Tips til bruk av «storstipendet»

I disse dager tikker i overkant av 20.000 kroner inn på flere studentkontoer landet rundt.

Hensikten bak den femsifrede utbetalingen er å hjelpe studenter i gang med semesterstart, til innkjøp av pensum og skoleutstyr. Men for flere er det ikke like enkelt å bruke «storstipendet» fornuftig.

— En god måte å sørge for at du får mest mulig ut av den første utbetalingen på, er å se hvor mye du har til overs etter at du har kjøpt bøker, og så lage et budsjett, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.

Ekspertrådene

Reitan jobber til daglig i Nordea. I tillegg driver hun en blogg hvor hun gir tips til hvordan folk kan forbedre sin privatøkonomi. Hun har flere råd til studenter som lever av en mager konto, og som ønsker å få det meste ut av storstipendet.

— Det første du bør gjøre så snart pengene kommer inn på konto er å flytte dem over på en konto du ikke har et kort til, sier hun.

Reitan understreker at pengene brenner i lomma, og at det bedre å kun ha en sum som skal holde til et månedsforbruk eller et ukesforbruk tilgjengelig på kontoen med kort, og la resten stå uberørt.

— Man kan også lage seg en regningskonto, hvor pengene går til husleie, strøm og lignende. På denne måten sikrer man seg at regningene blir betalt, fortsetter hun.

Det er også flere tiltak du kan gjøre for å sørge for at storstipendet ikke forsvinner like fort.

— Noe av det første du bør gjøre er å gå inn i nettbanken din og skaffe deg en oversikt over hva du har brukt penger på de siste seks til tolv månedene. På denne måten kan du enkelt eliminere unødvendige utgifter, og storstipendet vil vare lenger, sier Reitan.

Kutt i mat og bo billig

Reitan sier et budsjett er et godt utgangspunkt for å gjøre deg bevisst hva du har av økonomiske midler.

— Med et budsjett blir du klar over hva ditt daglige forbruker tåler, sier hun.

Det kan også hjelpe deg å finne forbruksområder hvor det er mulig å kutte utgiftene.

— For eksempel bruker nordmenn generelt mye penger på mat. Dette kan være en post hvor man kan kutte en del. Man kan også vurdere å ta mindre offentlig transport, eller kanskje flytte til et billigere sted lenger utenfor bykjernen, sier hun.

Les også: 2200 studenter skal ha jukset med stipendet

Ønsker å spare pengene

Jenny Berntsen og Eline Brun studerer begge fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De sier begge de ønsker å spare det meste de får av storstipendet.

— Det blir nok en ekstra pils på byen, men planen er å bruke pengene jeg nettopp har fått til sparing, forteller Berntsen (bildet under).

Brun nikker, og sier at hun tror pengene først og fremst kommer til å gå til husleie og pensumbøker.

— Jeg pleier å sette dem over på en annen konto, så jeg ikke ender opp med å bruke alt for mye av det. Jeg tror terskelen for å bruke av storstipendet er høyere hvis man må overføre pengene til en brukskonto, så det hjelper på forbruket, sier Brun (bildet under), og legger til:

— Jeg forsøker å ikke tenke så mye på de pengene. Jeg har dem på den andre kontoen og forsøker å ikke bruke dem.

De to studentene bekrefter allikevel at ikke alle er like heldige med sparingen av pengene fra Lånekassen.

— Noen stikker for eksempel på feire ved begynnelsen av semesteret, og er blakke etter to uker, sier Berntsen.

Rett fra Lånekassen til bolig

Mens de to fysioterapistudentene forsøker å bruke så lite av storstipendet som mulig, har lærerstudent ved HiOA Ingrid Valø en annen tilnærming.

— Jeg bor hjemme hos mamma og pappa, og sparer alle pengene til bolig. De går rett inn på en egen sparekonto.

Valø forteller at ettersom hun bor hjemme, og ikke har like mange utgifter som andre studenter, kan hun ta seg andre friheter med støtten fra Lånekassen. Men hun har allikevel sparetips til andre studenter som sliter med å nå endene til å møtes mot slutten av måneden.

— Jeg tror et smart triks er å oppgi en sparekonto til Lånekassen, slik at pengene som kommer inn hver måned går rett til sparing. Så tar man heller ut etter forbruk, sier hun.

Les også: Kjøpte bolig med studielånet

Pass på om du studerer utenlands

I motsetning til andre studenter, vil de som tar hele eller deler at semesteret i utlandet få utbetalt alt av basisstøtte for hele semesteret ved studiestart.

Det kan også by på utfordringer.

— Også de som får hele studiestøtten sin med en gang gbør følge tipsene over. Betal alle nødvendige utgifter og se hva du har til overs, og lag et budsjett, sier Reitan.

Hun understreker at det fremdeles er viktig å få pengene vekk fra brukskontoen så fort som mulig.

— I tillegg kan det være en god idé å sjekke kursen i det landet man skal studere i, så man ikke går på en smell, spesielt fordi kursen er så lav, fortsetter hun.

Hun sier det kan være enkelt å la seg lure av andre studenter som har vært på samme steder tidligere, og forteller at alt er billig og man lever som konger.

— Slik kursen er nå er det ikke sikkert dette fremdeles er tilfellet, så gjør grundige undersøkelser og se hva det koster å leve i det landet du skal til. Kanskje du får tid til å spare litt ekstra før avreise om det er behov for det.

Les også: Får mer stipend med dysleksi

Skaff de gode vanene tidlig

Reitan påpeker at hun mener studenter i Norge i dag får for lite penger av Lånekassen, men at det ser ut som det er lysere utsikter for fremtiden.

— Nå går jo politikerne inn for 11 måneders studiestøtte, så det er en positiv utvikling. Sånn som det er nå er det nok enkelt for mange studenter å begynne å ty til skumle løsninger, som for eksempel dyre kreditter, for å få endene til å møtes, som kredittkort.

Forbrukerøkonomen sier kreditt kan føre deg ned i en spiral det kan være vanskelig å komme ut av.

— Det siste du vil er å starte voksenlivet på minussiden. Mange av de økonomiske valgene man tar i studietiden kan få store konsekvenser i etterkant.

Og Reitan mener det er flere positive sider ved å lage et budsjett i studietiden enn bare å ha kontroll over utgiftene.

— Det er veldig få nordmenn som lager budsjett i dag, rett og slett fordi mange har så god råd. Men de vanene man skaffer seg i studietiden tar man gjerne med inn i voksenlivet, og budsjett kan dermed gi deg et forsprang, rent økonomisk sett, avslutter hun.