Bekymrer seg for satsing mot universitet

Høgskolens langtidsplan 2015-2017 er relativt dyster lesning for de som har universitetsambisjoner: Avstanden til universitetene i Stavanger, Agder og Nordland øker når det gjelder publisering per faglige årsverk, for eksempel:

I 2008 var publiseringsnivået ved disse institusjonene 35 prosent høyere enn ved daværende Høgskolen i Oslo/Høgskolen i Akershus, mens forskjellen i 2013 var økt til over 70 prosent.

Assisterende høgskoledirektør ved HiOA, Torbjørn Larsen, mener mange piler likevel peker riktig vei for Høgskolen i Oslo og Akershus når det gjelder å nå de prioriterte målene sine.

Men det er fortsatt mange punkter som lyser rødt når man går gjennom risikovurderingene i langtidsplan og budsjett, som er sendt ut til høgskolestyret i forkant av møtet neste uke. Ikke minst på områder som er avgjørende for å få oppfylt universitetsstrategien. Men HiOA snakker ikke så mye om universitetssatsing lenger, ifølge direktøren.

— Det har vært en glidning i tenkningen: Fra å ville bli universitet og til at universitetssatsingen egentlig er en kvalitetssatsing, sier Larsen. 

Tvil om universitetssatsing

I dokumentene kan man lese en bekymring for både den framtidige konkurransesituasjonen og en tvil om man vil nå målet om å bli universitet.  

Regjeringens arbeid med ny struktur for universitets- og høgskolesektoren gir grunn til å tro at flere høgskoler vil fusjonere og bli en del av eksisterende universitetsmiljøer. I HiOAs styrepapirer heter det at de ser konturene av flere større og sterkere utdanningsinstitusjoner rundt HiOA som kan medføre større konkurranse om studenter, og på sikt, også dyktige medarbeidere.

Ekspertutvalget som skal se på framtidig finansieringsmodell vil legge fram sine anbefalinger i slutten av 2014. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2015 var det lagt opp til betydelig omfordeling, særlig av forskningsressursene, i retning av økt vekt på fremragende miljøer og grunnforskning, og tilsvarende redusert satsing på arbeidslivsrettet og anvendt forskning.

«Det er klare tegn til at regjeringen vil gå videre i denne retningen. Det kan i så fall få betydelige konsekvenser for HiOA», heter det og tvilen rundt muligheten for å bli universitet kommer tydelig fram:

«Høgskolen har ambisjoner om å bli universitet. Endrede rammebetingelser knyttet til både struktur og finansiering kan, sammen med manglende måloppnåelse på tidligere kvalitetskrav, gjøre disse ambisjonene vanskelige å nå», heter det i langtidsplanen (2015-2017).

Gjør noen framskritt

Saksframlegget til høgskolestyret viser at det gjøres framskritt på noen områder. Andelen tilsatte med førstekompetanse ved HiOA har økt fra 47,5 prosent i fjor til 54,6 prosent i år. Omlag to prosentpoeng av økningen er en effekt av fusjonen med AFI og NOVA, men det er fortsatt langt igjen til målet på 70 prosent i 2017.

Publiseringen har også økt. I fjor ble resultatet 0,41 publikasjonspoeng per faglig årsverk, men Larsen sier at det ligger an til å ende på 0,49 poeng i år. Selv om det går framover, er det også her langt igjen til målet, som er på 0,8 poeng i 2017. 

Andelen førstestillinger av totalt antall faglige stillinger indikerer graden av forskningskompetanse,og dermed evnen til å kunne produsere vitenskapelig artikler og gjennomføre forskningsbasert undervisning. Analyser viser, ifølge styrepapirene, at det er stor og stabil avstand fra HiOA og opp til de nye universitetene også på dette feltet. Samtidig er publiseringstallene deres høyere og øker raskere enn ved HiOA.

Tilgjengelige data som sier mest om institusjonens produktivitet innen forskning, er publiseringspoeng per vitenskapelig årsverk. Og på dette feltet er forskjellen mellom nåværende HiOA og de nye universitetene stor og økende. I 2008 var publiseringsnivået på institusjonene i Agder, Nordland og Stavanger omtrent 35 prosent høyere enn på HiO/HiAK og i 2013 var denne forskjellen økt til mer enn 70 prosent. 

Bare 9 av 30 ansatt

Akkreditering som universitet forutsetter såkalte robuste doktorgrader. Høgskolen har derfor utarbeidet en treårig opptrappingsplan for egenfinansierte stipendiatstillinger i tillegg til dem som finansieres av Kunnskapsdepartementet.

Ved utgangen av september hadde høgskolen kun foretatt tilsettinger i 9 av 30 tildelte stillinger for 2014. «Framdriften er for svak og dette utgjør en risiko for at høgskolen ikke får bygget opp robuste doktorgrader raskt nok i forhold til universitetsambisjonen», heter det i langtidsplanen. 

