Litt mer stryk i år
Strykprosenten på Høgskolen i Oslo og Akershus har gått litt opp så langt i år og er nå på 8,4 prosent. Ingeniørene stryker mest, mens journalister og studenter på estetiske fag stryker minst.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Aller mest stryk er det på noen av ingeniørutdanningene på høgskolen, spesielt ved Institutt for bygg og energiteknikk (18,2 prosent) og Institutt for industriell utvikling (18 prosent). På enkeltfag er strykprosenten mye høyere, flere over 40 prosent.
Som vanlig er det minst stryk på journalistutdanningen (1,4 prosent), men i år må journaliststudentene dele plassen med studentene på estetiske fag, som også hadde 1,4 prosent stryk.
Dette går fram av tall som ble lagt ut på Database for høyere utdanning (DBH) 15. oktober, som er rapporteringsfristen for alle høgskoler og universiteter i landet.
— Lista skal ligge høyt
Tallene viser strykprosentene våren 2014, sammenlignet med våren 2013. For Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) totalt var strykprosenten 8,4 prosent i vår, sammenlignet med 8,1 prosent på samme tid ifjor.
Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) sier at det er helt naturlig at strykprosenten vil variere noe fra år til år.
— En oppgang på 0,3 prosentpoeng er marginalt så det vil jeg ikke legge særlig vekt på. Vi følger imidlertid godt med på utviklingen av strykprosenten. At noen studenter stryker er imidlertid naturlig, lista skal ligge høyt på HiOA, sier hun.
På stryktoppen
Instituttleder Bjørn Wangensteen ved Institutt for bygg og energiteknikk, som har mest stryk av alle instituttene på HiOA, sier at overgangen fra videregående til studiene ved instituttet fortsatt er ganske stor.
— Dette fører til en viss strykprosent. Men det vi er opptatt av er antall studenter som har bestått eksamen etter ordinær og ny og utsatt eksamen, og disse tallene er langt bedre, sier han.
Han gir et tenkt eksempel: 100 studenter går opp til eksamen og 20 prosent stryker. Disse 20 tar ny eksamen og 20 prosent stryker også her. Det er da fire av 100 som står uten bestått etter de to forsøkene, selv om strykprosenten for de to eksamenene fortsatt er 20 prosent.
Mer stryk på ergoterapi
På bachelorutdanningen i ergoterapi gikk strykprosenten opp fra 10,8 prosent våren ifjor til 15,2 prosent i vår. Ifølge DBHs tall var det 28,8 prosent stryk i anatomi og fysiologi.
Ifølge instituttleder Mona Dahl ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (bildet under) stemmer ikke DBHs stryktall for emnet anatomi og fysiologi. Hun opplyser at tallene skal være 12 prosent stryk på ortopediingeniørutdanningen og 16 prosent på ergoterapiutdanningen. De siste årene har strykprosenten i anatomi og fysiologi variert mellom sju og 20 prosent.
— Vi må påregne noen svingninger mellom årene i dette faget da dette er et basalfag som er vanskelig for mange studenter. Dette har sammenheng med at inntakskvaliteten på studentene varierer fra år til år, sier hun.
Ved Institutt for sykepleie i Pilestredet gikk strykprosenten opp igjen i år, etter å ha bedret seg ifjor. 11,4 prosent av eksamenskandidatene strøk, sammenlignet med 8,8 ifjor. Som tidligere var det stor strykprosent i faget Mennesket og grunnleggende fysiologiske behov. I vår strøk 44,3 prosent i dette faget, noe som riktignok var lavere enn i 2013, da 52,9 prosent strøk.
HiOA over snittet
Selv om fristen var 15. oktober, er det fortsatt flere høgskoler som ikke har rapportert inn sine stryktall. Blant de statlige høgskolene som har levert, er snittet onsdag morgen 8,0 prosent stryk. Dermed ligger HiOA litt over snittet for høgskolene. På universitetene er snittet noe lavere, 7,0 prosent.
Tallene i Database for høyere utdanning viser andel kandidater som stryker, ikke andel studenter. Derfor kan studenter som går opp til samme eksamen flere ganger og stryker, være med på å dra opp strykprosenten.
Dette er en av flere grunner til at man må se på stryktallene med en viss forsiktighet. En annen grunn er at inntrykket kan rettes opp med utsatt eksamen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!