Frank Aleksander Bræin er barenhagelærerstudent og leder i Pedgogstudentene på Høgskolen i Oslo og Akershus og etterlyser bedre kvalitet på barnehaglærerutdanningen.
Frank Aleksander Bræin er barenhagelærerstudent og leder i Pedgogstudentene på Høgskolen i Oslo og Akershus og etterlyser bedre kvalitet på barnehaglærerutdanningen.

Millionunderskudd rammer barnehagelærer-utdanning

Studentene reagerer, ledelsen beklager og forskere mener utdanningen er overflatisk. Barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus er i et økonomisk uføre og må kutte drastisk.

Publisert   Sist oppdatert

Det økonomiske underskuddet ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vokst de siste årene og vil ved utgangen av 2015 ligge et sted mellom 17 og 24 millioner kroner. Fakultetsledelsen beklager situasjonen, studentene er både skuffet og forbannet mens forskere ved samme institutt mener at barnehagelærerutdanningen er for enkel og overflatisk. 

Professor og forsker Leif Hernes ved barnehagelærerinstituttet viser til funn i et større forskningsprosjekt ved HiOA at kvaliteten på tilbudet for små barn i barnehagene er dårligere enn man tidligere har trodd. Forskerne har undersøkt og sammenlignet kvaliteten i 206 barnehagegrupper i Norge.

Gode barnehager for Norge (GoBaN), er sammen med Blikk for barn (BfB), de to største forskningsprosjektene innen barnehagefeltet noensinne i Norge, skriver utdanningsnytt.no.

Ikke så bra som vi tror

— Barnehagetilbudet til barn under 3 år er ikke så godt som vi trodde på forhånd. Undersøkelsen viser at barnehagesektoren står ovenfor flere utfordringer for å bedre barnehagetilbudet til de minste barna, sier forsker og første-amanuensis Elisabeth Bjørnestad ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA.

I dag er barnehagelærer-utdanningen for enkel og overflatisk.

Leif Hernes
Professor, Barnehagelærer-utdanningen, HiOA

Vi skal inn i barnehagene når vi er ferdige, og jo dårligere tilbud vi får i utdanningsløpet jo dårligere blir tilbudet i barnehagen.

Frank Aleksander Bræin
Leder, Pedagogstudentene, HiOA

Vi har nettopp begynt opprydnings-arbeidet, så det er litt tidlig å komme med en entydig
forklaring.

Knut Patrick Hanevik
Dekan, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, HiOA

Hun er en av forskerne i Gode barnehager for Norge (GoBaN).

— Det må bli et større fokus på småbarnspedagogikk. Kunnskapen om de minste må ansvarliggjøres både i utdanningsinstitusjonene og på politisk nivå, understreker forsker og professor Leif Hernes ved barnehagelærerutdanningen på HiOA, overfor utdanningsnytt.no.

Han mener noen av dem som jobber i barnehagen må ha spesialkompetanse på de minste barna. I 1980 var 3,7 prosent av barnehagebarna under 3 år. I 2015 er tallet 35 prosent.

— Innholdet i barnehagen er viktig, men nedprioritert. Det å ha pedagoger som kan noe om et fagfelt som for eksempel musikk er viktig. I dag er barnehagelærerutdanningen for enkel og overflatisk. Ansatte i barnehagen bør ha spesialkunnskap både når det gjelder målgruppen så vel som innhold. Det handler om å ha en kompetanse, mener Hernes.

Arbeidsgruppe med tiltak

Institutt for barnehagelærerutdanning tilhører Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og dekan Knut Patrick Hanevik forteller at det er opparbeidet et regnskapsført merforbruk ved instituttet på ca 17 mill som vil øke etter regnskapsavslutning for 2015.

— Prognosen har vært ca. 24 mill, men foreløpige tall for 2015 tyder på at det blir noe mindre. Etter at tidligere iverksatte tiltak ikke har hatt tilsiktet virkning satte vi ned en arbeidsgruppe tidligere i høst som har tatt tak i utfordringene, sier Hanevik.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Færre fordypningsemner

— En konsekvens er færre tilbud i fordypningsfag for studentene dine?