«Høgskolen har ambisiøse mål for andelen ph.d.-kandidater som fullfører i løpet av seks år. For årene 2012 og 2013 var måloppnåelsen på bare omtrent 50 pst. Dette er en utfordring og FoU-utvalget vil legge fram en utredning om inntakskvaliteten av doktorgradskandidatene som leveres ultimo 2014», heter det videre. 

Tungt å få inn midler

I fjor lå HiOA langt under målet for tildeling av forskningsmidler både fra Forskningsrådet (NFR) og EU. Mens målet var å få inn 45.000 kroner per faglig årsverk fra NFR i fjor, ble resultatet bare 22.300 kroner. I år ble målet jekket ned til 31.000 kroner, men resultatet for 2014 foreligger ikke ennå. Ifølge langtidsplanen skal tildelingen opp i 71.000 kroner per årsverk i 2017.

Tildelingen fra EU var enda lavere og også langt under fjorårets mål. Målet var å få inn 7.600 kroner per faglig årsverk, men resultatet ble bare 1.700 kroner. I år ble ambisjonene også her redusert kraftig og målet satt til 1.700 kroner per årsverk. I 2017 er målet å få inn 14.000 kroner per årsverk fra EU.

— Vi er tilbake på sporet når det gjelder å få forskningsmidler fra Norges Forskningsråd (NFR) og EU, med drahjelp fra AFI og NOVA og bedre styring av søknadsprosessene, sier Larsen (bildet over).

— Det er klart at innlemmelsen av AFI og NOVA gjør at vi kjøper oss litt tid. På flere områder overgår vi oss selv nå, sier Larsen og peker på: Andelen faglig ansatte med førstekompetanse har økt, forskergruppene jobber bra, og antall publikasjonspoeng per faglig årsverk har økt. 

— Vi er i godt driv på flere av resultatparametrene, og ser at medisinen begynner å virke, men vi har fortsatt en stor jobb foran oss, blant annet når det gjelder rekruttering, sier han.

Bekymret for omdømmet

Et annet område som vurderes som risikofylt i forhold til ikke å nå mål og ambisjoner handler om samfunnsretta virksomhet - blant annet omdømmet til høgskolen.  

For at høgskolen skal utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv er det avgjørende at den bidrags- og oppdragsfinansiert virksomheten styrkes og at inntektene øker, heter det i styrepapirene.

Videre pekes det på at innlemmelsen Av AFI og NOVA på HiOA har bidratt til å øke disse inntektene,  men det er en utfordring å styrke samhandlingen med arbeidslivet for høgskolen samlet sett, heter det.

Lite framtidsretta

Omdømmeundersøkelsen som ble gjennomført av høgskolen våren 2014 ga en relativt knusende og nedslående dom overfor HiOA når det gjelder omdømme og kjennskap, både i befolkningen, hos virksomheter i Oslo og Akershus og også egne tilsatte og studenter:

Les også: Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA

«Høgskolen oppfattes i liten grad å være fremtidsrettet og nyskapende og vi er lite synlige i samfunnsdebatten. Det stilles spørsmål ved vår posisjon som ledende forskningsmiljø innen våre fagfelt og våre evner til å se muligheter. Mest sårbart er omdømmet i gruppen beslutningstakere», heter det i styrepapirene.

Høy uttelling på bidrags- og oppdragsfiniansiert aktivitet (BOA-aktivitet) indikerer hvordan arbeidslivet vurderer en institusjons kvalitet og relevans og dermed hvor attraktiv den er som samarbeidspartner. Høgskolen nådde ikke sine egne mål her i 2013 og hadde gjennomgående svakere resultater enn snittet av statlige høgskoler. I planen pekes det også på at HiOA er mindre synlig i media og samfunnsdebatten enn det høgskolens størrelse skulle tilsi, og det listes opp forslag til flere tiltak for å bøte på dette. 

Prioriterte tiltak i planperioden:

• Omdømmeundersøkelse – årlig måling og oppfølging av resultater
• Program for fremragende forskningsformidling med oppstart høsten 2014 videreføres i 2015
• Videreutvikle Råd for samarbeid med arbeidslivet
• Arrangere kurs i forskningsformidling
• Etablere «Kunnskapskonferansen» som fast årlig møteplass for utdannings- og forskningspolitiske debatter
• Etablere prosjekt for innovasjon og entreprenørskap for å styrke arbeidslivstilknytningen i FOU-aktivitetene
• Nedsette et utvalg til å utrede hvordan HiOA bør videreutvikle bidrags- og oppdragsaktiviteten
• Legge til rette for videreutvikling av Khrono som en innovativ medieplattform, nyhetskanal og arena for meningsutveksling med relevans for HiOA og universitets- og høgskolesektoren.

Høgskolens styre skal behandle langtidsplan og budsjett på møtet sitt 18.desember. Alle styrepapirene finner du her.