage bedrift ut av egne forskningsidéer, forteller Hernes.

(Carl Christian Sole Semb, Tord Are Meisterplass og Nikolai Hiorth fra NTNU-baserte Independence Gear. Foto: Maria Ekornes Myhre)

En liten andel av studentene, tross alt

— Det er veldig viktig å ta vare på studentene også innenfor innovasjon og entreprenørskap. De har friske øyne og kreative hoder, og ser andre og nye muligheter. Disse idéene må vi ta vare på og løfte opp og fram, understreker Hernes.

— Kan det bli for mye innovasjon? Det er vel ikke alle masteroppgaver som skal bli business?

— Totalt har NTNU nå rundt 39.000 studenter. Så når det er 8 masterprosjekter som kommer gjennom dette nåløyet er det jo en liten andel av våre studenter. Så det er mye forskning og mange oppgaver som gjøres på NTNU som ikke er i denne sjangeren, sier Hernes, og understreker at hun ikke er bekymret for mangfoldet på NTNU.