Ingen lovnader

Publisert - Sist oppdatert
Den største nyheten fra statssekretær Bjørn Haugstad til <span class="caps">NSO</span>-landsmøtet var at de skal bli to og ikke bare én studentrepresentant i <span class="caps">NOKUT</span>-styret. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Den største nyheten fra statssekretær Bjørn Haugstad til NSO-landsmøtet var at de skal bli to og ikke bare én studentrepresentant i NOKUT-styret. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Statssekretær Bjørn Haugstad hadde ikke med seg noen tiltak som koster penger til studentenes landsmøte.

Det bruker å være kunnskapsministeren som stiller fra regjeringen på landsmøtet til Norsk studentorganisasjon (NSO). Men Torbjørn Røe Isaksen (H) har pappaperm og det var derfor statssekretær Bjørn Haugstad som vikarierte i rollen under studentenes spørretime på NSOs landsmøte på Lillestrøm fredag. 

Og statssekretæren høstet applaus to ganger under innledningen sin. Den ene gangen for noe departementet ikke skulle gjøre og den andre gangen for noe de skulle gjøre.

Flere studenter der kvalitet bestemmes

Studentene hadde på forhånd store forventninger til statssekretærens tale og forventet blant annet politiske signaler både om en bedret studiefinansiering konkrete eksempler på hva den varslede meldingen om kvalitet ville innebære, samt det videre arbeidet med strukturmeldinga og fusjoner i sektoren.

Men de som trodde det skulle komme nyheter på disse områdene ble skuffet. Av nyheter Haugstad hadde med seg til landsmøtet var at regjeringen nå åpnet for at det skal sitte to studenter, og ikke bare én som i dag, i styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene (NOKUT). En representant fra universiteter og høgskoler og en fra fagskolene. Dette har vært et ønske fra NSO - og her kom den ene applausen. 

Det er lettere å finne tiltak for å få folk til å slutte og røyke enn å få bukt med ensomhet.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, KD

De i regjerings-partiene som kaller seg feminister er skeptiske til kjønns-kvotering, så det blir ikke noe forslag om det heller.

Bjørn Haugstad (H)
Statssekretær, KD

Den andre applausen kom da statssekretæren kunne opplyse om at de ikke ville legge ned styret i Lånekassen likevel. Departementet foreslo å finne en annen organisasjonsform eller organ for Lånekassen, men NSO protesterte, og nå har altså departementet ombestemt seg: Lånekassas styre fortsetter.  

Spørretime 

I studentenes spørretime fikk Haugstad seks forberedte spørsmål over ulike tema, der også de to lederkandidatene, Tommy Aarethun og Therese Eia Lerøen fikk stilt hvert sitt. 

Temaene studentene var opptatt av var tiltak og penger for å forebygge psykiske helseproblemer blant studentene, hvordan utdannningene i større grad burde tilpasses arbeidslivets behov og profilering av utdanningstilbud der utdanninger får misvisende og populære navn for å tiltrekke seg flere studenter blant annet.

Lederkandidaten til mindretallet i valgkomiteen,  Tommy Aarethun,  var opptatt av å få en forskrift om studentenes læringsmiljø, mens flertallskandidaten, Theres Eia Lerøen, spurte hvordan den varslede stortingsmeldingen om kvalitet ville sikre studentenes møte med et arbeidsliv i endring. 

Mange utdanninger med svært få menn

Kjønnsbalanse i utdanningene var et sentralt tema hos studentene. De pekte på at det nå var kritiske tilstander både på helsefag og lærerutdanningene, på psykologi og odontologi (tannlegestudiet) der andelen mannlige studenter synker fra år til år. På embedsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo er andelen mannlige studenter nå nede i 11 prosent. 

— Kunnskapdepartementet og utdanningnsinstitusjonene har et ansvar for å hindre et kjønnsdelt arbeidsmarked. Hvilke tiltak vil dere sette i verk, spurte Amanda Schei (bildet under) fra Universitetet i Oslo.  

Bjørn Haugstad hadde ingen tiltak å komme med. 

— Jeg har ingen oppskrift, sa han, men han framhevet at det viktigste ville være å påvirke valget som studenter og framtidige studenter tar.

— Men hvordan få flere gutter på jentefag og omvendt? Jeg vet ikke annet enn at jeg må snu spørsmålet tilbake og be dere om å hjelpe oss med det. Vi har sett fra 2007 og framover at bekymring og fokus på at det er for få som velger realfag og språk har virket. Det er blitt flere, sa han. 