— Både ja og nei. For det første vil jeg gjerne presisere at vi har slått fast som grunnprinsipp at ingen fast tilsatte skal miste jobben sin når vi nå prøver å snu den økonomiske situasjonen. For det andre prøver vi å skåne studentene mest mulig, forklarer Hanevik.

— Men studentene har fått redusert tilbud?

— Det har de, og det skyldes dels den økonomiske situasjonen, men det er ikke hele forklaringen. Det handler også om en balansering mellom deltid- og heltidstilbudet og at studentene er tatt opp på ulike studier Men uansett er effekten klar: En del studenter har fått mindre å velge mellom i siste året, svarer dekanen.

Plan for balanse

Knut Patrick Hanevik,  beklager situasjonen, men mener det er viktig at instituttet klarer å komme ajour økonomisk, og at det ikke kan være sånn at de andre instituttene på fakultetet skal subsidiere det uføret barnehagelærerutdanningen har havnet i.

— Vi lager en plan slik at instituttet får litt tid til å komme i balanse. Målet er at dette skal være oppnådd i 2018, sier Hanevik.

Skuffede studenter

Leder i Pedagogstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Frank Aleksander Bræin, sier at studentene ved barnehagelærerutdanningen både er skuffet og forbannet over situasjonen. 

— Vi etterlyser kvalitet i utdanningen studentene blir tilbudt. At deltids- og heltidsstudenter får forskjellig fordypning, er veldig uheldig, sier Bræin. Han viser til hvordan politikere og andre stadig snakker om hvor viktig det er med kvalitet i barnehagene. 

— Vi skal inn i barnehagene når vi er ferdige, og jo dårligere tilbud vi får i utdanningsløpet jo dårligere blir tilbudet i barnehagen, sier han. 

Områdene til valg av fordypningsemner tredje år er kuttet fra åtte til to. 

— Er det andre områder dere merker er utfordrende også?

— Ja, særlig når det gjelder praksis, sier Bræin som er tredjeårsstudent på deltid.

Praksis uten veiledning og krav

— I rammeplanen for utdanningen heter det at man skal ha progresjon i utdanningsløpet. Tredjeårsstudentene på deltid har vært ute i praksis nå og det er ikke blitt stilt noen andre krav til oss en at vi skal være tilstede, forteller han. Andre forteller at praksis har foregått uten veiledning.

— Det er ikke stilt de kravene som rammeplanen sier skal stilles til praksis, sier han og stiller spørsmål ved at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) nettopp har godkjent kvalitetssikringssystemet til høgskolen.

— Dette er vi skeptiske til. Hva er det de ser på? Jeg etterlyser at de skal se på kvaliteten på barnehagelærerutdanningen, sier Bræin.  

— Vi har jobbet med å sette oss inn i forskriftene og reglene og vi spør også hvor det er blitt av studentmedvirkningen. Særlig når det gjelder spørsmålene om endringer på fordypningsemner har studentmedvirkning vært helt fraværende, sier studentlederen.

— De har bestemt alt over hodene på oss. 

Fikk ikke bedre finansiering

— Hvorfor har instituttet et så stort underskudd, dekan Hanevik?

— Vi har nettopp begynt opprydningsarbeidet, så det er litt tidlig å komme med en entydig forklaring, men: Utdanningen ble lagt om høsten 2013, fra førskolelærerutdanningen til dagens barnehagelærerutdanning. Da var det en klar forventning at finansieringen for utdanningen skulle bli bedret, slik det skjedde da grunnskolelærerutdanningen ble lagt om, forklarer Hanevik, og legger til:

— Dessverre skjedde ikke dette. Samtidig tok en del prosjekter med god finansiering instituttet var inne i slutt. Vi har heldigvis en klar øking av tilsatte med førstestillingskompetanse, men økonomisk får det konsekvenser. Dette er noen forklaringer som vi må analysere bedre, sier han.

Ikke bare på HiOA de sliter

Økonomiske utfordringer ved å utdanne barnehagelærere er ikke HiOA de eneste som sliter med.

