22. juli

Støttegruppen etter 22. juli etterlyser katastroferegister for terrorofre

Jan Christian Vestre og Tonje Brenna befant seg begge på Utøya for elleve år siden. De har tatt med seg 22. juli i inn i rollene som statsråder.

Kjersti Stenseng, Tonje Brenna, Jan Christian Vestre og Anniken Huitfeldt under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 11 år terrorangrepet 22.juli 2011.
Publisert

— På en måte blir det stadig fjernere og lenger unna, men på en annen måte er det jo alltid i bevisstheten. Det er ikke mange dager jeg ikke tenker på Utøya i en eller annen forstand, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

Den regntunge dagen for elleve år siden befant han seg på Utøya som AUF-er, 24 år gammel. Det gjorde også daværende AUF-generalsekretær Tonje Brenna, som da var 23 år gammel. Hun har hatt en lang rekke Ap-verv og er i dag kunnskapsminister.

— Det er jo fint for meg selv å vite at du kan bli utsatt for dét, men likevel klare å kare deg tilbake og få jobb som statsråd noen år etterpå, sier Brenna til NTB.

Da de to befant seg på Slottsplassen i høst da Jonas Gahr Støres regjering ble presentert, gikk det mange tanker gjennom hodet, forklarer Vestre.

— Jeg tror både jeg og Tonje kjente det da vi kom ut på Slottsplassen. Da var det mange ansikter som blafret gjennom hodet. Jeg tenkte at «nå er det vi som står her, men det kunne jo like gjerne vært han og henne eller han eller henne og så videre». Og det er jo selvfølgelig veldig spesielt for den generasjonen, sier Vestre.

Mange av vennene sliter fortsatt

Vestre forklarer at det i dag går fint i hverdagen, selv om det tok ham mange år å slutte å reagere på høye lyder eller å lete etter nærmeste nødutgang i et lokale.

— Jeg er glad at dét er forbi for min del, men jeg vet jo at det er mange av vennene våre som fortsatt sliter med det, og det synes jeg er vondt å vite, sier han.

For hans egen del var det viktig å raskt komme i gang med arbeidet med å gjenreise Utøya, hvor han var styreleder i fire år.

— Det ga mening å bidra til at Utøya igjen ble alt det som terroristen ikke ville at det skulle være. Og så var det selvfølgelig andre som reagerte annerledes og som hadde behov for mer distanse, så det er jo veldig forskjellig, sier han.

— Jeg har beholdt engasjementet, som egentlig bare har blitt sterkere etter hvert som årene har gått – så det var veldig fint å komme tilbake til politikken igjen, sier Vestre.

— Viktige erfaringer i regjeringen

Brenna sier at hun ofte tenker på 22. juli, og at det har preget henne både som menneske og politiker. Det hun har med seg i bagasjen, har blitt viktig i arbeidet som statsråd.

— Jeg tror jeg tenker mer på beredskap. For eksempel i jobben som kunnskapsminister tenker jeg at alle barn skal trives på skolen, og at det er en viktig del av å bygge et samfunn. Det er en dimensjon ekstra som er med i alt jeg gjør, forklarer hun.

I regjeringen er det også flere statssekretærer som overlevde terroren for elleve år siden. Statsminister Jonas Gahr Støre sier det er viktig å ha med seg disse erfaringene i regjeringen.

— Tonje Brenna og Jan Christian Vestre er først og fremst fremragende politikere og statsråder, men de har også med seg en historie som det er viktig at er til stede i norsk politikk, sier Støre til NTB.

— De har en erfaring, pågangsmot og ambisjon for det vi skal få til i en Ap-ledet regjering som skal få til mer rettferdighet og løft i utdannings- og næringspolitikken. Det at de i tillegg har med seg denne brutale erfaringen var viktig for meg fordi dette er en del av en generasjon som skal være med å ta ansvar i Norge i mange år framover, sier Støre.

Blomsterhavet i Rosenkrantzgate i Oslo hvor to personer ble drept og flere såret natt til lørdag 25. juni.

— For dårlig oppfølging

Lisbeth Røyneland, leder av Støttegruppen etter 22. juli, mener oppfølgingen av de berørte etter Oslo-skytingen er for dårlig, slik den også var etter terrorangrepene for 11 år siden.

Traumeforsker Marianne Skogbrott Birkeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) mener det er avgjørende at alle berørte etter Oslo-skytingen får tilbud om oppfølging.

— Problemet er at vi vet ikke hvem som var i området. Da får vi ikke spurt dem om det er noe de har behov for, sier hun til NRK.

De foreslår et katastroferegister hvor man tar i bruk stedsbasert teknologi, som mobildata, å sende ut informasjon til alle berørte i Oslo den natten. Datatilsynet ser ikke på det som en god løsning, da teleoperatørene har taushetsplikt.

— For å behandle personopplysninger, i dette tilfellet telefonnummer, trenger man grunnlag i hjemmel. Det er vanskelig å se for seg at en kan anonymisere personopplysningene i et slikt tilfelle, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, som selv var på Utøya for 11 år siden, sier til kanalen at regjeringen likevel vil vurdere å opprette et slikt katastroferegister.

©NTB

Powered by Labrador CMS