Kvotering og kjønnspoeng?

Khrono spurte statssekretæren etter spørretimen om ikke mer bruk av kjønnspoeng og innføring av kvotering kunne være virkemidler.  

— Vi har ingen planer om å påføre noen kjønnspoeng. Og de i regjeringspartiene som kaller seg feminister er skeptiske til kjønnskvotering, så det blir ikke noe forslag om det heller, sier Haugstad. Men han er bekymret for kjønnsdelingen i utdanningene.

— En viktig ting er at det finnes gode rollemodeller. Men vi ser at vi fortsatt sliter med en god kjønnsbalanse i toppstillinger: Det er for få kvinner der og kvinner taper i typiske mannsdisipliner i akademia også, sa han fra talerstolen, samtidig som han roste Komiteen for mangfold og kjønnsbalanse (Kif) for å være mer aktiv enn noen gang.

Ikke mer penger til forebygging

Statssekretæren kom ikke med noen løfter eller lovnader når det gjaldt mer penger til Samskipnadene for å forebygge psykiske helseplager hos studentene. 

— Helseministeren har nettopp lagt fram en folkehelsemelding hvor han påpeker at ensomhet er like dårlig for helsa som å røyke. Men det er lettere å finne tiltak for å få folk til å slutte å røyke enn å få bukt med ensomhet, sa Haugstad. 

— Det viktigste vi kan gjøre er å bidra til mer robusthet, og det er faktisk et riktig ord her. Myndighetene har et viktig ansvar med finansieringen av samskipnadene. Vi tar med oss at vi kan bruke mer penger der, sa han. 

Etter spørretimen understreket han overfor Khrono at dette ikke var noe løfte om mer penger. 

— Men det er en anerkjennelse om at Samskipnaden kunne brukt mer penger på dette, sa han. Og han spilte også ballen tilbake til studentene og oppfordret dem til å lage gode lag og foreninger og miljøer som bringer folk sammen i fellesskap.  

Fornøyd NSO-leder

Leder Anders Kvernmo Langset hadde store forventninger til signaler fra statssekretæren på forhånd, men er likevel fornøyd med nyhetene han hadde med seg: 

— Vi er veldig fornøyd. Både en opprettholdelse av styret for Lånekassa og bedre studentrepresentasjon i NOKUTs styre er saker vi har jobbet for, sier Anders Kvernmo Langset. 

Fakta

Studentpolitikk for dummies - del 1

Bittelitt interessert i studentpolitikk? Men avskrekket av alle forkortelser og fremmedord? Usikker på hva NSO er for noe?

Hør forklaringen på bare tre minutter: 

[[nid:146607]]

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 43 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høgskoler. De representerer 220.000 studenter over hele landet fra både private og offentlige institusjoner.  

NSO jobber blant annet med å påvirke regjeringen. NSO kommer med høringer, skriver kronikker, deltar i debatter og andre ulike måter for å fremme politikken sin på.

Studenter på høgskolen om NSO:

[[nid:146658]]

Organisasjonens høyeste organ er landsmøtet (LM). Der kommer representanter fra alle medlemslagene fra hele Norge for å vedta politikk og saker som skal være førende for NSO det neste året. Det er også landsmøtet som velger arbeidsutvalget (AU) og flere av organisasjonens komiteer. Arbeidsutvalget består av seks personer som er ansatt på heltid. 

 

Fakta

NSO-kandidatene

Lederkandidater

  • Therese Eia Lerøen, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Tommy Aarethun, Universitetet i Bergen

Kandidater til nestleder

  • Synne T. Grønvold, Høgskolen i Sør-Trøndelag 
  • Tine Borg, Universitetet i Agder

Kandidater som internasjonalt ansvarlig

  • Helge Sander Lie Schwitters,Universitetet i Oslo 
  • Øyvind Dammerud, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 
  • Daniel Hernández, Universitetet i Stavanger

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig

  • Amanda Schei, Universitetet i Oslo 
  • Nina Tollehaug, Høgskolen i Sør-Trøndelag
  • Susann Strømsvåg, Universitetet i Bergen 

Velferds- og likestillingsansvarlig: 

  • Joanna Antoniak, Høgskolen i Volda 
  • Jørgen Ringen Andersen, Høgskolen i Oslo og Akershus 

Etikk. Universitetet i Agder har jobbet med å få rutiner og kultur mot forskningsjuks på plass, etter skarp kritikk fra nasjonalt granskningsutvalg tidligere i år.