I sitt innspill til tiltak utenfor rammen fra Dronning Mauds Minne (en privat utdanner av barnehagelærere, red. anm.) skriver institusjonen blant annet:

«Den nye barnehagelærerutdanningen er en radikal og krevende lærerutdanningsreform. Det er store utfordringer knyttet til den nye strukturen. Til tross for begrenset økonomisk handlingsrom opplever høgskolen likevel å ha skapt en utdanning av høy kvalitet som stadig er under utvikling og konsolidering.»

Hanevik forteller at at det ikke bare var HiOA, men at alle landets utdannere av barnehagelærere forventet et hopp i finansiering og kategori da utdanningen ble lagt om.

— Det kan hende vi tok konsekvensen for sent innover oss av at denne utdanningen er dårligere finansiert enn grunnskolelærerutdanningen. Samtidig er praksisen minst like dyr og krevende, sier Hanevik.

Han mener likevel det ikke må herske tvil om at dette instituttet som alle de andre har krav på seg til å gå i økonomisk balanse, og at regelen må være at man rydder opp i egne underskudd.

Misfornøyde deltidsstudenter

Heidi Grymyr er barnehagelærerstudent på deltid på HiOA og var tillitsvalgt for studentene i fjor. I Khronos kommentarfelt har hun kritisert manglende prioritering av barnehagelærerutdanningen hos ledelsen ved høgskolen. Hun skriver blant annet:

«Før HiOAs ledelse viser en endring i ivaretakelse av kvalitet, eksempelvis på barnehagelærerutdanningen, virker det uforsvarlig å arbeide for at HiOA skal få universitetsstatus. (…) Dette er rett og slett provoserende når vi som deltidsstudenter ser hvordan kvaliteten i vår utdanning rammes, det gjøres kutt i undervisningen, undervisere blir oppsagt, man velger minimumsløsninger (sist i praksis) og fordypningsporteføljen raseres. HiOA har et samfunnsansvar om å ivareta en undervisningskvalitet i profesjonsutdanningene. Det er der kvalitetsløftet bør settes inn - nå har HiOAs ledelse ett fokus: ønsket om å bli universitet», skriver hun. I flere grundige innlegg trekker hun fram at deltidsstudentene nå kun sitter igjen med en minimumsløsning med småbarnspedagogikk og ledelse av utefag som fordypningsportefølje for eksempel og at praksis gjennomføres uten veiledning. Heltidsstudentene har ikke tilbud om småbarnspedagogikk i det hele tatt. 

Les innleggene under saken: HiOA fikk godkjent på kvalitet fra NOKUT

— HiOA driver ikke kryssfinansiering

Bjørn Smestad jobber ikke på barnehgelærerutdanningen, men er studieleder på grunnskolelærerutdannigen og også representant i høgskolestyret.

Overfor Grymyr forklarer han at kommentarfeltet i Khrono at HiOA og fakultetet har valgt en modell der man ikke kryssfinansierer mellom utdanningene. Det betyr at dyre utdanninger må finansiere seg selv, selv om ikke staten bidrar slik man hadde ønsket:

«Jeg kan legge til til slutt at situasjonen ved barnehagelærerutdanningene illustrerer behovet for å opprettholde andelen av den samlede HiOA-bevilgning som overføres videre til fakultetene (og deretter instituttene). I budsjettprosesser sentralt ser man ofte de store behovene for store, strategiske satsninger som skal styres fra sentralt hold, mens man ute på instituttene ser at reduserte bevilgninger får direkte konsekvenser for den undervisning og veiledning studentene sitter igjen med.»

Ungene blir hardest rammet

Studentleder Frank Aleksander Bræin hos Pedagogstudentene oppsummer at det er én part som kommer til å lide aller mest: 

— Det er ungene i barnehagene som blir hardest rammet av alt dette til sjuende og sist, sier han. 

Instituttleder ved barnehagelærerutdanningen er i langtidspermisjon fram til august 2016 og høgskolen har nettopp lyst ut et vikariat til stillingen. Permisjonen har ingenting med situasjonen ved instituttet å gjøre.