Detta landet

(Advarsel: Denne bloggen kan inneholde ironi og humor. Noe er til og med satt på spissen.)

I disse blå-blå dager med ny regjering får nettavisenes kommentarfelt nytt liv. Det å lese hva som står der er, som vi nå alle vet, livsfarlig. Når du først har startet å lese er du nødt til å lese videre. Uansett hvor vondt det gjør. Og det spiller ingen rolle hvem som sitter i regjering – skal vi tro mannen i gata, finnes det ikke tvil hos det norske folk: Politikerne lyver bare uansett. En gjeng med maktsyke idioter som aldri holder løftene sine (helst uten noen argumenter som støtter påstanden). For å delta i dette forumet er det helt vesentlig å følge en viss sjargong. I den anledning skal du få en guide i hvordan bli en ekte kommentarfelt-mester!

Kommentarfeltet sier: «Endelig får vi Siv Jensen i regjering! Endelig en som får gjort noe!»

Sofie svarer: Wow! Så det betyr at Siv Jensen kan legge ned veto på Stortinget? I ekte USA-stil? Har jeg misforstått hele valgsystemet? Jeg som trodde at vi, hold deg fast, hadde et demokratisk prinsipp om flertall på Stortinget. Da er det jo ikke rart at Jens Stoltenberg ikke har fått til noe som helst.

Råd: Her er det veldig viktig at en henger seg opp i én, til nød to ting Jens Stoltenberg lovte for åtte år siden. Gjerne løftet om vann i svømmebassengene (stor hit i kommentarfeltene). Pluss at det er totalt uvesentlig å vite hva den rødgrønne regjeringen faktisk fikk til. Eller hva de ulike partiene står for, for den saks skyld («de er uansett kommunister og marxister hele gjengen» - kommentarfelt-Geir, 55). Så da blir det spennende å se hvilket løfte Erna kommer til å brenne seg mest på. (Jeg spår at bompenger-løftet blir den verste smellen, og Erna må forsvare at Siv Jensen er rystet over at vi fremdeles bor i et land med bompenger. I verdens rikeste land ((hva skal vi med velferdsstaten, liksom)).

Kommentarfeltet sier: «Jeg gidder ikke å stemme. Det blir ingen forskjell uansett».

Sofie sier: God idé! La oss drite i å stemme ved neste valg, så ser vi hva som skjer. Kanskje politikerne må ta stein, saks, papir?

Råd: Det eneste du får med deg av politiske saker er hentet (utelukkende) fra Dagbladet. Det vil si, du skal egentlig bare lese overskriften, for så å kaste deg over tastaturet. Nok en gang: Du må ikke finne på å sette deg inn i hvordan det politiske systemet fungerer (sånn som at et parti prinsipielt egentlig ikke kan love noe som helst før et valg, fordi ingen er synske – og kan derfor ikke si med sikkerhet hva utfallet blir før man har stemt over et lovforslag) ((breaking news der, altså)). I og med at du ikke gidder å stemme, kan det hende at noen vil dra «ingen-stemme-ingen-klagerett-kortet», men herregud, det spiller jo ingen rolle. En kan klage så mye en vil i detta landet, men gidder de høre? Nei.

Hvis du på død og liv skal stemme, må du stemme på grunnlag av én enkeltsak (her er bensinpriser et hot alternativ). Før i tiden var det vanligere å holde seg til ett parti, og man stemte mer ut i fra ideologi (det er fortsatt betydelig forskjell på for eksempel sosialisme og liberalisme, men drit i det). Etter krigen var spørsmålet hvordan vi skulle bygge opp samfunnet; hvordan vi som fellesskap ville ha det. Nå er det mye morsommere! Nå kan vi heldigvis tenke på hva som er bra for meg.

Kommentarfeltet sier: «Jeg er egentlig mest enig med Venstre, men jeg stemte taktisk, så da stemte jeg Høyre».

Sofie sier: På den måten kan aldri favoritten din vinne – kjempesmart! Hva er det de sier i Idol, da? «Ikke glem å stemme på din favoritt»? (Det beste er at det sikkert er mange som stemmer iherdig under Idol-finalen, men som ikke gidder å løfte rumpa når det er valg).

Råd: Etter årets valgresultater har noen hevdet at «en stemme til Venstre ble en stemme til blå-blå regjering med Frp», som jo er et vesentlig stykke lenger til Høyre på partiaksen. Men som kommentarfelt-mester er dette bare tåkeprat for deg uansett. Selv om du jo for så vidt stemte på grunnlag av at det skal bli «godt med litt forandring», da. Pimp my Norway, liksom. Hvis noen forresten spør deg hvorfor det skal bli «godt med litt forandring», har du to svaralternativer: 1) «Jeg er drittlei av de samme trynene» (kanskje vi skal begynne å tenke sånn generelt i livet, at det hadde vært greit med en ny foreleser på skolen – sykt kjedelig med det samme trynet hver mandag, blæh). 2) «Vel, det spiller egentlig ikke noen stor rolle. Det blir ingen forskjell uansett».