Institutt for bygg og energiteknikk har høyest strykprosent på HiOA. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
Institutt for bygg og energiteknikk har høyest strykprosent på HiOA. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Litt lavere stryk på HiOA våren 2013

Strykprosenten ved HiOA har gått ned så langt i år. De siste tallene viser 8,1 prosent stryk.

Publisert Oppdatert

15.oktober var fristen for å rapportere inn nye stryktall til Database for høyere utdanning (DBH).

Ved HiOA viser tallene at strykprosenten totalt har gått ned fra 8,4 til 8,1 prosent når vi sammenligner tall fra våren 2012, med tall fra våren 2013. I disse tallene er ikke resultatene fra fornyet (konte-) eksamen nå i høst medregnet.

Blant annet er det mange flere sykepleiestudenter som har stått til eksamen i år. Sammenlignet med fjorårets rapportering, har strykprosenten ved Institutt for sykepleie gått ned fra 14,2 til 8,8 prosent. 

Blant de 21 instituttene ved HiOA er det stor variasjon i strykprosent. Som tidligere er det Institutt for journalistikk og mediefag som kommer aller best ut med bare 1,3 prosent stryk, etterfulgt av Institutt for yrkesfaglærerutdanning med to prosent stryk.

Stryker mest

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) kommer dårligst ut av fakultetene med en strykprosent totalt for fakultetet på 14,5 prosent våren 2013. Det er en økning fra 11,4 prosent fra våren 2012.

Det er imidlertid stor variasjon mellom instituttene på TKD. Mens Institutt for estetiske fag ligger på 2,1 prosent stryk, er Institutt for bygg og energiteknikk på topp blant instituttene ved HiOA med 20,4 prosent stryk.

Dekan Petter Øyan ved TKD sier at fakultetet alltid har fokus på utviklingen i strykprosent på sine utdanninger, men at de ikke har kommet så langt ennå at de har fått sett på de siste tallene i detalj.

— Strykprosenten svinger noe over tid, og det kan være forskjellige faktorer som spiller inn. Med virkning fra våren 2013 er eksamensreglementet endret. Studentene kan nå levere en besvarelse som gir strykkarakter , og på den måten kunne gå opp til ny og utsatt eksamen (det vil si at de kan velge å la seg stryke for å få mulighet til ny eksamen, red.anm.). Dette kan være en faktor. Tidligere hadde de anledning til å melde seg opp til ny og utsatt prøve for å forbedre en allerede satt karakter. Dette vil vi få oversikt over når vi sammenligner med gjennomføringsprosenten etter konteeksamen, sier Øyan.

Mener tallene er misvisende

Ved Institutt for informasjonsteknologi er strykprosenten, ifølge DBH, 15,5 prosent. Instituttleder Laurence Habib mener at DBHs tall ikke gir et riktig bilde.

— Stryktallene er noe som vi ser nøye på hele tiden, men jeg ønsker å påpeke at DBHs tall i denne sammenhengen er fullstendig misvisende, sier hun.

Hun forklarer at dette skyldes at DBH bare  rapporterer ett tall per eksamen, uansett antall studenter oppmeldt til eksamen, og så beregner en «gjennomsnitt-prosent», basert på disse enkelttallene uten å veie med antall studenter.

— Dette gir et gjennomsnittstall som ikke er representativt for den aktuelle gjennomsnittlige strykprosenten på hver utdanning. Det slår spesielt feil ut fordi resultater fra konte-eksamen rapporteres på lik linje som resultater fra ordinær eksamen, forklarer hun i en epost.

Flere forklaringer

Instituttleder Bjørn Wangensteen ved Instutt for bygg- og energiteknikk sier i en epost at den høye strykprosenten (20,4) har flere forklaringer. De viktigste er høye strykprosenter i utgående emner som følge en ny rammeplan og at studentene taktisk stryker.

— Vi har lagt om til ny rammeplan og avvikler da eksamen i fag som blir borte, det vil si en siste mulighet for studenter til å bestå gamle emner. Det er stort sett svake studenter som mangler bestått i disse emnene, og det gjenspeiles også i strykprosenten. Det kan også virke som det ikke tas hensyn til antall kandidater når felles strykprosenten regnes ut. Det vil si at «konte»-eksamen, som er for de studentene som har strøket eller vært syk på ordinær eksamen får veldig stor vekt inn den samlede strykprosent, selv om «konte»-eksamen har langt færre kandidater, sier han.

Wangensteen viser også til at adgangen til å ta «konte»-eksamen er blitt regulert i 2013, slik at man må stryke på ordinær eksamen for å kunne ta «konte»-eksamen.

— Dette medfører også at en del flinke studenter stryker taktisk på ordinær eksamen for å fordele eksamensbelastningen mellom ordinær og «konte». Det er heller ikke adgang til å bruke «konte»-eksamen til å forbedre karakterene som tidligere. Dette bidrar også til høyere strykprosent siden de som er ute etter å forbedre karakteren tidligere var med på å senke strykprosenten, forklarer han.

Dårligere enn snittet

Selv om fristen var 15. oktober, er det fortsatt flere høgskoler som ikke har rapportert inn sine stryktall. Blant de statlige høgskolene som har levert, var snittet tirsdag ettermiddag 7,7 prosent stryk.

Tallene i Database for høyere utdanning viser andel kandidater som stryker, ikke andel studenter. Derfor kan studenter som går opp til samme eksamen flere ganger og stryker, være med på å dra opp strykprosenten. 

Dette er en av flere grunner til at man må se på stryktallene med en viss forsiktighet. En annen grunn er at inntrykket kan rettes opp med utsatt eksamen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS