Fortsatt tydelig skille gamle-nye
Etter 20 år med reformer har sektoren fortsatt samme arbeidsdeling.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Til tross for en rekke store strukturendringer de to siste tiårene er det fortsatt et klart skille mellom de gamle universitetene på den ene siden og de statlige høgskolene og nye universitetene på den andre, i følge et notat av 5. juni fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).
Skillelinjene i universitets- og høgskolesektoren består både med hensyn til forskningstyngde og undervisningspraksis:
— Selv om enkelte høgskoler har blitt universiteter, har de nye universitetene fortsatt mer til felles med de statlige høgskolene enn de eldre universitetene når det gjelder de ansattes praksis og holdninger, sier Nicoline Frølich, forskningsleder innen høyere utdanning i NIFU.
— Norge har fremdeles to hovedtyper institusjoner som beskriver mesteparten av institusjonsvariasjonen i sektoren, og selv om noen statlige universiteter har fått navnet «universitet» virker det som de fremdeles har mer til felles med de statlige høgskolene enn sine nye navnevenner, sier hun.
Et viktig utgangspunkt har vært spørsmålet om hvorvidt utviklingen etter høgskolereformen i 1994 og Kvalitetsreformen i 2003 har bidratt til å svekke mangfoldet i sektoren og å gjøre universiteter og høgskoler mer like hverandre.
— Med unntak av NMBU, har de nye universitetene i Nordland, Agder og Stavanger en profil som ligner klart mer på de statlige høyskolene enn på de «gamle» breddeuniversitetene, sier Frølich.
Les hele notatet: NIFU Arbeidsnotat 13/2015
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!